Redigerer Justinian I den store (avsnitt)

=== Krig med Sasanide-riket, 540–562 ===
[[Fil:Justinian Multiple Solidi.jpg|thumb|left|300px|En tegning av en medaljong som feiret gjenerobringen av Afrika, ca. 535]]
Belisarius hadde blitt hjemkalt for å møte nye angrep fra [[Sasanide-dynastiet|perserne]]. Etter et opprør mot Østromerriket i Armenia på slutten av 530-tallet og muligens motivert av oppfordringer fra østgotiske agenter, brøt kong [[Khosrau I av Persia]] den «evige freden» og angrep østromersk territorium våren 540.<ref>Se denne seksjonen i Moorhead (1994), s. 89 ff., Greatrex (2005), s. 488 ff., og H. Boerm, "Der Perserkoenig im Imperium Romanum", i: ''Chiron'' 36, 2006, p. 299ff.</ref> Først angrep og herjet han [[Aleppo|Beroea]] og deretter [[Antiokia ved Orontes|Antiokia]] (men tillot den militære garnisonen på 6 000 menn å forlate byen),<ref name="gold2">Norwich, J.: ''Byzantium: The Early Centuries'', 229</ref> beleiret [[Daras]], og dro deretter for å angripe  det lille, men strategisk viktige satellittkongedømmet [[Lazica]] i nærheten av [[Svartehavet]]. Truet av persernes framgang ble  Justinian tvunget til å betale persernes konge 5 000 pund med gull, foruten å avgi et løfte om ytterligere 500 pund årlig.<ref name="gold2"/>

Belisarius nådde Østen i 541, men på tross av militær suksess ble han igjen tilbakekalt til Konstantinopel i 542. Grunnen for dette er ikke kjent, men det kan ha vært  rykter om illojalitet som hadde nådd hoffet.<ref>Procopios nevner denne hendelsen både i sitt verk ''Krigene'' som i hans andre tekst ''Hemmelig historie'', men han gir like godt to ytterst forskjellige forklaringer for det. Bevisene for tilbakekallelsen er kort diskutert hos Moorhead (1994), ss. 97–98.</ref> Utbruddet av pesten førte til pause i kampene  året 543. Det påfølgende året beseiret Khosrau I en bysantinsk hær på hele 30 000 mann,<ref>Norwich, J.: ''Byzantium: The Early Centuries'', s. 235</ref> men lyktes ikke med beleiringen av  den betydelige byen [[Edessa (Mesopotamia)|Edessa]].  Krigen kom til en stillstand, og i 545 ble det enighet om en fredsavtale for den sørlige delen av den østromerske-persiske fronten. Etter at [[den laziske krigen]] i nord ble det inngått en andre fredsavtale i 557, fulgt av en endelig fredsavtale i 562. Som fredsbetingelse gikk perserne med på å forlate Lazica i bytte for en årlig tributt på  500 pund med gull (30 000 ''solidi'').<ref>Moorhead ((1994), s. 164) gir den laveste summer, Greatrex ((2005), s. 489) gir den høyeste summen.</ref>