Redigerer Kapp Verde (avsnitt)

=== Uavhengighet fra Portugal ===
I perioden [[1910]]&ndash;[[1925|25]] hadde Portugal 40 forskjellige regjeringer samt 18 revolusjoner og kuppforsøk, og i [[1926]] skjedde det siste av en lang rekke militærkupp i Portugal. Landet fikk et høyrevridd [[diktatur]] som så på koloniene som et middel for å øke landets velstand, og at disse måtte utvikles i Portugals og portugisernes interesse. Gjentatt hungersnød, høy arbeidsløshet og fattigdom og de portugisiske styresmaktenes manglende evne til å løse problemene medførte økt motstand mot kolonimakten i befolkningen.

Men Portugals diktator [[António de Oliveira Salazar]] ville ikke gi slipp på koloniene så lett som [[Storbritannia|britene]] og [[Frankrike|franskmennene]] hadde gjort. Etter andre verdenskrig fortsatte Portugal å beholde koloniene, fra 1951 omtalt som oversjøiske territorier. De fleste afrikanske kolonier oppnådde uavhengighet i perioden [[1957]]&ndash;[[1964|64]], men ikke de portugisiske.

[[Det afrikanske partiet for Guinea-Bissau og Kapp Verdes uavhengighet]] (Partido Africano da Independência da Guiné e Cabo Verde – PAIGC) ble stiftet i 1956 av [[Amílcar Cabral]]. Etter tre års forberedelser var de klare med sin første aksjon, som markerte starten på en 13 år lang frigjøringskrig for Kapp Verde og portugisiske Guineas uavhengighet. Det skjedde [[3. april]] [[1959]] i forbindelse med streiken i Pijuguitihavnen i [[Port of Bissau]] i portugisisk Guinea.

Frigjøringskrigen skulle vise seg å bli den lengste av de afrikanske frigjøringskrigene. Kolonipolitiet (P.I.D.E) slo ned på streiken og åpnet ild mot de streikende havnearbeiderne. 50 personer omkom. {{formatnum:10000}} [[Sovjetunionen|sovjetiske]] og {{formatnum:35000}} portugisiske deltok i frigjøringskrigen.

I april 1974 ble fascistregimet i Portugal avsatt i et militærkupp. Det nye regimet overførte makten til en overgangsregjering, og i 1975 fikk republikken Kapp Verde full uavhengighet med [[Aristides Pereira]] fra PAICV som president. Pereira lovet å lede en [[demokrati]]sk og [[Sosialisme|sosialistisk]] nasjon da han ble valgt til president, men forverret i stedet landets økonomiske situasjon og forfulgte dissidenter av regimet. Kapp Verde ble omgjort til en [[ettpartistat]], og landet inngikk allianser med land som [[Folkerepublikken Kina]] og [[Libya]]. Ettpartistyret varte til 1990.

Kapp Verde oppnådde sin uavhengighet delvis på grunn av bestrebelsene til PAIGC og på grunn av [[nellikrevolusjonen]] i Portugal.