Redigerer Johannes Brahms (avsnitt)

== 1876 til 1897 ==
[[Fil:Johannes Brahms Wien Karlsgasse 2.jpg|thumb|Minnetavle ved Brahms' siste bosted {{Byline|Walter Anton}}]]
[[Fil:Zentralfriedhof,Brahms,Johannes.jpg|thumb|Johannes Brahms' æresgrav på ''Wiener Zentralfriedhof'']]
=== De symfoniske verkenes tid ===
Brahms begynte med å skrive på sin første symfoni i 1862, men fullførte den først i 1876 i [[Sassnitz]] på [[Rügen]]. ''Symfoni nr 1'' i c-moll op.68 ble uroppført 4. november 1876 i [[Karlsruhe]], ''Symfoni nr 2'' i D-dur op.73 30. desember 1877 i Wien. I mars 1878 fikk Brahms et æresdoktorat ved universitetet i [[Wrocław|Breslau]]. I 1880 arbeidet Brahms på to [[ouverture]]r op. 80 og op. 81, om dem sa han: ''«Den ene gråter, den andre ler»''. Under oppholdet i [[Wiesbaden]] sommeren 1883 komponerte han ''Symfoni nr 3'' i F-dur op. 90. Den ble uroppført desember samme år i Wien. ''Symfoni nr 4'' i e-moll op. 98 skrev han under sommeroppholdene i 1884 og 1885 i [[Mürzzuschlag]] i [[Steiermark]]. Uroppføringen skjedde med ''[[Meininger Hofkapelle]]'' under ledelse av [[Hans von Bülow]] 25. oktober 1885 i [[Meiningen]]. Etterpå reiste Brahms og Bülow sammen rundt med stykket på en Rheinland–Holland-turné, hvor også Brahms enkelte ganger dirigerte orkesteret.<ref>{{Språkikon|de}}{{kilde www |url=http://www.meiningermuseen.de/brahmstext.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090523091715/http://www.meiningermuseen.de/brahmstext.html |arkivdato=2009-05-23 }} Johannes Brahms og Meiningen</ref>

=== Siste år ===
I tiden som fulgte skrev Brahms først og fremst kammermusikk (fiolin- og cellosonater). Han ble ærespresident i Wiens ''Tonkünstlerverein'' i 1886. Hertugparet i Meiningen, Ellen Franz og Georg II av Sachsen-Meiningen ble hans nære venner, likeens dirigenten [[Fritz Steinbach]] og den kjente klarinettisten [[Richard Mühlfeld]] som han skrev ''Trio für Klarinette'', ''Violoncello und Klavier a-Moll op. 114'' og ''Klarinettenquintett h-Moll op. 115'' for.<ref>{{Språkikon|de}}{{kilde www |url=http://www.meiningermuseen.de/brahmstext.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2009-08-03 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20090523091715/http://www.meiningermuseen.de/brahmstext.html |arkivdato=2009-05-23 }} Museene i Meininger</ref> De to siste årtiene av livet var Brahms en ledende personlighet på den internasjonale musikkscenen, og ble beundret og æret som pianist, dirigent og komponist. Han ble tildelt tallrike utmerkelser og æresmedlemskap, noe Brahms kommenterte med ''«Å få en idé til en god melodi er mer kjærkomment enn Leopoldsordenen»''.<ref>''„Wenn mir eine hübsche Melodie einfällt, ist mir das lieber als ein Leopoldsorden.“''</ref> I 1889 fikk han æresborgerskap i Hamburg, fram til 1948 den eneste som var født i byen.<ref>{{Språkikon|de}}[http://fhh.hamburg.de/stadt/Aktuell/senat/service/ehrenbuerger/start.html Æresborgere av byen Hamburg]. Besøkt 09. juli 2009</ref> 

Brahms døde 3. april 1897 i en alder av 63 år i Karlsgasse 4.<ref>Det opprinnelige bolighuset i Karlsgasse 4 finnes ikke lengre. I 1909 ble det åpnet et tilbygg til det tekniske universitetet der huset sto, med husnumrene 2 til 10.</ref> Enkelte biografier oppga [[leverkreft]] som dødsårsaken, men man regner nå med at det dreide seg om [[bukspyttkjertelkreft]]. Han er gravlagt i en æresgrav på [[Wiener Zentralfriedhof]].<ref>gruppe 32A, nr. 26</ref>

14. september 2000 ble Johannes Brahms opptatt i [[Walhalla]] som den 126. «tysker som har utmerket seg på prisverdig måte»<ref>„rühmlich ausgezeichneter Teutscher“</ref> og den 13. komponisten. Bysten er utført av skulptøren ''Milan Knobloch''.