Redigerer København (avsnitt)

=== Fra 1807 til første verdenskrig ===
[[Fil:KBH 1890-1900.jpg|thumb|Utsikt fra [[Børsen (København)|Børsen]] mot nord (1890–1900) over [[Slotsholmskanalen]]. I bakgrunnen sees fra venstre [[Helligåndskirken i København|Helligåndskirken]], [[Rundetårn]] og [[Trinitatis kirke (København)|Trinitatis kirke]], [[Kunsthallen Nikolaj|Sankt Nikolaj kirke]] (før spiret ble gjenoppført) og til høyre [[Holmens kirke]]. Til venstre sees bl.a. en sporvogn trukket av hester.<br />Håndkolorert [[fotografi]] opprinnelig i svart-hvitt, trykket som photochrom. {{Byline|[[Library of Congress]]}}]]
Gjenreisingen av privatboliger etter bombardementet i [[1807]] gikk raskere enn gjenoppføringen av kvarteret med Vor Frue kirke. Landet gikk [[Statsbankerotten (1813)|bankerott]] i 1813, og man hadde ikke råd til å gjenoppføre [[Københavns Universitet|Universitetet]], [[Metropolitanskolen]] eller Vor Frue kirke før et godt stykke inn på 1800-tallet. Vor Frue kirke ble en ren [[Klassisistisk arkitektur|klassisistisk]] bygning, tegnet av arkitekt [[C.F. Hansen]], og hans stil kom til å prege byen.

I løpet av 1820-årene kom det omsider fart på økonomien.<ref>«I byerne kunne nye driftige storfirmaer etablere sig fra sidst i 1820'erne ved hjælp af en kombination af låntagning og selvfinansiering.», fra [https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ «Krise, genopbygning og kulturel opblomstring»] {{Wayback|url=https://danmarkshistorien.dk/perioder/den-yngre-enevaelde-1784-1848/krise-genopbygning-og-kulturel-opblomstring/ |date=20210612224104 }}, fra nettstedet danmarkshistorien.dk</ref>  Kulturelt sett kom København til å danne rammen for en av dansk histories mest givende kulturepoker, [[Den danske gullalder|Gullalderen]], som i tillegg til C.F. Hansen ble preget av blant andre [[Bertel Thorvaldsen]] og [[Søren Kierkegaard]].

Senere fulgte [[Den industrielle revolusjon|industrialiseringen]] i andre halvdelen av århundret. Etter [[Koleraepidemien i København 1853|koleraepidemien i 1853]] besluttet man endelig å legge ned de gamle vollene med porter som ble avlåst hver kveld. Militæret hadde allerede i [[1852]] rykket [[Delelinje|demarkasjonslinjen]] mot nord, ut på den andre siden av [[Søerne]] i erkjennelsen av at vollene ikke kunne forsvare byen. I 1856, etter epidemien som kostet opp mot 4&nbsp;800 menneskeliv, opphørte København med å være en festningsby og [[Nørreport (København)|Nørreport]] ble, som den første byporten, revet ned samme år, og de øvrige året etter.<ref>[http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html Om nedrivingen av byportene 1856–1857] {{Wayback|url=http://www.kobenhavnshistorie.dk/kbhkronik/dahl.html |date=20111115100050 }}</ref>

[[Fil:Kongens Nytorv 26 København.jpg|thumb|left|[[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]]s hovedsete på [[Kongens Nytorv (København)|Kongens Nytorv]], bygget i 1893. Telegrafselskapet var et av [[Carl Frederik Tietgen]]s prosjekter og ble grunnlagt i 1869. På taket ses [[Stephan Sinding]]s skulpturgruppe «Elektra». {{Byline|Mahlum}}]]

Nå ble det tillatt med permanente grunnmurte nybygg utenfor vollene. Denne frigivelsen i kombinasjon med en svært liberal byggelovgivning førte til en byggeboom i brokvarterene, [[Nørrebro]] (fra [[1850-årene]]), [[Vesterbro (København)|Vesterbro]] (fra samme tid), [[Østerbro]] (fra [[1880-årene]]), [[Amagerbro]] (fra [[1890-årene]]) og [[Islands Brygge]] (etablert 1905), og en betydelig økning av innbyggertallet. Rundt 1800 bodde det cirka {{formatnum:100000}} mennesker i hovedstaden og i starten av 1900-tallet bodde om lag {{formatnum:400000}} i byen.<ref>Fra nettstedet kk.dk, fakta om København, historisk statistikk, «Befolkningen i København efter alder 1801-2011»</ref>

De nye bydelene ble svært ulike. [[Frederiksberg]] ble en selvstendig sognekommune i 1857, og samme år ble villakvarteret [[Rosenvænget]] på Østerbro grunnlagt. Disse to enklavene ble borgerskapets og de velsituertes kvarterer; her var det natur, lys og luft og for Frederiksbergs vedkommende også underholdning, teater samt landets første [[København Zoo|zoologiske have]]. Frederiksberg har beholdt sin autonome status og sin lavtbebygde karakter helt opp til i våre dager. Nørrebro og Vesterbro ble derimot tett bebygget og ble raskt arbeidernes bydeler.
[[Fil:Gammelt CAH Havn.jpg|mini|Fra København havn, sannsynligvis rundt år 1910. Bygningen til venstre i bildet ble oppført i 1780-årene av militærarkitekt [[Heinrich Ernst Peymann|Ernst Peymann]] for Det Østersøisk-guineiske Handelsselskab og sto ferdig i 1787. Den ble imidlertid kort tid etter benyttet som korntørkingsmagasin for handelsfirmaet Pingel, Meyer, Prætorius og Co. 
Siden 1978 har Copenhagen Admiral Hotel holdt til i bygningen.{{Byline|Ukjent}}]]
Selve vollene ble først sent i århundret gjort om til parker, først [[Ørstedsparken]] og [[Botanisk have (København)|Botanisk Have]], senere [[Østre Anlæg (København)|Østre Anlæg]] og den nå forsvunne [[Aborreparken]]. Området mot vest nær [[Tivoli (København)|Tivoli]] ble i 1880-årene et forlystelseskvarter. Tivoli ble anlagt allerede i 1843, utenfor vollene. En del nye offentlige institusjoner ble anlagt langs de tidligere vollene – [[Danmarks Tekniske Universitet|Polyteknisk Læreanstalt]], [[Østervold (observatorium)|Københavns Universitets Observatorium]], [[Københavns Tekniske Skole|Det tekniske Institut]] og ikke minst mange nye museer, blant annet [[Statens Museum for Kunst]]. Samtidig ble nye kirker bygget i brokvarterene.

Som erstatning for den gamle festningen vedtok [[Regjeringen Estrup|Estrup-regjeringen]] fra 1886 byggingen av det store [[Københavns Befæstning]], herunder [[Vestvolden]] som var Danmarks største arbeidsplass og senere bare overgått av [[Storebæltsbroen|Storebæltsforbindelsen]]. Festningsbyggingen på landjorden stoppet i 1894, men opp til under [[første verdenskrig]] ble sjøbefestningen bygget ut. Amagersiden fikk aldri en landbefestning, noe som forklarer hvorfor [[Stadsgraven|Christianshavns voll]] ble bevart. Oppføringen av store prosjekter som [[Københavns Frihavn|Frihavnen]] (1894), som var et motsvar til [[Hamburg]]s frihavn, [[København rådhus|Rådhuset]] (1905) og [[Københavns hovedbanegård|Hovedbanegården]] (1911) satte også sine spor. København var blitt en industriell storby, hjemsted for virksomheter i internasjonal målestokk slik som [[Burmeister & Wain]], [[Det Østasiatiske Kompagni]] og [[GN Store Nord|Det Store Nordiske Telegrafselskab]].