Redigerer Jonathan Swift (avsnitt)

=== Besk samfunnssatire ===
[[Fil:Gullivers_travels.jpg|thumb|Jonathan Swifts [[satire|satiriske]] ''Gullivers reiser'' kom første gang i [[1726]].]]

I 1726 betalte han for en lenge utsatt reise til London. Med seg hadde han manuskriptet til en underlig bok kalt ''Gullivers reiser''. Det var også var en [[allegori]]sk reiseskildring, akkurat som Daniel Defoes ''[[Robinson Crusoe]]'' som var blitt utgitt syv år tidligere, og på samme vis ført i pennen av en ‘jeg’-person som har havnet på et ukjent, eksotisk sted.

Lemuel Gulliver driver ut av kurs og havner i fire forskjellige verdener og hver gang skildrer Swift de fire ulike verdeners religiøse, politiske og kulturelle forhold, men det er et skalkeskjul for å skildre samtidens England. Boken er både en [[fantastisk litteratur|fantasi]]- og en [[tendensroman]].

Først havner Gulliver i Lilleputtenes land, deretter i kjempenes land og så på en svevende øy befolket av vitenskapsmenn. Swift foraktet de moderne som satt tiltro til teknikk som (da-)tidens løsning. I den siste boken havner Gulliver i en verden med åndelig overlegne hester, og en lavtstående rase av mennesker kalt yahooer.

Det er i den siste boken hvor Swifts [[misantropi]] og muligens også hans private aversjon mot berøring kommer til syne i en bortimot hatefull og menneskeforakterlig skildring. Det kan leses som en dualisme i Swift. Han forsvarte irene mot Englands hensynsløse politikk, men foraktet også irenes karakter, institusjoner og kanskje også dem selv på det sted, Irland, hvor han tilfeldigvis ble født, eller «tilfeldigvis ble sluppet ned» (''happened to be dropped''), som han selv har uttrykt det.

At ''Robinson Crusoe'' skulle bli en populær [[barne- og ungdomslitteratur|barnebok]] er kanskje ikke til å undres over, men at Swifts beske samfunnssatire og idéroman skulle bli skåret ned og omredigert til nesten det ugjenkjennelige og huskes som en elskelig barnbok er en skakk ironi som forfatteren selv kunne ha tenkt ut!