Redigerer Károly Kerényi (avsnitt)

=== Kerényi som kulturantropolog ===
Ikke minst som et resultat av hans egen personlige erfaring, framhevet Károly Kerényi filologens rolle som fortolker, «jo bedre han fortolker, jo mer blir han selv emnet, både som mottaker og som budskap. Hans hele vesen og være, hans struktur og egne erfaringer, blir en faktor som ikke kan bli oversett i fortolkningen.»<ref>Mann, T. & Kerényi, K. (1960): ''Gespräch in Briefen'', s. 31</ref> I denne meningen var Kerényis forståelse av vitenskap meget i moderne i 1944. På en tid da de humanetiske vitenskapene forsøkte å etablere seg selv som objektiv-vitenskapelige, anerkjente han at de eneste måtene å oppnå [[objektivitet]] på var å avdekke den enkelte forskers egen individuelle subjektivtet.<ref name="NZZ" /> Kerényi foregrep også et paradigmeskifte på andre halvpart av 1900-tallet ved å bidra til en flerfaglig tilnæmning som kombinerte ulike humanistiske fag, inkludert litteratur, kunst, historie, filosofi og religion.<ref>Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.) (2006): ''Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts'', s. 11</ref> Å ta til seg skjønnlitterære skrifter i sine studier av mytologi og humanisme er dokumentert i hans korrespondanse med [[Thomas Mann]] og [[Hermann Hesse]]. Kerényi utga en serie av hans tanker om europeisk humanisme i 1955 under tittelen ''Geistiger Weg Europas'' («Europas intellektuelle reise»). Blant mange personligheter som Kerényi opprettholdt betydningsfull og faglig samhandling med var de ungarske poetene [[László Németh]], [[Antal Szerb]] og [[Pál Gulyás]], psykologen [[Leopold Szondi]], forfatteren [[Otto Heuschele]] og historikeren [[Carl Jacob Burckhardt]]. Takket være hans essaypregende skrivestil var Kerényi i stand til å formidle seg på et språk som var tilgjengelig for mange utenfor den akademiske verden, men det betydde samtidig at han isolerte seg fra den samme verden.

I Ungarn forble Károly Kerényis vitenskapelige forfatterskap i hans levetid kun kjent for en liten sirkel av intellektuelle. Av alle hans utgivelser er det kun en liten håndfull som har blitt utgitt på ungarsk. Som et framtredende medlem av det tidligere ungarske establishmentet og bærer av et aristokratisk navn, var han bannlyst fra det ungarske kulturlivet siden [[1940-tallet]] for å ha vært altfor liberal, først av de høyreorienterte pro-nazistiske regjeringene, senere av det kommunistiske regimet. Selv om Kerényi ble forsvart av kjente ungarske forfattere som de nevnte Laszlo Németh og Antal Szerb, var det ikke før på [[1980-tallet]] før hans rehabilitering som menneske og som forsker fant sted.<ref>Monostori, I. (2006), i: Schlesier, R. & Sanchiño Martinez, R. (red.): ''Neuhumanismus und Anthropologie des Griechischen Mythos – Karl Kerényi im Europäischen Kontext des 20. Jahrhunderts'', s. 161</ref> Den ungarske forfatteren Antal Szerb har modellert en del trekk av Károly Kerényi i sin skjønnlitterære figur Rudi Waldheim i romanen ''Reise im Mondlicht («Reise i månelys»)''.