Redigerer Kaupangen i Skiringssal (avsnitt)

== Nye undersøkelser på Kaupang ==
[[Fil:Redskaper fra Kaupang.jpg|thumb|Redskaper og avfall fra Kaupang. Bildet viser smeltedigler, [[Barre (metall)|barre]] av [[messing]], barre av [[bly]], blyklumper og støpeform i [[Kleberstein|kleber]]. Foto: [[Kulturhistorisk museum]].]]
Da Skre overtok ledelsen av Kaupang-undersøkelsen, gjorde han opp forskningsstatus. Siden Blindheims utgravninger 1950-73 var det gjort flere viktige undersøkelser av tidlige bydannelser i hele Norden, bl.a. i Ribe og Birka. Store mengder materiale var kommet til, mye var blitt publisert, og feltmetodene var blitt bedre utviklet. De problemstillinger som forskere arbeidet med rundt 2000 kunne ikke besvares ut fra Blindheims undersøkelser. Det ble klart at det var behov for nye undersøkelser i svartjordområdet på Kaupang.

Skre satte opp fem punkter som skulle belyses gjennom Kaupang-undersøkelsens utgravninger i svartjordområdet:
* Bosetningens karakter – fast eller sesongmessig
* Strukturen i bosetningen
* Bygningstyper
* Aktivitetsområder for forskjellig håndverk og andre gjøremål
* Datering av bosetningen og mulige variasjoner i aktiviteter over tid

=== Utgravning av bosetningsområdet ===
==== Registreringsfasen ====
Det er vanlig at man før selve utgravningen undersøker området som skal graves ut. Det gir seg selv at man så for seg et langt og komplisert feltarbeid, og la mye vekt på den innledende fasen. Arbeidet begynte med å gå over hele bosetningsområdet og lete etter løsfunn i overflaten av dyrket mark visuelt (såkalt field-walking), og med [[metalldetektor]]. I tillegg benyttet man også [[magnetometer]] for å finne anomalier i jordsmonnet. Dette viste seg problematisk siden deler av berggrunnen på stedet er naturlig magnetisk. Man brukte også [[georadar]] (Ground Penetrating Radar; GPR) og fant anomalier som kunne være menneskeskapte. For å sjekke dybden av jordsmonnet over undergrunnen ble det stukket systematisk med jordbor. Resultatene fra registreringsfasen ble brukt for å planlegge selve utgravningen.

==== Utgravningsfasen ====
Selve utgravningene begynte allerede i 1999, først med sjakting i forkant av anlegg av [[gang- og sykkelvei]] og vannledning. Dette som en ordinær forvaltningsgraving, men i regi av prosjektet.  Gravningene innenfor selve forskningsprosjektet gikk over tre feltsesonger fra 2000 til 2002. I 2003 ble det foretatt en begrenset undersøkelse i vikingtidens havneområde.

==== Funnene ====
Gjenstandsmaterialet avspeiler et vidt spekter av håndverk, handel og husholdningsavfall. Bevaringsforholdene for bein, gevir og metall var generelt dårlige. Likevel lar gjenstandsmaterialet seg sammenlikne med det som er kjent fra for eksempel [[Ribe]], [[Hedeby]] og [[Birka]]. Handel og håndverk lar seg etterspore gjennom hele Kaupangs levetid.

==== Bygningene ====
Det vanlige Kaupanghuset var relativt lite, med to par takbærende stolper, sentralt ildsted og jordgulv. Noen av bygningene har et adskilt rom i den ene enden. Inngangene er stort sett i gavlene, som vendte mot sjøen. Enkelte bygninger har slående likhet med hus som er funnet i den norrøne bosetningen i [[Dublin]]. Brønnene er bygd på forskjellig måte, med avstivning av flettverk, men også med [[laft]]et plank. Dette er noe av de aller tidligste eksemplene på lafting som er funnet i Norge. Bryggene var antakelig bygd av tømmer og plank. Det Blindheim tolket som steinbrygger var antakelig steinsatte gangveier over den leirete fjæra.

=== Konklusjon ===
Utgravningene bekrefter at Kaupang ble etablert rundt 800, på et område der det ikke var etablert bosetning fra tidligere. Bosetningsområdet strekker seg langs datidens strandlinje, som lå ca. 3,5 m over dagens. På det største var bosetningen 750 m lang og bredden varierte mellom 20 og 90 m. I alt dekket den ca. 54 da. De sentrale delene var organisert i parseller. De mer perifere var løsere organisert, og later til å ha hatt annen funksjon enn de sentrale. Kanskje var de i bruk bare periodevis eller i sesonger. De nordligste delene av området ble en gang i siste halvdel av 800-tallet, eller i begynnelsen av 900-tallet, lagt ut til gravplass.

Kaupang var i bruk fram til omkring 930. Da opphørte aktiviteten, tydeligvis ganske raskt, men det ser ut til å ha vært en viss virksomhet rundt 950-70-årene. Området vokste deretter til med skog. Mot slutten av [[middelalderen]] ble stedet for størsteparten dyrket opp.