Redigerer Kiribati (avsnitt)

== Historie ==
De første menneskene som slo seg ned på øya kom sannsynligvis på begynnelsen av [[1200-tallet]]. De første europeerne var trolig fra [[Spania]], og kom på slutten av [[1500-tallet]], og begynnelsen av [[1600-tallet]]. Man antar at skipene som ankom Kiribati drev med hvalfangst, slaveri og handel. [[James Cook]] kalte en av øyene for Christmas Island ettersom han landet der den 24. desember 1777. Elleve år etter kom kapteinene Thomas Gilbert og [[John Marshall (kaptein)|John Marshall]] til øygruppen. 

På [[1800-tallet]] ble noen av øyene brukt som base for å fange og drepe [[hval]]. Men antall hval ble etter hvert sterkt redusert, og etter noen år ble det ikke lenger aktuelt å drive hvalfangst fra disse øyene. Det kom deretter to bølger av misjonærer. I 1850 kom den første bølgen med misjonærer, fra [[American Board of Commissioners for Foreign Missions]] til øya, og [[kristendom]] ble etablert. Den andre bølgen var katolsk, fra «Kongregasjonen for Jesu og Marias hellige hjerter» (må ikke forveksles med [[picpuspatrene]]), og kom i 1888.<ref>[http://www.kiribatitourism.gov.ki/index.php/aboutkiribati/history History] Kiribati Tourism</ref> 

I 1892 ble Kiribati et britisk protektorat, og i 1900 begynte gruvedrift av [[fosfat]] på øya [[Banaba]], som ble annektert av [[Storbritannia]]. I 1916 ble øya slått sammen med [[Tuvalu|Elliceøyene]] til Gilbert and Ellice Island protectorate. Engelskmennene igangsatte forflytning av mennesker basert på antatt overbefolkning og en tørkeperiode, og flere ble forflyttet til [[Salomonøyene]].<ref>[http://www.britannica.com/EBchecked/topic/319111/Kiribati Kiribati] – Encyclopædia Britannica</ref> Konflikter mellom stammer og katolikker og protestanter kan også ha vært med på britenes argumenter for forflytning.

Under [[den andre verdenskrig]] var Kiribati okkupert av [[Japan]]. Slaget ved Sør-Tarawa ble et av de blodigste sjøslagene i andre verdenskrig, og et hardt slag for Japan. Etter andre verdenskrig brukte [[USA]] og Storbritannia Kiribati og øyene rundt til å prøvesprenge kjernefysiske våpen. Storbritannia sprengte sin aller første [[hydrogenbombe]] på disse øyene i [[1957]]. Kort tid etter begynte Storbritannia å utforske mulighetene for selvstendighet for Gilbert og Ellice. I 1975 skilte Ellice seg fra protektoratet, og i 1977 ble landet uavhengig som Tuvalu.<ref>[http://www.state.gov/r/pa/ei/bgn/1836.htm Background note: Kiribati] – USAs utenriksdepartements hjemmeside</ref>

[[Fil:KiribatiParliamentHouse.jpg|høyre|mini|Kiribatis parlamentsbygning]]
Kiribati ble selvstendig 12. juli 1979. Stemmerett ble øyeblikkelig innført, og den første presidenten (''beretitenti'') ble Ieremaia Tabai, som ble valgt som 29-åring. Tabai satt i sine tre perioder og gikk deretter av i 1991. Hans etterfølger, Teburoro Tito, ble valgt, og gjenvalgt to ganger. Imidlertid ble han veltet av [[mistillitsvotum]] etter ett år i sin nye presidentperiode, og han var dermed utelukket fra å bli gjenvalgt, ettersom han hadde blitt valgt tre ganger.

I mars 2015 ble landet ramma av høye bølger skapt av [[syklonen Pam]]. På [[Tamana]] og [[Arorae]] ble boliger ødelagt og på [[Tarawa]] og [[Onotoa]] ble vegfyllinger skadet.<ref>[http://reliefweb.int/sites/reliefweb.int/files/resources/OCHA_VUT_TCPam_Sitrep7_20150321.pdf ''Vanuatu: Tropical Cyclone Pam Situation Report No. 7 (as of 21 March 2015)''], United Nations Office for the Coordination of Humanitarian Affairs (OCHA). Lest 23. mars 2015.</ref>