Redigerer Jupiters magnetosfære (avsnitt)

=== Vekslende ustabilitet og omkobling ===
[[Fil:Jovian magnetosphere (view from the north pole).png|thumb|Jupiters magnetosfære sett fra over nordpolen.<ref name="Krupp2007-216" />{{byline|Tegning av Ruslik0|24. mai 2009}}]]
Det er vanskelig å forklare transporten av tyngre, kald plasma fra Io-torusen ved 6&nbsp;·''R''<sub>j</sub> til den ytre magnetsofæren ved avstander på mer enn 50&nbsp;·''R''<sub>j</sub>.<ref name="Blanc254" /> Hypoteser antyder at prosessen skyldes en plasmaspredning på grunn av vekslende ustabilitet, som ligner [[Rayleigh-Taylor-ustabilitet]]en i [[hydrodynamikk]]en.<ref name="Krupp4" /> I den jovianske magnetosfæren spiller [[sentrifugalkraft]]en rollen som gravitasjon; den tunge flytende væsken er det kalde og tette joniske (det vil si knyttet til [[Io (måne)|Io]]) plasmaet. Den lette væsken er det varme og mye mindre tette plasmaet fra den ytre magnetosfæren.<ref name="Krupp4" /> Ustabiliteten gir en utveksling av [[flukskanal]]er fylt med [[Plasma (fysikk)|plasma]] mellom de ytre og indre delene av magnetosfæren. De flytende tomme flukskanalene beveger seg mot planeten samtidig som de dytter de tyngre kanalene fylt med jonisk plasma bort fra Jupiter.<ref name="Krupp4" /> Denne utvekslingen av flukskanaler er en form for magnetisk [[turbulens]].<ref name="Russell2008" />

Romsonden ''[[Galileo (romsonde)|Galileo]]'' oppdaget regioner med markant redusert plasmatetthet og økende feltstyrke i den indre magnetosfæren.<ref name="Krupp4" /> Disse tomrommene kan tilsvare de nesten tomme flukskanalene som kommer fra den ytre magnetosfæren. I den midterste magnetsofæren oppdaget ''Galileo'' injeksjonshendelser: Varm plasma fra den ytre magnetosfæren påvirker magnetodisken og fører til økende fluks av energipartikler og et styrket magnetfelt.<ref name="Krupp7" /> Det er ikke kjent hvordan kald plasma transporteres utover.

Når flukskanaler med fylt kald jonisk plasma når den ytre magnetosfæren, gjennomgår de en [[Magnetisk omkobling|omkoblingsprosess]] som separerer magnetfeltet fra plasmaet.<ref name="Blanc254" /> De førstnevnte går tilbake til den indre magnetosfæren i form av flukskanaler fylte med varm og mindre tett plasma; de sistnevnte blir sannsynligvis kastet nedover magnetohalen i form av plasmoider – store klatter av plasma. Omkoblingsprosessen kan tilsvare den globale rekonfigureringen som ble observert av ''Galileo''-sonden og som oppstod regelmessig hver 2.&ndash;3.&nbsp;dag.<ref name="Krupp1" /> Rekonfigurasjonen oppstår vanligvis som raske og kaotiske variasjoner av magnetfeltets styrke og retning, så vel som brå endringer i plasmaets bevegelse som ofte stoppet med-rotasjonen og begynte å strømme utover. Disse ble hovedsakelig observert i daggrysiden av magnetosfæren på nattehimmelen.<ref name="Krupp11" /> Plasmaet som strømmer ned halen langs de åpne feltlinjene kalles «den planetariske vinden».<ref name="Krupp3" /><ref name="Khurana18" />
[[Fil:Hubble Captures Vivid Auroras in Jupiter's Atmosphere.jpg|thumb|[[Polarlys]] på Jupiter, gjengitt med falske farger{{byline|Foto: [[Hubbleteleskopet]]|30. juni 2006}}]]
Omkoblingene er analog til [[Magnetosfære#Magnetiske substormer og stormer|magnetiske substormer]] i jordens magnetosfære.<ref name="Blanc254" /> Forskjellen ligger i energikildene; terrestriske substormer lagrer solvindens energi i magnetohalen. Dette følges av frigjøring gjennom en omkobling i halens nøytrale strømningssjikt, og skaper en plasmoide som beveger seg ned halen.<ref name="Russell2001-1011" /> I Jupiters magnetosfære er det motsatt; rotasjonsenergien lagres i magnetodisken og frigjøres når plasmoiden skiller seg fra den.<ref name="Krupp11" />