Redigerer Karl Poppers filosofi (avsnitt)

== Politisk filosofi ==
{{utdypende|Det åpne samfunn}}
Poppers mest sentrale bidrag til den politiske filosofien var hans beskrivelse av [[det åpne samfunn]] som et [[humanisme|humanistisk]], [[pluralisme|pluralistisk]] og [[liberalisme|liberalt]] alternativ til [[totalitarisme]]n. Hans bok ''[[#ose|The Open Society and its Enemies'']] (1945) var «et forsvar for [[demokrati]]et, skrevet i en tid da demokratiet ikke hadde mange overbeviste tilhengere.»<ref>Popper ([[#zio|''Zukunft'']], s. 135)</ref> Det innovative ved Poppers fremstilling er at han ikke forsvarer demokratiet som et folkestyre, men fordi det er den eneste statsformen som tillater avsettelsen av udugelige ledere uten blodsutgytelse. Dermed viser også Poppers politiske filosofi seg som en anvendelse av hans kritiske rasjonalisme: Politikk bør ikke ta sikte på å skape det ''beste'' samfunnet, men å skape det ''mest forbederlige'' samfunnet;<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 8)</ref> det er viktigere at de politiske strukturene sikrer muligheten til å korrigere potensielle feil enn at de sikrer oppnåelsen av en eller annen samfunnsvisjon. En kritisk offentlig debatt er derfor bærebjelken i et åpent samfunn. Dette krever et pluralistisk meningsmangfold og toleranse overfor avvikende meninger.

Popper kritiserte begrepet «folkestyre» for å være populistisk og villedende. Han advarte mot «flertallets diktatur» og fremhevet viktigheten av minoritetsvern og [[maktdeling]] som minst like viktige demokratiske prinsipper som frie og rettferdige [[valg]].<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap.&nbsp;8; [[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;9 og 11 i den ty.&nbsp;utg.; [[#lqs|''Lesson'']], kap.&nbsp;9 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Statens viktigste oppgave er å garantere individenes [[frihet]]er (bl.a. [[tankefrihet|tanke-]], [[ytringsfrihet|ytrings-]], [[trykkefrihet|trykke-]], [[trosfrihet|tros-]], [[kunst]]nerisk og [[akademisk frihet]]) og å sikre et [[menneskeverd|verdig]] liv til alle ([[velferdsstat]]).<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;10 i den ty.&nbsp;utg.; [[#lqs|''Lesson'']], kap.&nbsp;8 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Dette innebærer på den ene siden at staten og dens ledere ikke må akkumulere for mye makt;<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 15)</ref> og på den andre siden at staten må begrense [[markedsøkonomi|markedskreftene]].<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap. 12 [9] og 15 [12] i den ty. [en.] utg.)</ref>

Poppers utgangspunkt var at mennesker er feilbarlige, og at selv de beste hensikter derfor kan få fatale følger. Denne enkle innsikten har flere viktige implikasjoner:
* All politisk aktivitet må være åpen for [[kritikk]], slik at svakheter og feil kan avdekkes ''før'' aktiviteten settes ut i livet.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 14)</ref>
* Man kan ikke rettferdiggjøre tilsidesettelsen av individuelle rettigheter ved å vise til en [[utopi]] – uansett hvor mye den lover.<ref>Popper ([[#sbw|''Suche'']], kap. 1)</ref>
* Samfunnet bør ikke endres gjennom [[revolusjon]]er, men ved skrittvise endringer (''piecemeal [social] engineering''), slik at man har muligheten til en kritisk evaluering av konsekvensene underveis<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap. 9)</ref> – fordi ethvert tiltak har utilsiktede bivirkninger, og fordi «det er svært vanskelig å lære av svært store feilgrep.»<ref>Popper ([[#poh|''Poverty'']], kap. 24)</ref>

Selv om demokratiet ifølge er den styreformen som best kan forsvare individuelle friheter, er den ikke stabil: Demokratiet må kontinuerlig forsvares mot maktkonsentrasjon og nedbryting innenfra så vel som trusler utenfra. Toleransen og ytringsfriheten er nemlig samtidig det åpne samfunnets akilleshæl, siden den kan utnyttes til å fremme totalitært tankegods og utopiske ideologier.<ref>Popper ([[#alp|''Leben'']], kap.&nbsp;10 i den ty.&nbsp;utg.; [[#lqs|''Lesson'']], kap.&nbsp;8 i den en.&nbsp;utg.)</ref> Popper beskrev dette som «[[toleransens paradoks]]»:

::«Dersom vi er uinnskrenket tolerante, selv mot dem som er intolerante, dersom vi ikke er beredt til å forsvare et tolerant samfunn mot de intolerantes angrep, så vil de tolerante bli tilintetgjort, og toleransen med dem. [...] Vi bør derfor i toleransens navn forbeholde oss retten til ikke å tolerere de intolerante.»<ref>Popper ([[#ose|''Open Society'']], kap. 7, note 4)</ref>