Redigerer Kapabilitetsledelse i næringslivet (avsnitt)

== Kapabilitetsledelse og virksomhetsarkitektur ==
Kapabilitetsbasert planlegging hadde lenge vært forankret innen forsvarssektoren i USA, Storbritannia, Australia og Canada før den ble tatt med i versjon 9 av [[The Open Group Architecture Framework|Open Group Architecture Framework]] (TOGAF).<ref>{{Kilde www|url=http://pubs.opengroup.org/architecture/togaf9-doc/arch/chap32.html#tag_32_02|tittel=Capability-Based Planning Paradigm|besøksdato=18. januar 2017|forlag=[[The Open Group]]}}</ref>

Kapabilitetsledelse har de siste årene blitt en populær underdisiplin eller metode for [[virksomhetsarkitektur]]. Virksomhetsarkitektur søker å bygge en stringent (konsis, logisk, følgeriktig) modell av en virksomhet som identifiserer komponentene og deres forhold med det formål å planlegge utviklingen av virksomheten. Et [[kapabilitetsledelse]]-perspektiv, slik som Leonard sin modell eller Teeces sin teori om dynamiske kapabiliteter, antyder at et firma best kan sees på som en samling kapabiliteter som har en sammensetning fra og konfigurasjon bestående av firmaets materielle og immaterielle eiendeler. I denne visningen utvikler firmaet og dets portefølje av kapabilteter seg i respons til (oppfattede) krav i forretningsmiljøet. En virksomhet kan bestå av ett eller flere firma, eller deler av firma (eller andre typer organisasjoner) og deres innbyrdes relasjoner, og kan derfor beskrives (modelleres) på samme måte.

I IBM Enterprise Architecture Method er "enterprise capabilities neighborhood" et segment av den generelle beskrivelsen eller modellen for virksomhetarkitektur som "fanger den strategiske intensjonen til virksomheten", og skal danne en bro fra organisasjonens strategi til de arkitektoniske byggesteinene som muliggjør og realiserer strategien.<ref>{{Kilde bok|tittel=Coherency Management – Architecting the Enterprise for Alignment, Agility and Assurance|etternavn=Collins|fornavn=F.C.|etternavn2=De Meo|fornavn2=P.|dato=2011|utgiver=AuthorHouse|isbn=978-1-4389-9606-6|redaktør-etternavn=Doucet|kapittel=Realizing the Business Value of Enterprise Architecture through Architecture Building Blocks}}</ref> Ifølge IBM sin metode for virksomhetsarkitektur er både virksomhetens kapabiliteter og forretningsarkitektur teknologiuavhengige. Det er ikke tydelig hvordan dette synet kan rasjonaliseres og gjøres sammenhengende med Leonard-modellen eller Teece-teorien som i motsetning plasserer et teknologiimplementert system i sentrum for en kapabilitet. Collins og De Meo hevder videre at for at virksomhetsarkitekturen (beskrivelsen) skal fokusere på å levere den rette planen for en virksomhet, så må den være basert på en detaljert forståelse av virksomhetenskapabilitetene som virksomheten har bestemt at den trenger. Collins og De Meos sine virksomhetskapabiliteter kan dermed identifiseres med  Leonard sine kjernekapabiliteter. IBM sin metode for virksomhetsarkitektur definerer et strategisk kapabilitetsnettverk (SCN) som beskriver "de strategiske kapabilitetene og tilhørende muliggjørere for en virksomhet, deres innbyrdes forhold og deres kombinerte roller og betydning i [...] verdinettverket til en forretning. Et strategisk kapabilitetsnettverk er derfor en modelleringsteknikk og en [[Nettverksteori|nettverksanalyse]]-metode som uttrykker både Leonard-modellen kjerne-, supplerende og muliggjørende kapabiliteter, Hamel og Prahalad sin forestilling om kjernekompetanser, og (gitt virksomhetsarkitekturen sin tidsdimensjon av virksomhetutvikling) dynamisk kapabilitetsteori.