Redigerer Kartago (avsnitt)

=== Opphavsmyte ===
Kartago ble grunnlagt en gang på 800-tallet f.Kr. på kysten av Nord-Afrika i hva som i dag er Tunisia. Byen begynte som en av flere fønikiske bosetninger i vestlige Middelhavet for å tilrettelegge handel fra byen [[Tyr]] på kysten av hva som nå er Libanon. De fleste fønikiske byer hadde færre enn 1000 innbyggere, men Kartago og noen få andre utviklet seg til store, selvforsørgende og uavhengige byer. Grunnleggelsen av Kartago har i antikke kilder blitt ulikt oppgitt som en gang mellom 1215 og 1234 f.Kr., men moderne undersøkelser har datert opprinnelsen til en gang mellom 846 og 813 f.Kr. Gresk-romerske kilder er enige om at det var tette forbindelser mellom Kartago og Tyr, knyttet sammen ved felles dyrkelse av guden [[Melqart]], «konge (MLK) av byen QRT)», og [[Diodorus Siculus]] hevdet at kartagerne sendte årlig en tidende av sine inntekter til Tyr.<ref>Quinn (2018), s. 113</ref> Det er mulig at Kartago i begynnelsen ble styrt av en guvernør fra Tyr, som grekerne identifiserte som en «konge». Når Kartago ble en uavhengig makt kan ikke bli fastsatt, men fønikisk innflytelse fra Asia minsket mens Kartago til sist befant seg som hovedstaden av et handelsimperium.

Forbindelsen mellom Kartago og Tyr er også framhevet ved dens opphavsmyte. [[Filistos]], en gresk historiker på Sicilia, skrev på første halvdel av 300-tallet f.Kr. at byen ble grunnlagt av Azoros og Karkhēdón før [[trojakrigen]]. Disse navnene er basert på henholdsvis Tyr og Kartago.<ref name="Quinn_114">Quinn (2018), s. 114</ref> På begynnelsen av 200-tallet f.Kr. fortalte en annen gresk historiker på Sicilia, [[Timaios fra Tauromenion]], en annen annen variant av opphavstradisjonen: Kong Pygmalion av Tyr drepte ektemannen til sin søster Elissa, og hun flyktet fra byen med en rekke borgere, først til Kypros, og deretter til Afrika, reiser som i henhold til Timaios ga henne epitetet D(e)ido, «vandreren». I nordlige Afrika grunnla hun byen Kartago, men nektet å giftet seg med den lokale høvdingen Hiarbas, og kastet seg isteden på et gravbål.<ref name="Quinn_114"/>

Den senere forfatteren [[Appian]] fra [[Alexandria]] hevdet at denne fortellingen var den som ble fortalt i Kartago: «Fønikerne grunnla Kartago i Afrika femti år før Troja ble erobret. Dets grunnleggere var enten Zorus og Karkhēdón, eller som romerne og kartagerne selv tror, [[Dido av Kartago|Dido]], en tyrisk kvinne, hvis ektemann Pygmalion, herskeren av Tyr, hadde myrdet og deretter skjult udåden.»<ref name="Quinn_114"/> Grunnfortellingen synes å ha en fønikisk opprinnelse, muligens også understøttet av at legenden ble fremmet på kartagiske mynter, en tetradrakme av sølv som ble preget på Sicilia rundt 320 f.Kr. har en avbildning av en kvinne med en frygisk tiara. Men andre aspekter synes å være av gresk opprinnelse, slik detaljene at Dido skaffet seg landet hvor Kartago ble grunnlagt ved å lure den lokale høvding til å selge seg det land som en oksehud kunne dekke. Hun skar oksehuden opp i strimler og strakte den rundt den høyden som ble kalt for Byrsa, hjertet i Kartago. Bursa er et gresk ord for hud/skinn.<ref name="Quinn_115">Quinn (2018), s. 115</ref>