Redigerer Julikrisen (avsnitt)

=== Østerriksk svar til Serbia ===
Den [[25. juli]] [[1914]], dagen før fristens utløp, utarbeidet baron Hold von Ferneck i det keiserlige og kongelige utenriksdepartement på forhånd en avvisning av Serbias reaksjon. Hvis Serbia aksepterte alle betingelser i ultimatumet, men kun ytret den minste innvending, skulle reaksjonen vurderes som utilstrekkelig av følgende grunner: 
# Fordi Serbia i motsetning til de forpliktelser det hadde påtatt seg overfor Østerrike-Ungarn i 1909 hadde forholdt seg fiendtlig. 
# Fordi Serbia tydeligvis satt spørsmålstegn ved Østerrike-Ungarns rett til å beslutte i hvilket omfang det ville dra Serbia til ansvar. 
# Fordi det på ingen måte var tale om en intern serbisk kursendring, selv om det flere ganger var blitt oppfordret til det. 
# Fordi Serbia tydeligvis manglet ærlig hensikt og lojalitet til å oppfylle ultimatumet 
Hvis Serbia oppfylte alle betingelser uten innvendinger, så kunne det tross alt anføres at det i ultimatumet krevde skritt hverken var tatt eller var blitt annonsert.<ref>Ćorović s. 758</ref>

Samtidig kan det innvendes at Wien hadde besluttet seg for å innlede krig og ikke var interessert i at Serbia skulle gi etter. Dette fremgår også av tallrike ytringer fra personer som var på Hofburg. 

{{Sitat|Man var enige om hurtigst mulig å fremsende kravene til Serbia og å fremsette dem på en måte slik at de måtte avvises av Serbia.<ref>Manfried Rauchensteiner: ''Der Tod des Doppeladlers: Østrig-Ungarn und der Erste Weltkrieg''. Verlag Styria, Graz/Wien/Köln 1997, ISBN 3-222-12116-8, S. 79.</ref>}}

Berchtold instruerte den østerrikske utsendingen i Beograd allerede den [[7. juli]] [[1914]] slik:

{{Sitat|Uansett hvordan serberne reagerer - De skal avbryte forbindelsene og reise. Det skal føre til krig.<ref>Rauchensteiner S. 75</ref>}}

Berchtold viste seg dagen etter bekymret for at en «svekket holdning ville kunne diskreditere vår stilling overfor Tyskland».<ref>[http://www.lib.byu.edu/~rdh/wwi/1914/austdocs/1010.html Brev fra grev Berchtold] til [[István Tisza|grev Tisza]] av 8. juli 1914</ref> Ministerrådet lot det på sitt møte den 19. juli stå åpent om Serbia – som diplomaten grev [[Alexander Hoyos]] overveide det – skulle deles opp mellom andre balkanstater. [[István Tisza|Grev Tisza]] sluttet seg til avsendelsen av démarchen bare fordi Serbia kunne tvinges til å avgi små eller slett ingen strategisk viktige områder.<ref>[http://www.lib.byu.edu/~rdh/wwi/1914/austdocs/1026.html Referat av ministerrådets møte om felles anliggender den 19. juli 1914]</ref> Den østerrikske ministerpresidenten [[Karl Stürgkh]] snakket om å avsette det serbiske kongehuset og at ordlyden av den relevante passasjen tillot bestemt den fortolkning som den serbiske regjering tilla den.<ref>Manfried Rauchensteiner: ''Der Tod des Doppeladlers. Österreich-Ungarn und der Erste Weltkrieg''. Styria Verlag, Graz/Wien/Köln 1997, ISBN 3-222-12116-8, S. 79.</ref> Flere oppfattet démarchen på samme måte som den serbiske regjering. En sjokkert britisk utenriksminister, sir [[Edward Grey]] snakket om den «mest onde skrivelse jeg har hatt i hendene i hele mitt liv».

Samtidig innledet Serbia en mobilisering. Deretter erklærte Østerrike-Ungarn som ventet Serbia krig den [[28. juli]] [[1914]],<ref>''Österreichishe-ungarisches Rotbuch. Diplomatische Aktenstücke zur Vorgeschichte des Krieges 1914. Volksausgabe.'' Manzsche k.u.k. Hof-Verlags- und Universitäts-Buchhandlung, Wien 1915, Dok. 37, S. 117.</ref> hvilket skulle føre til første verdenskrig.