Redigerer Kirgisistan (avsnitt)

== Næringsliv ==

Til tross for støtte fra betydelige vestlige givere, inkludert det [[det internasjonale pengefondet|internasjonale pengefondet]] (IMF), [[Verdensbanken]] og [[Asias utviklingsbank]], har den kirgisiske republikken hatt økonomiske vanskeligheter etter at den ble uavhengig. Til å begynne med var dette et resultat av at den sovjetiske handelsblokkens sammenbrudd førte til tapte markeder og hindret republikkens overgang til fri markedsøkonomi. Regjeringen har redusert utgiftene, fjernet prissubsidier og innført formuesskatt. Jevnt over gikk regjeringen inn for overgangen til [[markedsøkonomi]]. Gjennom økonomisk stabilisering og reformer, forsøker regjeringen å etablere en jevn og langvarig vekst. Reformer førte til Republikken Kirgisistans opptak i [[Verdens handelsorganisasjon]] (WTO) [[20. desember]] [[1998]].

Kirgisistans økonomi ble alvorlig påvirket av [[Sovjetunionen]]s kollaps og tapet av dets enorme marked. I 1990 gikk rundt 98&nbsp;% av kirgisisk eksport til andre deler av Sovjet. Dette førte til at nasjonens økonomiske resultat tidlig i 1990-årene var dårligere enn noen andre tidligere Sovjet-republikker – med unntak av krigsherjede [[Armenia]], [[Aserbajdsjan]] og [[Tadsjikistan]] – idet fabrikker og statlige gårder kollapset i fraværet av deres tradisjonelle markeder. Mens det økonomiske resultatet har blitt kraftig forbedret i de siste årene, særlig siden 1998, forblir det vanskelig å sikre store nok årlige omsetninger og et sosialt sikkerhetsnett.

[[Landbruk]] er en viktig sektor av økonomien i Kirgisistan. I de tidlige 1990-årene stod den private landbrukssektoren for mellom en tredjedel og halvparten av enkelte avlinger. I 2002 står landbruk for 35,6&nbsp;% av BNP og rundt halvparten av landets arbeidsstokk. Den kirgisiske republikken er fjellrik og egnet for husdyrhold, som også er den største landbruksaktiviteten. De viktigste avlingene er [[hveteslekten|hvete]], [[sukkerrør]], [[potet]]er, [[bomull]], [[tobakk]], [[grønnsak]]er og [[frukt]]. [[Ull (tekstil)|Ull]], [[kjøtt]] og [[melkeprodukt]]er er også viktige varer.

Foredling av landbruksprodukter er nøkkelkomponenten i den industrielle økonomien og den mest attraktive sektoren for utenlandske investorer. Republikken er rik på mineraler, men har ubetydelige petroleums- og naturgassreserver. Den importerer bensin og gass. Blant mineralene er det betydelige forekomster av [[kull]], [[gull]], [[uran]], [[antimon]] og andre sjeldne metaller. [[Metallurgi]] er en viktig industri, og regjeringen håper å tiltrekke utenlandske investorer innen dette feltet. Regjeringen har aktivt oppfordret til utenlandsk engasjement for å hente ut og behandle gull. Kirgisistans enorme vannressurser og fjellrike terreng gjør at landet kan produsere og eksportere store mengder [[vannkraft]].

De grunnleggende eksportartiklene er metaller og mineraler, ullprodukter og andre landbruksprodukter, elektrisk [[energi]] og enkelte byggvarer. Importen består av [[petroleum]] og [[naturgass]], [[metall]]er, kjemikalier, de fleste maskiner, [[treverk]] og [[papir]]produkter, noen matvarer og noen byggematerialer. Landets viktigste handelspartnere er [[Tyskland]], [[Russland]], [[Kina]] og nabolandene [[Kasakhstan]] og [[Usbekistan]].

{| class="wikitable"
! Økonomiske nøkkeltall
! Verdi
! % av BNP
! År, kilde
|-
| BNP
| 2,7 mrd US$
|
| 2006, ''Verdensbanken''
|-
| BNP (vekst) (Verdensbanken)
| 2,70 % 
| 
| 2006, ''UNDP''
|-
| Konsumpriser
| 3,0 % 
| 
| 2004, ''UNDP''
|-
| Arbeidsløshet
| 13,0 %
|
| 2004, ''UN Statistics'' (unstats.un.org)
|-
| Handelsbalanse
| -0,46 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Betalingsbalanse
| -0,23 mrd US$ 
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Utviklingshjelp
| 0,23 mrd US$
| 
| 2005, ''UNDP''
|-
| Emigrantoverføringer
| 0,77 mrd US$
| 28,0 %
| 2006, ''IFAD'' / Inter-American Development Bank (NY Times 1.des 2007)
|-
| BNP per innb
| 464 US$
| 
| 2005, ''UNDP''
|}