Redigerer Karl Marx (avsnitt)

== Doktor i filosofi, flytting til Trier (1841) ==
I 1841 promoverte Marx per post til doktor i filosofi ved [[Friedrich-Schiller-Universität Jena|universitetet i Jena]] med et arbeid som sammenlignet de greske filosofene [[Demokrit]]s og [[Epikur]]s naturfilosofier (''Differenz der demokritischen und epikureischen Naturphilosophie'').<ref>Doktoravhandlingen er trykket i «Marx-Engels-Werke» (MEW), Ergänzungsband I, s. 257-373</ref>

Et moment var å drøfte de to ateistiske filosofenes betydning for utviklingen av ateistisk filosofi; Marx mente at Epikur var den viktigere, fordi i hans system med sin atomteori var det rom for den fri vilje. At den fri vilje var viktig for Marx, reflekteres også av at han ved en senere korsvei forkastet [[Carl Vogt]]s (1815–1895) teorier som gikk ut på at mennesket og dets handlinger kunne tilbakeføres til komplekse [[biokjemi]]ske prosesser.

Selv om det økonomiske system Marx senere skulle utvikle hadde sterke [[determinisme|deterministiske]] trekk, er det altså ikke fullt så enkelt at Marx var gjennomført determinist.<ref>Zeitlin 1967. Banning skriver at Marx kan ha tenkt deterministisk, men ikke mekanistisk. Ifølge Wright (2006) kombinerer Marx en deterministisk teori om kapitalismens utvikling med en for det meste [[voluntarisme|voluntaristisk]] teori om fremveksten av alternativet. [Erik Olin Wright (2006).] [http://www.newleftreview.org/?page=article&view=2638 Compass points]. New Left Review 41. besøkt 21. november 2006.]</ref> Han var ingen [[monisme|monist]]. Selv om han utviklet en helstøpt [[materialisme]] la han aldri helt fra seg sin overbevisning om den fri viljes betydning eller sin avstandtagen til Vogts biologiske determinisme.

Grunnen til at han promoverte i [[Jena]], var at han var blitt advart om at hans rykte som unghegeliansk radikaler ikke ville gjøre ham godt i akademiske kretser i Berlin. Han dediserte doktorgradsoppgaven til sin forlovedes far, [[Ludwig von Westphalen|Johann Ludwig von Westphalen]] (1770–1842).

Som doktor regnet han med å få et professorat ganske raskt. Men den prøyssiske regjering så på ham som en ledende skikkelse blant de opposisjonelle venstrehegelianerne, og nektet ham – likesom Ludwig Feuerbach, Bruno Bauer og andre – noen videre akademisk løpebane. Marx reiste da til sin hjemby Trier.
[[Fil:Rheinische-zeitung.gif|thumb|''Rheinische Zeitung]]