Redigerer Karl den store (avsnitt)

==== Striden med Aquitaine ====
Etter hans far Odo var død allierte Hunald, hertug av Aquitaine fra 735 og til 745, seg med de frie Lombardia. Imidlertid hadde Odo tvetydig etterlatt Aquitaine mellom sin to sønner Hunald og Hatto i fellesskap. Sistnevnte, som var lojal til Frankerriket, gikk til krig mot broren for å bli enehersker. Han seiret, stakk øynene ut på broren og fengslet ham, men ble senere rammet av så stor anger og dårlig samvittighet at han gikk av og ble munk for sone sin synd. Denne fortellingen er fortalt i ''Annales Mettenses priores'' («De tidlig annaler til Metz»).<ref>Freeman, Edward Augustus (1904): [https://books.google.com/books?id=5HCIvgAACAAJ&pg=PA74 ''Western Europe in the Eighth Century & Onward: An Aftermath''], Macmillan and Company, s. 74.</ref> Hans sønn [[Waifar av Aquitaine|Waifar]] ble den neste hertugen og fornyet alliansen med Lombardia og hevdet samtidig at enhver tidligere avtale med Karl Martell ble opphevet ved sistnevntes død. Pipin betraktet Aquitaine som sin arv grunnet tidligere avtale og drev en destruktiv krig i ti år før Waifar endelig ble beseiret. Den unge Karl den store drev klappjakt på Waifar og fikk til sist fanget og henrettet ham i 768.<ref>Russell (1930), s. 88.</ref>

Pipin døde selv kort tid etter, den 24. september 768, men krigen i Aquitaine ble ikke avsluttet med deres død. Med Pipins død ble sønnen Karl hersker sammen med sin bror Karloman i fellesskap. Deres første store oppgave var et nytt opprør i Aquitaine og i Gascogne. Brødrene hadde ansvaret for Aquitaine i fellesskap.<ref name="McKitterick_53_64">McKitterick, Rosamond (1983): ''The Frankish Kingdoms under the Carolingians, 751–987''. London: Longman, s. 53, 64.</ref> Hunald II ble utropt som ny hertug i Aquitaine etter Waifars død, og han var muligens hans sønn. Han la krav på hertugdømmet som følge av Pipins død. Hunald ledet en hær så langt nord som til Angoulême. I henhold til sin biograf Einhard ba Karl sin bror om hjelp for å slå ned opprøret,<ref name="McKitterick_53_64"/> anmodet om et møte ved Moncontour og her nektet Karloman å delta eller avse soldater og reiste isteden til Burgund.<ref>Bachrach, Bernard (2013): ''Charlemagne's Early Campaigns (768–777): A Diplomatic and Military Analysis''. Leiden: Brill, s. 234.</ref> Karl samlet hæren og marsjerte til Bordeaux. Ved samløpet av elvene [[Dordogne]] og [[Garonne]], sistnevnte utgjorde grensen mellom Aquitaine og Gascogne, bygget han en festning som ble kjent som «den til frankerne», Franciacum, nå hetende [[Fronsac (Gironde)|Fronsac]]. Hunald rømte over Garonne og til hertug [[Lupus II av Gascogne]]. I møtet med Karls utsendinger ble Hunald utlevert i bytte for fred. Karl lot ham stenge inne i et kloster og ingenting mer er hørt om ham. Karl den store krysset deretter Garonne og med hæren som pressmiddel aksepterte han personlig Lupus’ formelle underkastelse direkte.<ref>Pfister, Christian (1911): [https://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Hunald,_Duke_of_Aquitaine «Hunald, Duke of Aquitaine»] i: ''Encyclopædia Britannica''. '''13''' (11. utg.), Cambridge University Press, s. 892.</ref>