Redigerer Kampene langs Randsfjorden, i Ådalen og Valdres (avsnitt)

==Kampene ved Tonsåsen==
[[Fil:Tonsåsen_mot_Fjellsbygda_(1880-1890).jpg|right|thumb|Tonsåsen med utsyn mot Nord-Etnedal. Fjellsbygda oppe til venstre på bergkanten, Bruflat ligger nederst i den skarpe dalen som skjærer ned midt i bildet, Tonsåsplatået ligger til høyre innover fra bergkanten. {{byline|Axel Lindahl|1880&ndash;1890}}]]
Oberst Østbye mente de tyske styrkene var på 200&ndash;300 mann ved Høljarasta. Han besluttet derfor å gjennomføre et angrep på styrkene. Landvernsbataljonen av IR 6 var nå på Tonsåsen og major Haneborg Hansen foreslo at han skulle prøve å ta tilbake stillingene ved Høljarasta om natten. Natt til 25. april rykket bataljonen frem med et fortroppskompani og støtte på tyske styrker. De tyske styrkene var langt sterkere enn brigaden hadde antatt og landvernsbataljonen trakk seg tilbake gjennom stillingene til II. bataljon i IR 9. Senere gikk de tyske styrkene til angrep mot denne bataljonen støttet av fly og artilleri, men kom ingen vei.

Under fremrykkingen mot Tonsåsen sendes det ut to kompanier, ett på hver flanke. De som går mot nord langs østsiden av [[Etna]] støter på skibataljonen. Det ene av de to kompaniene går i stilling ved [[Robøle]] for å stoppe videre fremrykking oppover Etnedal. Det andre kompaniet går mot vest og går i stilling vest for [[Bruflat]]. Nå har de tyske styrkene kontroll over veidelet i Bruflat.

[[Fil:Tonsåsen sanatorium (1880-1890).jpg|right|thumb|Veikrysset ved Tonsåsen sanatorium. Veien fortsetter opp mot høyre og over Tonsåsplatået. Tilbake og til høyre går veien mot Høljarast, veien til venstre går til Leirskogen og Bagn. {{byline|Axel Lindahl|1880&ndash;1890}}]]
Ytterligere ett flankekompani, 3. kompani fra IR 236, går mot sør og over [[Leirskogen]]. Dette er noe usikkert om dette skal oppnå kontakt med bataljonen som står fast ved stillingene sør for Bagn ved Islandsmoen eller om det skal bryte inn i flanken til styrkene som står på Tonsåsen. Ved Milevatnet driver de vekk en sikringsstyrke, og går deretter på enda en sikringsstyrke ledet av Alf Vatle fra 7. kompani i IR 9 som har befestet veikrysset. Fordi det skulle være vaktavløsning, er det to lag fremme ved veikrysset. I tillegg blir styrken forsterket med ytterligere ett lag fra sikringsstyrken ved Milevatnet. Det kommer til ildstrid på bare 25 meters avstand mellom disse tre vaktlagene og det fremrykkende tyske kompaniet i [[kampen ved Breidablikk]]. Etter kort tid kommer kaptein Elias Haukeland med hele kompaniet og en intens kamp bryter løs. Ingen av kompaniene har noen mulighet til å få unnsettelse fra noen av sine egne styrker. Det ender med at det tyske kompaniet blir nedkjempet, og 26 tyske soldater blir tatt til fange. Resten er døde, såret eller drevet på flukt tilbake over Leirskogen.

26. april avløser landvernsbataljonen II. bataljon i IR 9 som ligger i stillinger i området Tonsåsen &ndash; Stangstugu. Landvernsbataljonen får nå et av de kraftigste frontalangrepene i disse kampene. En bataljon støter inn i fronten på stillingene med støtte av artilleri og fly. Samtidig går et kompani støttet av stridsvogner til angrep i venstre flanke ved Stangstugu. Disse kommer fra området ved Bruflat. Landvernbataljonen trekker seg tilbake under strid gjennom II. bataljons stillinger ved [[Tonsvann]]. En fremskutt avdeling ligger ved Osseter. Kompaniet som ligger til høyre trekker seg bakover langs Valdresbanen til [[Bjørgo]]. Etter hvert blir hele bataljonen trukket unna fronten.

Et skikompani fra øvelsesavdelingen blir satt inn som støtte til II. bataljon i IR 9, sammen med kompani Brinch. Dette kompaniet har blitt reorganisert to ganger etter sammenstøt med de tyske styrkene. I tillegg får bataljonen ett kompani fra den oppløste skibataljonen. De blir satt inn som improvisert støtte ved flere anledninger. De tyske styrkene angrep nå stillingen ved Osseter. De bryter aldri inn i stillingen, men når artilleriet er innskutt blir stillingen oppgitt av de norske styrkene. Snart etter går de tyske styrkene løs på hovedstillingen mellom Tonsvann og Øyangen hvor det dannes et naturlig defilé. Tyske stridsvogner havner her i en utsatt stilling, to av dem blir ødelagt og angrepet blir deretter oppgitt.