Redigerer Kinas kommunistparti (avsnitt)

=== Demokratisk sentralisme ===
==== Teori ====
{{Further|Demokratisk sentralisme}}
{{Quote box
| quote = «Minoriteten adlyder flertallet; partimedlemmer har full frihet til å diskutere og kritisere før vedtak blir truffet; etter vedtak må alle gjennomføre vedtaket i organisasjonen uansett personlig synspunkt; den underordnede må gjennomføre de vedtak og direktiver fra den overordnede; om de har ulike oppfatninger om vedtak og direktiver fra overordne, kan man presentere sine synspunkter til sin overordnede, men de må likevel iverksette disse vedtak og direktiver før den overordnede endrer dem.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The minority obeys the majority; party members have complete freedom to discuss and criticize before any issue is decided; after it is decided, everyone must implement the decision of the organization no matter what their view; the subordinate must implement the resolutions and directives of the superior; if they have different views about the resolutions and directives of the superior, they may present their views to the superior, but they must still implement these resolutions and directives before they are changed by the superior."|group="note"}}| source = — KKPs offisielle definisjon av demokratisk sentralisme.{{sfn|Angle|2005|p=525}}
| align = right
| width = 25em
| bgcolor = ivory
}}
KKPs organisatoriske liv er basert på demokratisk sentralisme, et styringssystem basert på to prinsipper: [[demokrati]] (vanligvis oppfattet synonymt med «sosialistisk demokrati» og «indre-partidemokrati») og [[sentralisme]].<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> Partiet har blitt organisert på grunnlag av demokratisk sentralisme siden den 5. nasjonalkongressen ble avholdt i 1927.<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> Partiets grunnlov sier at «Partiet er et integrert organ organisert under sitt program og grunnlov og på grunnlag av demokratisk sentralisme».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The Party is an integral body organized under its program and constitution and on the basis of democratic centralism".|group="note"}}<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> 

Mao mente at den demokratiske sentralismen kjennetegnes av «å være demokratisk og sentralisert, med de to tilsynelatende motsetningene demokrati og sentralisering forenet i en bestemt form.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "at once democratic and centralized, with the two seeming opposites of democracy and centralization united in a definite form."|group="note"}}<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> Videre argumenterte Mao for at dette systemets overlegenhet lå i dens interne motsetninger, mellom demokrati og sentralisme, [[frihet]] og [[disiplin]].<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> KKPs offisielle standpunkt er at «demokrati er partiets livslinje, sosialismens livslinje».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "democracy is the lifeline of the Party, the lifeline of socialism".|group="note"}}<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> For at dette demokratiet skal fungere må det finnes rom for sentralisering.<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> KKP hevdet at demokrati uansett form trenger sentralisme fordi sentralisme ifølge KKP sikrer orden.<ref name="DemocraticcentralismQiushi" /> Ifølge Mao kan begrepet defineres slik: «sentralisert på grunnlag av demokrati og demokrati under sentralisert veiledning. Dette er det eneste systemet som kan gi et fullstendig uttrykk for demokrati med all makt fastholdt i [[Den Nasjonale Folkekongress|folkekongressene på alle nivåer]], fullmakter som befinner seg i folks kongresser på alle nivåer, og samtidig garantere for at sentralisert administrasjon av styringsmakter på alle styringsnivåer utøver sentralisert styring av alle de saker som folkekongressene har betrodd dem på tilsvarende nivå og beskytte alt som er avgjørende for folkets demokratiske liv».{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "centralized on the basis of democracy and democratic under centralized guidance. This is the only system that can give full expression to democracy with full powers vested in the [[Den Nasjonale Folkekongress|people's congresses]] at all levels and, at the same time, guarantee centralized administration with the governments at each level exercising centralized management of all the affairs entrusted to them by the people's congresses at the corresponding level and safeguarding whatever is essential to the democratic life of the people".|group="note"}}<ref name="DemocraticcentralismQiushi">{{Kilde www | url = http://english.qstheory.cn/politics/201311/t20131113_290377.htm | tittel = Democratic Centralism: The Core Mechanism in China’s Political System | forfatter = Chuanzi, Wang | dato = 1. oktober 2013 | besøksdato = 21. desember 2018 | utgiver = [[Sentralkomiteen til Kinas kommunistparti]] | avis = [[Qiushi]] | arkiv-dato = 2020-11-12 | arkiv-url = https://web.archive.org/web/20201112012222/http://english.qstheory.cn/politics/201311/t20131113_290377.htm | url-status=død }}</ref> Sentralisme betyr i KKP blant annet at valg på lavere nivå må godkjennes av nivået over, for å sikre en sentralisering av makt i partiets øvre organer.<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=Kinas kommunistparti|oppslagsverk=Store norske leksikon|url=http://snl.no/Kinas_kommunistparti|besøksdato=2019-01-11|etternavn=Garberg|fornavn=Bjørn|dato=2018-12-05|språk=no}}</ref>

====Flerkandidat valg====
Under Mao tok ikke flerkandidat valg sted innad i KKP.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Første flerkandidat valg tok sted på [[12. Nasjonalkongressen til Kinas Kommunistparti|KKPs 12. nasjonalkongress]] i 1982.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Kongressdelegater fikk lov til å fjerne, legge til og erstatte navn på partiledelsens nominasjonsliste.{{sfn|Lin|2004|p=271}} [[13. Nasjonalkongressen til Kinas kommunistparti|KKPs 13. nasjonalkongress]] (avholdt i 1987) endret igjen på valgsystemet.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Den nye reglen sa at det må være 5 prosent flere kandidater enn plasser på sentralkomiteen.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Samfunnsforsker Gang Ling skriver om reformene at «Den marginale forskjellen i antall kandidater og seter, i tillegg til partiets kontroll over nominasjonsprosessen, har vesentlig begrenset velgernes valgfrihet og vetorett, men den hindrer likevel de mest mislikte kandidatene til å bli valgt til sentralkomiteen.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The marginal difference in number between candidates and seats, plus the Party’s control of the nomination process, has significantly limited the voters’ free choice and veto power, but it nevertheless prevents the most disliked nominees from being elected to the Central Committee."|group="note"}}{{sfn|Lin|2004|p=271}} Dette valgsystemet varte til den [[16. Nasjonalkongress til Kinas Kommunistparti|KKPs 16. nasjonalkongress]] i 2002.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Under den [[15. Nasjonalkongress til Kinas kommunistparti|KKPs 15. nasjonalkongress]] i 1997 prøvde partiledelsen å mobilisere kongressdelegatene til å stemme på visse kandidater.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Kongressdelegatene reagerte med å stemme ned flere av partiledelsens prefererte kandidater i protest.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Før den 16. nasjonalkongress konsulterte partiledelslen med 32,200 partiledere på distriktsnivå og over for å korte ned den nye nominasjonslisten fra 514 kandidater til 375.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Nominasjonslisten ble fattet gjennom et vedtak av Politbyråets stående komité.{{sfn|Lin|2004|p=271}} Kongressdelegatene fikk velge mellom 208 kandidater til 198 faste plasser og 167 kandidater til 158 kandidatplasser i den [[16. sentralkomité til Kinas kommunistparti|16. sentralkomité]].{{sfn|Lin|2004|p=271}}

Valgsystemet er mer omfattende i de lavere organisatoriske enhetene.{{sfn|Lin|2004|p=272}} For eksempel, flere partiavdelinger i landsbygden tar i bruk [[Todelt stemmestystem|det todelte stemmesystemet]].{{sfn|Lin|2004|p=272}} I dette systemet anbefaler ordinære landsbygdsbeboere (som ikke trenger å være partimedlemmer) på kandidater ved å stemme på dem gjennom hemmelig valg.{{sfn|Lin|2004|p=272}} Landsbygdas partikomité nominerer da de som ble stemt på.{{sfn|Lin|2004|p=272}} I den andre fasen velger partimedlemmene i landsbygda ut ifra nominasjonslisten ny partisekretær og partikomiteens sammensetning.{{sfn|Lin|2004|p=272}} Lin hevder at «Betydningen av det todelte stemmesystemet er å hindre de mest mislikte kandidatene å bli valgt, men systemet kan ikke garantere for at de som bli valgte er de mest populære kandidatene hos partimedlemmene eller vanlige landsbyboere, siden offisielle kandidater bestemmes av den overordnende partikomiteen. Med andre ord har landsbyboere en form for veto, men ikke en omfattende stemmemakt.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "The significance of the two-ballot system is to prevent those most disliked from being elected, but the system cannot guarantee that those elected are the most liked by Party members or ordinary villagers, since official candidates are determined by township Party committees. In other words, villagers have a certain veto power, but not comprehensive voting power."|group="note"}}{{sfn|Lin|2004|p=272}} Partiet har videre eksperimentert med slike løsninger.{{sfn|Lin|2004|p=272}} For eksempel, i etterkant av partiets 16. nasjonalkongress innførte man en årlig forsamling i Yaan By, Sichuan-provinsen.{{sfn|Lin|2004|p=272}} Delegatene til denne forsamlingen ble utnevnt av ordinære partimedlemmer i Yaan by og måtte ikke bli godkjent av det overordnende organisatoriske leddet.{{sfn|Lin|2004|p=272}} 82 prosent av delegatene var selv-nominerte.{{sfn|Lin|2004|p=272}} Gjennom hemmelig valg ble den lokale partisekretæren avsatt og ble erstattet av et ordinært partimedlem.{{sfn|Lin|2004|p=272}}

Disse reformene er likevel begrenset grunnet KKPs forståelse av demokratisk sentralisme.{{sfn|Lin|2004|p=273}} For eksempel, selv om partigrunnloven sier at partisekretærer uansett organisatorisk nivå blir valgt av deres respektive partikongress fortsetter partiledelsen med å utnevne partisekretærer.{{sfn|Lin|2004|p=274}} Ifølge Lin er partiet kritisk til maktspredning og holder på ideen om et maktsenter.{{sfn|Lin|2004|p=273}} Dette svekker horisontale kontroll- og balansemekanismer innad i partiet.{{sfn|Lin|2004|p=273}} KKP stiller seg også skeptisk til reformene iverksatt av [[Vietnams kommunistparti]] (VKP).{{sfn|Cheng|2011|p=401}} VKP har blant annet styrket makten til sentralkomiteen, og gitt individuelle sentralkomitémedlemmer muligheten til å stille spørsmål om arbeidet til Politbyrået, Sekretariat og Den sentrale disiplin inspeksjonskomiteen.{{sfn|Cheng|2011|p=401}} Videre, under [[10. nasjonalkongressen til Vietnams kommunistparti|VKPs 10. nasjonalkongress]] i 2006 stilte to kandidater til å bli partiets [[Generalsekretær av Kinas kommunistparti|generalsekretær]].{{sfn|Cheng|2011|p=401}} [[Nông Đức Mạnh]] ble valgt som VKPs generalsekretar og taperen [[Nguyễn Minh Triết]] ble utnevnt som landets president.{{sfn|Cheng|2011|p=401}} Flere KKP teorikere og politikere har argumentert for at KKP bør lære av VKP.{{sfn|Cheng|2011|p=401}} Partiledelsen har imøtegått dette med en kombinasjon av kritikk og sensur.{{sfn|Cheng|2011|p=401}} Til tross for sine likheter virker det ikke som om KKP vil la seg inspirere av VKPs tolkning av demokratisk sentralisme.<ref>{{Kilde www |url = https://www.economist.com/asia/2017/12/19/the-communist-parties-of-china-and-vietnam-do-not-get-on |tittel= The Communist Parties of China and Vietnam do not get on |forfatter= | dato= 19. desember 2017 | besøksdato = 12. januar 2019 | utgiver = | avis = [[The Economist]] }}</ref>

====Demokrati, disiplin, frihet og sentralisme====
[[Fil:2017-10-19 习近平与胡锦涛握手.jpg|miniatyr|Bildet av partiets 19. nasjonalkongress. I bildet ser man Xi Jinping (midten) sammen med tidligere partiledere Hu Jintao (venstre) og Jiang Zemin (høyre). Demokratisk sentralisme tildeler partiledelsen mye makt over resten av partiapparatet.]]
KKP definerer disiplin som «å etterfølge vedtak og bestemmelser fattet av partiets utøvende organer».<ref name="DemocraticcentralismQiushi"/> Det motsatte av disiplin er frihet.<ref name="DemocraticcentralismQiushi"/> Partiet mener at disse to begrepene er motstridende, men blir likevel forenlige med hverandre om man praktiserer demokratisk sentralisme.<ref name="DemocraticcentralismQiushi"/> Ifølge samfunnsforsker Taru Salmenkari fra [[Helsingfors universitet]] mener KKP at «Overdreven bruk av enten demokrati eller sentralisme er skadelig: enten avliver den folkelig deltakelse eller avviser den disiplin i jakten på et felles mål.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Excessive use of either democracy or centralism is harmful: either it blocks popular input or rejects discipline in the pursuit of common aims."|group="note"}}{{sfn|Salmenkari|2006|p=124}} Partimedlemmer har demokratiske rettigheter så lenge de respekterer den sentraliserte orden og flertallets demokratiske rettigheter.{{sfn|Salmenkari|2006|p=139}} Demokrati betyr ikke evnen eller muligheten til å gjøre det man vil hevder KKP.{{sfn|Salmenkari|2006|p=139}} Mer dyptgripende blir det argumentert at demokrati ikke er synonymt med enten individets ønske eller folkets vilje.{{sfn|Salmenkari|2006|p=139}} Demokrati betyr da ifølge KKP at alle meninger skal lyttes på og respekteres, men kun at de beste ideene skal iverksettes sentralt.{{sfn|Salmenkari|2006|p=139}} Å iverksette feil ideer og meninger ville kunne svekke demokratiet blir det argumentert.{{sfn|Salmenkari|2006|p=139}}

Lenins intensjon med demokratisk sentralisme var, ifølge Taru Salmenkari, å «samle partiets kollektive visjon gjennom en prosess som tillot åpen diskusjon og flertallsvalg, samtidig som den sikret partiets aktiviteter ble innført av et samlet parti og at partiets beslutninger ble iverksatt disiplinert.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "His aim was to pool the collective wisdom of Party members through a process of open discussion and decision making by majority vote, arid also to guarantee the unity of the Party activities and the disciplined implementation of the Party decisions. In Western research, the term democratic centralism is often interpreted in this original Leninist sense only."|group="note"}}{{sfn|Salmenkari|2006|pp=268–269}} Vestlige forskere har som regel definert demokratisk sentralisme ut ifra Lenins egne skrifter.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}}

Demokratisk sentralisme i KKP blir brukt til å forklare demokratiske rettigheter, midler og oppførsel i likhet med liberale demokratier.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} For eksempel om en lov blir innført i et [[liberalt demokrati]] kan en borger formulere motsigelser, men må likevel følge loven som er vedtatt.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} Det samme gjelder i KKP der partimedlemmer har rett til å kritisere vedtak så lenge de følger dem.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} Formulert er begge systemene enig om at alle skal kunne uttrykke seg demokratisk, men iverksettelsen av vedtaket er universelt (må etterfølges av alle).{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}}
[[Fil:Front cover of Constitution of the Communist Party of China.jpg|miniatyr|venstre|Bildet av forsiden til [[Grunnloven til Kinas kommunistparti|KKPs grunnlov]]. Grunnloven sier at demokratisk sentralisme er partiets styringssystem.]]
Forskjellen mellom de to systemene kan forklares ut ifra partidisiplin.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} I et liberalt system med flere partier vil et parti som oftest kunne stille seg kritisk til regjeringen selv om andre velger å avstå.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} Det spiller heller ingen rolle om alle eller flere av partiene er styrt udemokratisk siden det statlige systemet er demokratisk.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} I ettpartistater som Kina fører for mye partidisiplin til undertrykkelse hevder Salmenarki.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} I slike stater blir derfor fungerende partidemokrati nødvendig for å ta i bruk demokratiske rettigheter innad og utenfor partiet.{{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} Dette forklarer nok hvorfor kinesiske samfunnsvitere vektlegger partidemokrati framfor statlig demokrati i forskning og diskusjoner. {{sfn|Salmenkari|2006|p=269}} Lenin hevdet at et [[fortroppsparti]] måtte være disiplinert for å kunne ta makt.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Det er et verktøy for å samle partiet.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Ifølge Salmenkari tyder mye på at det demokratiske elementet i demokratisk sentralisme blir svekket når leninistiske partier besitter makt.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Etableringen av både parti- og statsbyråkratier kan sies å ha svekket KKPs interne bunn-topp kommunikasjonslinje.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}}

Salmenkari skriver at «for å vurdere om partidisiplin er i samsvar med demokrati i ettpartisystemer må man anslå hvor absolutt, hvor inkluderende, og hvordan partidisiplinen praktiseres.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': "Therefore, to evaluate whether party discipline conforms to democracy in one-party systems, one must estimate how absolute, how inclusive, and how direct the discipline is."|group="note"}}{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Amerikanske samfunnsforskere [[Carol Lee Hamrin]] og [[Suisheng Zhao]] hevder at partidisiplin oppfordrer til [[aktelse]] for partikadre med høyere status og lydighet uten tvil.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Videre nevner de at demokratisk sentralisme i KKP tillater ikke offentlig tvil av avgjørelser etter vedtak fattes, noe som knebler omfattende samfunnsdebatt.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Et underordningsforhold blir da skapt der partikadre med lavere status snakker veldig indirekte og forsiktig med sine overordnede.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Selv når demokrati fungerer hevder Hamrin og Zhao så begrenser sentralisme det mulige debattrommet.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Videre har ikke demokratisk sentralisme i KKP alltid vært tilknyttet begrepet [[ytringsfrihet]].{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}} Når demokratisk sentralisme blir beskrevet som en indre partikamp for å beskytte sannheten og organisatorisk enhet eller som [[kritikk og selvkritikk]] har vi å gjøre med ytringsfrihet i en mye mer begrenset form enn den vi finner i liberale demokratier.{{sfn|Salmenkari|2006|p=270}}

Siden Kina er en ettpartistat kan ikke KKP sikre sosial deltakelse og konsultasjon rundt sin politikk på samme måte som partier i et liberalt demokrati.{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}} Som et svar formulerte Mao [[masselinjen]].{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}} Den sier at partiet må konsultere med massene (folket), tolke deres forslag innenfor rammen av [[marxisme-leninisme]], og deretter iverksette massenes forslag.{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}} Både vestlige samfunnsforskere og kinesiske kommunister har understreket viktighet av masselinjen og dens betydning på partiets forhold med de styrte.{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}} Amerikanske samfunnsforsker [[John Wilson Lewis]] skrev at «uten en korrekt framgangsmåte for å håndtere kinesere utenfor partiet kan det hende at politiske beslutninger som ikke baserer seg på konkrete og virkelige omstendigheter blir vedtatt for å så bli virkningsløse.»{{refn|'''Opprinnelig sitat''': ""without a correct standard for dealing with nonparty Chinese, policy decisions may cease to be concrete and realistic and may
even become inoperative.""|group="note"}}{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}} Det bør derimot klargjøres at masselinjen sier at partiet skal sentralisert fatte beslutninger basert på konsultasjon med massene, noe som vil si at partiets ledelse bestemmer vedtakets innhold og utforming.{{sfn|Salmenkari|2006|p=271}}