Redigerer Kärnten (avsnitt)

== Demografi ==
{| class="wikitable" align=right
|-
!Colspan=2|Navn på de største byene<br />og kjente områdene
|-
! Tysk !! Slovensk
|-
| Klagenfurt || Celovec
|-
| Villach || Beljak
|-
| Völkermarkt || Velikovec
|-
| Wolfsberg || Volšperk
|-
| Wörthersee || Vrbsko jezero
|-
| Großglockner || Veliki Klek
|-
| Drau || Drava
|}
I 2013 var befolkningen på {{formatnum:555423}} mennesker. Det er en nedgang på litt under {{formatnum:4500}} mennesker siden 2002. Den største gruppen statsborgere per 2013 er østerrikere, som utgjør {{formatnum:513103}}. Av de resterende er det særlig EU-borgere ({{formatnum:21098}}) og europeere fra land utenfor EU ({{formatnum:17034}}) som er i majoritet, og av disse er folk med statsborgerskap fra et av de tidligere jugoslaviske landene (utenom Slovenia) størst med {{formatnum:14646}}, mens det er 10 256 tyskere i Kärnten.<ref name="Befolkning" />

Gjennomsnittlig levealder i Kärnten er på 80,98 år, for kvinner 83,61 år og for menn 78,2 år. Gjennomsnittsalderen lå i 2012 på 43,48 år, og det er i snitt 943 menn per 1&nbsp;000 kvinner. Dette passer med den østerrikske ''baby boomen'', som nådde sitt høydepunkt i 1963.<ref>Side 10, [http://www.statistik.at/dynamic/wcmsprod/idcplg?IdcService=GET_NATIVE_FILE&dID=36692&dDocName=007131 VolksZählung 2001 Hauptergebnisse I - Österreich] {{Wayback|url=http://www.statistik.at/dynamic/wcmsprod/idcplg?IdcService=GET_NATIVE_FILE&dID=36692&dDocName=007131 |date=20150924143700 }} - Statistik Austria</ref> Det ble i 2012 født 8,2 mennesker per 1&nbsp;000 innbyggere i snitt i Kärnten &ndash; litt lavere enn landsgjennomsnittet på 9,4. Det døde 10,3 per 1&nbsp;000 innbyggere i samme år, noe som var litt over landsgjennomsnittet, også det på 9,4 %.<ref name="demographische" />

=== Slovenere i Kärnten ===
Kärnten har lenge hatt et høyt antall slovenere eller folk av slovensk avstamning. Imidlertid har antallet gått sterkt ned de siste årene. I 1951 var tallet slovensktalende {{formatnum:42095}}, men på ti år ble tallet nesten halvert til 24 911. Deretter har det sunket stadig til det i 2001 var 12 586 mennesker som brukte slovensk som dagligspråk.<ref>[http://www.elnet.at/images/uploads/kaerntner_slowenen_folder_web.pdf Die Kärntner Slowenen] {{Wayback|url=http://www.elnet.at/images/uploads/kaerntner_slowenen_folder_web.pdf |date=20140223211949 }} - Enotna Listas offisielle hjemmeside (utgitt mellom 2004 og 2008), hentet 21. februar 2014</ref> Det er uklart om dette skyldes utvandring eller at færre snakker slovensk som dagligtale. Nedgangen på slovenere i Østerrike fra da [[Slovenia]] ble selvstendig i 1991 til 2001 var på fire tusen. Det totale antallet slovenere i Østerrike var i 2001 på omtrent {{formatnum:18000}}, og dermed er over to tredjedeler av den slovensktalende befolkningen i Kärnten.<ref>[http://www.ethnologue.com/language/slv Slovene] - Ethnologue (udatert), hentet 22. februar 2014</ref>

Slovenere fikk problemer med [[Jörg Haider]] og det de oppfattet som en anti-slovensk innstilling. Han avviste oppsetning av tospråklige skilt i områder i Kärnten med mer enn 10 % slovenere, selv om dette var forordninger fra den føderale regjeringen, og truet med å legge ned tospråklige barnehager dersom skiltreformen ble gjennomført.<ref>[http://www.minorityrights.org/1884/austria/slovenes-of-carinthia-and-styria.html Slovenes of Carinthia and Styria] {{Wayback|url=http://www.minorityrights.org/1884/austria/slovenes-of-carinthia-and-styria.html |date=20140118052705 }} - Minority Rights (udatert, etter 2006), hentet 21. februar 2014</ref> I 2009 var likevel de fleste slovenskspråklige mer komfortable med å bli ansett som «kärntnere» før «østerrikere», så «slovenere», «europeere», «slovenske kärntnere» og «windischere». Avstanden fra europeer til slovensk kärntner var markant.<ref>Ruxandra Comanaru: [http://www.academia.edu/378883/_IDENTITY_AMONG_THE_MINORITY_SLOVENES_OF_CARINTHIA_AUSTRIA Identity among the minority Slovenes of Carinthia] - Razprave in gradivo, Lubljana 2009</ref>