Redigerer Juan Pujol García (avsnitt)

== Etter krigen ==
Etter krigen fryktet Pujol represalier fra overlevende nazister. Med hjelp fra MI5 reiste Pujol til [[Angola]] og forfalsket der sin død av [[malaria]] i 1949. Han flyttet deretter til Lagunillas, [[Venezuela]], hvor han bodde i (relativ) anonymitet og drev en bokhandel og en gavebutikk.<ref name="vheadline2004">{{Kilde avis|tittel=Juan Pujol, alias Garbo, was the double agent who had convinced the Germans the invasion was to take place at the Pas de Calais and not at Normandy|avis=VHeadline|url=http://www.vheadline.com/readnews.asp?id=21509|besøksdato=21. februar 2012|etternavn=Campbell|fornavn=Oliver L.|dato=6. juni 2004|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110221638/http://vheadline.com/readnews.asp?id=21509|arkivdato=2005-11-10}}</ref><ref name="vheadline2002">{{Kilde avis|tittel=Not Such an Ordinary Man|avis=VHeadline|url=http://vheadline.com/readnews.asp?id=2571|besøksdato=21. februar 2012|etternavn=Campbell|fornavn=Oliver L.|dato=4. desember 2002|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20051110211956/http://vheadline.com/readnews.asp?id=2571|arkivdato=2005-11-10}}</ref>

Pujol skilte seg fra sin første kone og giftet seg med Carmen Cilia, og fikk to sønner, Carlos Miguel og Juan Carlos og en datter som døde i 1975, tyve år gammel. I 1984 flyttet Pujol til sin sønn Carlos Miguels hus i La Trinidad, [[Caracas]].

Den britiske politikeren Rupert Allason, som skrev bøker under pseudonymet ''Nigel West,'' ble i 1971 interessert i Garbo. I flere år hadde han intervjuet diverse tidligere etterretningsoffiserer, men ingen kjente Garbos virkelige navn. Til slutt kunne Tomas Harris' venn [[Anthony Blunt]], en av de sovjetisk spionene som hadde vært muldvarper i MI5, fortelle at han hadde møtt Garbo, og kjente ham som «Joan eller José García». Allasons gransking sto deretter stille frem til 1984, da en tidligere MI5-offiser som hadde vært i Spania ga ham Pujols fulle navn. Allason ansatte en researchassistent til å ringe hver eneste
J. García i telefonkatalogen for Barcelona, og fikk tilslutt kontakt med Pujols nevø. Pujol og Allason møttes i [[New Orleans]] 20. mai 1984.<ref name="Pujol11">Pujol (1985). p. 7 "Our rendezvous was to be in New Orleans.</ref>

På Allasons oppfordring reiste Pujol til London og ble mottatt av [[Philip, hertug av Edinburgh|prins Philip]] på [[Buckingham Palace]] i en usedvanlig lang audiens. Etterpå avla han et besøk i Spesialstyrkenes Offisersklubb og ble der gjenforent med en gruppe av sine tidligere kolleger, deriblant oberst T. A. Robertson, oberst Roger Hesketh, Cyril Mills og Desmond Bristow.<ref name="Pujol08">Pujol (1985). p. 2 «Late in May 1984 a group of retired intelligence officers gathered in the drawing room of the Special Forces Club to be reunited with a spy reported dead in 1959.»</ref>

På 40-årsjubileet for D-dagen, den 6. juni 1984, reiste Pujol til Normandie for å besøke strendene og ære de falne.