Redigerer Johann Sebastian Bach (avsnitt)

=== Köthen ===
I Köthen hadde Bach tittel som [[kapellmester]] og ''Director derer Cammer-Musiquen''. Den unge og musikalske fyrsten Leopold av Anhalt-Köthen medvirket ofte som orkesterfiolinist, og de sto hverandre åpenbart nær også personlig, noe man kan se av at både Leopold og søsknene hans, August Ludwig og Eleonore Wilhelmine av Anhalt-Köthen, sto faddere for Bachs sønn Leopold August, som ble født 15. november 1718. Bach ble utnevnt til kapellmester 7. august 1717, og da han underskrev avtalen fikk han 50 [[Daler|taler]] i håndpenger. I alt lå årsinntekten for kapellmesteren på 400 taler og i tillegg kom et leietilskudd på 12 taler siden de fleste orkesterprøvene foregikk i Bachs hus.<ref name="refTLM-princely" />

I Köthen hadde Bach et fremragende orkester til rådighet. Fyrst Leopolds 17 musikere kom til dels fra kong [[Fredrik Vilhelm I av Preussen]]s oppløste hoffkapell.<ref name="refTLM-princely" /> Åtte av instrumentalistene hadde solistkvalitet og rang av ''Cammermusicus'', blant andre [[Christian Ferdinand Abel]]. Fyrsten utstyrte orkesteret med gode instrumenter, og sendte Bach til Berlin i 1719 for å anskaffe et nytt cembalo. Der ble Bach kjent med den kunstelskende markgreve [[Christian Ludwig av Brandenburg-Schwedt|Christian Ludwig]] (1677–1734), som spurte Bach om en av hans komposisjoner. Bach satte sammen nye og eldre instrumentalsatser til ''Six Concerts Avec plusieures Instruments'', senere fikk de navnet [[Brandenburgkonsertene]] (BWV 1046–1051).<ref name="refTLM-princely" />

[[Fil:Anna-magdalena-bach-noteboo.jpg|thumb|upright|Omslagssiden til ''[[Anna Magdalena Bachs notebok]]'': «Clavier-Büchlein vor Anna Magdalena Bachin Anno 1722»]]
{{lytte 
|filnavn = Sonata in in G m J.S.Bach (1 mov prelude).ogg 
|tittel = ''Sonata 1ma á Violino Solo senza Baßo di JSBach''; BWV 1001
|pos = right }}
I 1720 var Leopold på et tomåneders kuropphold i [[Karlsbad]] med Bach og hoffmusikerne som ledsagere. Ved hjemkomsten fikk Bach vite at den 36 år gamle hustruen Maria Barbara var avgått ved døden og allerede var gravlagt 7. juli.<ref name="refTLM-trials" />

Sommeren etter kom den unge [[sopran]]sangerinnen [[Anna Magdalena Bach|Anna Magdalena Wilcke]] til hoffet i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]]. Hun var den yngste datteren til Johann Kaspar Wilcke, trompetér i Sachsen-Weissenfels. Anna Magdalena var hoffets første fulltidsansatte kvinnelige kammermusiker, med høyere rang og bedre betaling enn vanlige hoffmusikere: 300 taler – nok til å lønne to–tre høykvalifiserte instrumentalister.<ref name="refTLM-princely" /> Den 3.&nbsp;desember 1721 giftet Bach seg med henne. Det var et hjemmebryllup med mange gjester. Da festen ble holdt mottok Bach et større parti rhinskvin til en verdi av mer enn femtedelen av årslønna hans.<ref name="refTLM-trials" /> Ektefellene fikk 13 barn, men bare de færreste nådde voksenalder: Christiana Sophia Henrietta (1723&ndash;1726), [[Gottfried Heinrich Bach|Gottfried Heinrich]] (1724&ndash;1763), Christian Gottlieb (1725&ndash;1728), Elisabeth Juliana Friederica (1726&ndash;1781), Ernestus Andreas (1727&ndash;1727), Regina Johanna (1728&ndash;1733), Christiana Benedicta (1730&ndash;1730), Christiana Dorothea (1731&ndash;1732), [[Johann Christoph Friedrich Bach|Johann Christoph Friedrich]] (1732&ndash;1795), Johann August Abraham (1733&ndash;1733), [[Johann Christian Bach|Johann Christian]] (1735&ndash;1782), Johanna Carolina (1737&ndash;1781) og Regina Susanna (1742&ndash;1809). I årene 1726 til 1733 døde sju små barn og sønnen ([[Gottfried Heinrich Bach|Gottfried Heinrich]]) var psykisk utviklingshemmet. I 1728 døde Bachs eneste gjenlevende søster, Maria Salome. Enkelte biografer antar at Bach opplevde en krise i sin skapende virksomhet i disse vanskelige årene.<ref>Se for eksempel B. Maarten t'Hart: ''Bach und ich.'' Kapitlet «Schlummert ein, ihr matten Augen» – Bach og døden.</ref>

Som et bidrag til sine barns musikalske opplæring begynte Bach 22. januar 1720 på ''[[Klavierbüchlein für Wilhelm Friedemann Bach|Clavierbüchlein]]'' for sin eldste sønn,  [[Wilhelm Friedemann Bach|Wilhelm Friedemann]]. Samlingen inneholder blant annet  tostemte ''[[Inventionen und Sinfonien|Inventionen]]'' og trestemte ''Sinfonien''. ''[[Anna Magdalena Bachs notebok]]'', som ble påbegynt i 1722, inneholder en tidlig versjon av [[Franske suiter]]. ''[[Das Wohltemperierte Klavier]] I'' og de seks [[Sonater og partitas for fiolin solo (Bach)|Partitas og sonater for fiolin]] foreligger som autografe manuskripter, og derfor kan disse instrumentalverkene med sikkerhet dateres til tiden i Köthen. I tillegg er enkelte fødselsdags- og nyttårskantater bevart. Det regnes som sikkert at Bach må ha skrevet en betraktelig mengde konserter og andre instrumentalverk som nå er tapt. Enkelte er nok bevart  i form av senere bearbeidelser, eksempelvis som [[Cembalokonserter (Bach)|cembalokonserter]] eller kantatesatser.

Av ukjente grunner mistet fyrst Leopold rundt 1722 mer og mer interessen for Bachs orkestemusikk, noe som ble en anledning for Bach til å se seg om etter nye beitemarker. Det antas ofte at fyrstens hustru var årsaken, men hun døde barsel før Bach hadde tiltrådt som [[thomaskantor]].

I september 1720 ble organistposten ved St.-Jacobi-Kirche i [[Hamburg]] ledig, og Bach sendte inn søknad. Byrådet i Hamburg kalte ham inn til prøvespill, men Bach trakk seg, sannsynligvis fordi stillingen måtte kjøpes for et betydelig beløp.<ref name="refTLM-trials" /> Muligens kan dedikasjonen til markgreve i Christian Ludwig i ''Brandenburgerkonsertene'' datert 24. mars 1721 sees i sammenheng med at Bach var begynt å se seg om etter en ny stilling. Det ser ikke ut til at markgreven takket eller betalte Bach for musikken, i det minste finnes det ikke noe dokument som bevitner at det har skjedd. Av forskjellige grunner fikk fyrst Leopold problemer med finansene, så lønnsnedskjæringer kan ha truet. Dessuten ble latinskolen i Köthen dårlig drevet og kan ha vært en årsak for Bach til å søke seg til et sted med bedre utdanningsmuligheter for sønnene.

[[Johann Kuhnau]] døde 5. juni 1722, og med det ble posten som thomaskantor ledig. Bach var til prøvespill 14. juli, andre søkere var blant annet [[Johann Friedrich Fasch]], [[Christian Friedrich Rolle]] og [[Georg Philipp Telemann]]. Sistnevnte ble tilbudt stillingen, men arbeidsgiverne hans svarte med å tilby høyere lønn, noe som førte til at Telemann trakk søknaden. Dermed ble det berammet en andre kantorprøve. Ved siden av Bach var søkerne [[Georg Friedrich Kauffmann]] fra [[Merseburg]] (han trakk seg), [[Christoph Graupner]], kapellmester i [[Darmstadt]] og Balthasar Schott, organist ved Nykirken i Leipzig. Bach oppførte kantatene ''Jesus nahm zu sich die Zwölfe'', BWV 22, og ''Du wahrer Gott und Davids Sohn'', BWV 23 som prøvestykker. Denne gangen falt valget på Graupner, men han måtte takke nei fordi den hessiske landgreven nektet å gi slipp på ham. Dermed gikk jobbtilbudet til tredjevalget. Bach takket ja og var thomaskantor til sin død i 1750. Han fikk beholde tittelen som fyrstelig kapellmester i [[Köthen (Anhalt)|Köthen]] og leverte musikk til fyrstehusets festdager fram til Leopolds død i 1728. Bach var nært knyttet til fyrst Leopold: mellom 1724 og 1728 reiste han flere ganger til Köthen for å treffe ham og oppføre musikk. Under minnegudstjenester for Leopold 23. og 24. mars 1729, oppførte Bach to store kantater.<ref name="refTLM-princely" />