Redigerer Karl Johan-kvartalet (avsnitt)

== Områdets tidlige historie ==

Området der Karl Johan-kvartalet ligger, var på begynnelsen av 1800-tallet «et stykke ute på landet» sett fra Christianias bymessige bebyggelse. Da unionskongen [[Karl III Johan|Karl Johan]] valgte ut ei tomt godt i utkanten av byen til [[Det kongelige slott|sitt norske slott]] (grunnstein 1825, ferdig 1848), blei det imidlertid nødvendig også å anlegge en representativ atkomst dit.

I 1826 blei det oppnevnt en egen komite for dette prosjektet med slottsarkitekt [[Hans Ditlev Linstow]] som sakkyndig. Komiteen vurderte flere alternativer, blant annet ei skrågate mot [[Akerselva]] og over til [[Gamlebyen (Oslo)|Gamlebyen]]. En endte imidlertid opp med ei gate i akse med Slottets midtparti. 28. oktober 1836 godkjente [[Stortinget]] planen, og året etter kom arbeidet i gang med det som den første tida hadde navna ''Drammensveien'' og ''Slotsveien''. I 1852, åtte år etter kongens død, fikk den så navnet ''Carl Johans Gade''.

I 1838 presenterte Linstow et storslagent forslag til utbygging av området. Det vi i dag kjenner som [[Abelhaugen]] og [[Nisseberget]], skulle nivelleres bort, og ny bebyggelse skulle anlegges langt opp mot Slottet. Rundt den da tenkte slottsplassen skulle det reises ei rekke offentlige bygg: Universitetet, [[Stortinget]], [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], et kunstmuseum og en teknisk skole. Lenger nedover gata tenkte Linstow seg boliger for byens øvre sjikt.

Linstows plan omfatta også kvartala nord for Karl Johans gate, og i denne inngikk ei diagonal gate i rett linje fra Slottet til [[Hammersborg]]. Planen hadde forbilder i barokkens storstilte slotts- og parkanlegg med den eneveldige kongens residens i sentrum og gater strålende ut i alle retninger, slik at slottet demonstrativt beherska omgivelsene. Men i første omgang var det bare den korte strekninga fra Slottsparken til [[Pilestredet (Oslo)|Pilestredet]] som under navnet ''Ny Slotsgade'' blei stukket ut i 1841 over den store ''Ruuseløkken'' og løkka ''Vendom'', som allerede var innkjøpt av staten i forbindelse med slottsanlegget. Strekninga videre nord for Pilestredet måtte vente – der var grunnen privat. Diagonalgata var tenkt å ende i et [[fondmotiv]] på Hammersborg, kanskje ei kirke.

Kong [[Oscar I]] var gift med dronning [[Josefine|Josephine av Leuchtenberg]] (de Beauharnais), som var [[katolikk]]. Hun engasjerte seg for å få reist ei katolsk kirke i Christiania, den første etter [[reformasjonen]]. Hammersborg blei valgt til tomt, høyt og dominerende i bybildet – og for enden av Ny Slotsgade. Dermed ville den forbinde kongens slott med dronningas kirke, og hun ville kunne nyte synet av «si» kirke fra slottsbalkongen. Da kirka stod ferdig i 1856 etter tegninger av arkitekt [[Wilhelm von Hanno]], fikk den navn etter [[Olav den hellige]]. Tre år seinere lagde stadskonduktør [[Georg Andreas Bull]] reguleringsplanen for [[Meyerløkka]], hvor en forlengelse av Linstows diagonalgate inngikk. Men han måtte brekke gatelinja og siktlinja mellom slott og kirke ved Pilestredet for å få den siste strekninga til å peke rett mot kirketårnet. [[St. Olav domkirke (Oslo)|St. Olav kirke]] fikk så i 1864 gi navn både til gata og til stjerneplassen som var midtpunktet i Bulls reguleringplan.<ref>Lars Roede: «Stjerneplassen», i ''Byminner'' nr. 1, 2010, side 12–27.</ref>

Ei diagonalgate sørover kan ha vært påtenkt av Linstow, men blei ikke tegna inn på planen hans. Ideen å skape ei siktlinje mellom [[middelalderen]]s og det nye Norges kongeslott blei første gang lansert i 1935 av arkitektene [[Ove Bang]] og [[Johan Ellefsen (arkitekt)|Johan Ellefsen]] som et privat reguleringsforslag. Den blei realisert ved reguleringa av [[Pipervika]] i forbindelse med bygginga av [[Oslo rådhus|Rådhuset]] – og fikk navnet [[Haakon VIIs gate (Oslo)|Haakon VIIs gate]].<ref>Ulf Grønvold m.fl.: ''Det store løftet'', Oslo kommune / Aschehoug, Oslo 2000, side 155–156.</ref>

Linstow forutsatte altså bygninger på begge sider av Karl Johans gate. Det kvartalet som er hovedtema for denne artikkelen, var i planen delt i to ved at dagens [[Tordenskiolds gate (Oslo)|Tordenskiolds gate]] fortsatte videre fra der den i dag stopper i [[Stortingsgata (Oslo)|Stortingsgata]].<ref>Spor etter denne reguleringa fantes lenge ved at det var kjøreatkomst inn fra Kristian IVs gate (omtrent der Det Norske Teatrets inngang er i dag) og til Handelsstandens bakbygning  (Karl Johans gate 37). I 1890-åra blei det også etablert et selskap, AS Carl-Johan-Passagen, med mål å etablere ei butikkgate gjennom kvartalet.</ref>