Redigerer Kiberg (avsnitt)

=== Krig og partisanvirksomhet ===
{{se også|Partisaner i Finnmark}}
Bygda, som i alle år hadde hatt nær tilknytning til [[Russland]], kom utover sommeren 1940 under tyske og norske [[nasjonalsosialisme|nasjonalsosialisters]] særskilte oppsyn. Det ble derfor naturlig at folk reiste østover til den andre siden av [[Varangerfjorden]]. Det var kjent at i bygda [[Tsypnavolok]] på [[Fiskerhalvøya]] bodde det norske familier som snakket norsk og levde på gamlelandets minner, selv om de etter [[Den russiske revolusjon|revolusjonen]] ikke hadde hatt kontakt vestover. Mange kiberginger reiste over til Fiskerhalvøya; høsten 1940 gikk den siste båten. Deretter gikk transportene videre til [[Murmansk]]. De som var villige til å kjempe for [[Sovjetunionen]], ble sendt til Norge på [[spionasje]]oppdrag, mens kvinnene og barna havnet i brakkeleirer og på gårdsbruk.

I alt 45 mann tjenestegjorde i [[Den røde hær]]. De ble sendt tilbake til Norge for å samle inn opplysninger om tyskernes aktiviteter i Finnmark og rapportere disse til Murmansk. I alt 80 tyske lasteskip ble dermed senket av sovjeterne. Bare 18 av de 45 som lot seg verve, overlevde krigen. En av disse ble værende i Murmansk, de andre 17 flyttet tilbake til Kiberg, som ble kalt «Lille [[Moskva]]». Mange av de overlevende ble mistenkeliggjort og overvåket i [[den kalde krigen]]s Norge.<ref>https://www.nrk.no/arkiv/artikkel/partisanene-i-finnmark-1.6346141</ref>

I alt 26 personer fra Kiberg ble opplært til [[partisan]]oppdrag i Sovjetunionen. Av disse ble 15 mann drept.<ref name="KF"/>

I mars 1945 fikk kibergværingene reise tilbake. Mange ble av Sovjetunionen høyt dekorert for sin innsats under krigen, og godt ivaretatt av de sovjetiske myndighetene. Ved jubileene i 1965 og 1985 fikk flere krigsdeltakere nye påskjønnelser gjennom den sovjetiske [[ambassade]]n i Oslo. Derimot følte mange seg stemoderlig behandlet av norske myndigheter. Flere følte seg overvåket og forfulgt, og emigrerte til Sovjetunionen. Noen av disse opplevde å motta [[Deltagermedaljen]] i posten så sent som på 1970-tallet.

På Kibergneset ble det under krigen oppført et tysk marinekystfort, [[MAB 3./513 Kiberg]] som var operativt fra midten av 1942 til det ble evakuert sent i 1944.

Så sent som i 1968 foretok [[overvåkningspolitiet]] undersøkelser og avhør av tidligere partisaner i Kiberg. I alt 11 personer ble tatt med til Vardø for avhør.

Kiberg ble ikke brent under [[tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms]]. Dette fordi størstedelen av Varangerhalvøya var forlatt av tyske styrker da nedbrenningsordren kom.