Redigerer Jupiter (avsnitt)

=== Magnetosfære ===
{{Utdypende artikkel|Jupiters magnetosfære}}
[[Fil:Jupiter.Aurora.HST.UV.jpg|thumb|[[Aurora polaris]] på Jupiter. Tre lyspunkter oppstår på grunn av magnetiske flukssylindre som kobles til den jovianske månen Io (til venstre), Ganymedes (nederst) og Europa (også nederst). I tillegg kan man se den svært lyse og nærmest sirkulære regionen kalt hoved-ovalen og de svakere nordlysene.]]
[[Magnetfelt]]et er fjorten ganger sterkere enn jordens og går fra 4,170&nbsp;[[gauss (enhet)|gauss]] (0,42&nbsp;[[Tesla|mT]]) ved ekvator til 20&nbsp;gauss (2.0 &nbsp;mT) ved polene. På det svakeste er magnetfeltet 2.0&nbsp;gauss. Dette gjør det til det sterkeste magnetfeltet i solsystemet med unntak av [[solflekk]]er.<ref name="worldbook" /><ref name="Connerney2017" group="L"/>

Feltet genereres av [[virvelstrøm]]bevegelser av metallisk hydrogen innenfor den diffuse kjernen. [[Vulkan]]er på månen [[Io (måne)|Io]] avgir store mengder [[svoveldioksid]] som danner et strålingsbelte av gass langs månens bane. Gassen blir ionisert i magnetosfæren og danner [[svovel]] og [[oksygen]]ioner. Sammen med hydrogenioner fra Jupiters atmosfære danner de et [[Strømningssjikt|plasmasjikt]] i Jupiters ekvatorplan. Plasmaet i sjiktet roterer med planeten og fører til deformasjon av det dipole magnetfeltet til en magnetskive. Elektroner i plasmasjiktet genererer en sterk [[radio]]signatur som produserer strøm i området 0,6&ndash;30&nbsp;[[Hertz|MHz]].<ref name="Brainerd" />

Ved ca. 75&nbsp;jupiterradier fra planeten genererer vekselvirkningen mellom magnetosfæren og [[solvind]]en et [[Baugsjokket|buesjokk]]. Rundt magnetosfæren er det en [[magnetopause]] som ligger ved den indre kanten av en [[magnetosheath]] &ndash; en region mellom den og buesjokket. Solvinden vekselvirker med disse regionene, forlenger magnetosfæren på Jupiters [[Lovart og le|leside]] og utvider den utover til den nesten når Saturns bane. De fire største månene til Jupiter går alle i bane innenfor magnetosfæren, som beskytter dem mot solvinden.<ref name="elkins-tanton" group="L" />

Magnetosfæren forårsaker intense [[Radiobølger|radioutslipp]] fra polomådene. Vulkansk aktivitet på månen Io injiserer gass av svoveldioksid inn i magnetosfæren og produserer en torus av partikler rundt planeten. Gassen blir ionisert og produserer oksygenioner. Sammen med hydrogenioner fra atmosfæren, danner de et [[plasma]]felt ved Jupiters ekvator. Plasmaen roterer med planeten og deformerer det dipolare magnetfelt slik at det blir en magnetodisk. Elektroner innenfor plasmafeltet genererer utbrudd av radiosignaler med en styrke på 0.6–30 MHz; de er merkbare fra Jorden gjennom kortbølge radiomottagere.<ref>{{cite news
 | last=Brainerd | first=Jim | date=22. november 2004
 |title=Jupiter's Magnetosphere | work=The Astrophysics Spectator
 | url=http://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterMagnetosphere.html
 | archive-url=https://web.archive.org/web/20210125004606/https://www.astrophysicsspectator.com/topics/planets/JupiterMagnetosphere.html
}}</ref><ref>{{cite web
 | url=https://radiojove.gsfc.nasa.gov/telescope/rj_receivers.htm
 | website=NASA | title=Receivers for Radio JOVE | date=1. mars 2017
 | archive-url=https://web.archive.org/web/20210126034939/https://radiojove.gsfc.nasa.gov/telescope/rj_receivers.htm|url-status=dead
}}</ref>

Ettersom Io beveger seg gjennom denne torusen, genererer vekselvirkningen [[Alfvénbølger]] som frakter ionisert materie inn i polområdene på Jupiter. Som et resultat genereres radiobølger gjennom en [[syklotron]] [[Astrofysisk maser|maser-mekanisme]], og energien føres ut langs en kjegleformet flate. Når jorden krysser denne flaten, kan radioutslippene fra Jupiter overstige de fra solen.<ref name="RSoJ" />