Redigerer Johan Bernhard Hjort (avsnitt)

== Okkupasjon og samarbeid? ==
Den [[9. april]] [[1940]] invaderte Tyskland Norge. Hjort var vernepliktig sersjant og meldte seg til tjeneste, og som så mange andre, fikk han beskjed om å vente. Om kvelden hørte han sin tidligere våpenfelle Vidkun Quisling erklære på radioen at en ny nasjonal regjering hadde overtatt. Sterkt provosert tok Hjort kontakt med andre tyskvennlige nordmenn: [[Victor Mogens]], [[Per Imerslund]], [[Albert Wiesener]], [[Otto Sverdrup Engelschiøn]] og [[Hans S. Jacobsen]]. Hjorts plan var å kontakte tyskerne for å få Quislings kuppforsøk stoppet.

[[Fil:Oslo queue ww2.jpg|thumb|Kø i Oslo under andre verdenskrig; mye av Hjorts arbeid før han ble arrestert besto i å bidra til det han anså som en fornuftig tilpasning til den vanskelige situasjonen. Det fikk han kritikk for etter frigjøringen]]

Den 14. april ble [[Administrasjonsrådet]] opprettet, og Quislings kuppforsøk hadde feilet. Utover våren startet Hjort arbeidet med å hjelpe og få løslatt de norske krigsfangene. Dette arbeidet ble stort sett vellykket.Ved utgangen av mai 1940 var 11&nbsp;000 norske krigsfanger frigitt. Arbeidet hadde dog sin pris da offiserene måtte avgi æresord på å ikke gripe til våpen mot okkupanten.<ref>''Fri mann'', side 216</ref> Hjort skulle senere få kritikk for dette, og en rekke offiserer med [[Otto Ruge]] i spissen valgte i stedet fangenskapet. Hjort var også aktiv skribent i ''[[Tidens Tegn (avis)|Tidens Tegn]].'' Klarest var han i ''[[Ragnarok (tidsskrift)|Ragnarok]]'' hvor han skrev at man måtte være optimistisk og bygge landet; «da vil både Norges selvstendighet og et vennskapsforhold til vårt frendefolk i syd komme med selvfølgelighetens rett».<ref>Sitert etter ''Fri mann'', side 236</ref>

I den uoversiktlige situasjonen etter invasjonen var Hjort godt egnet som mellommann da han både var en respektert høyesterettsadvokat og behersket tysk flytende. Hjort beskjeftiget seg også med å skaffe de frigitte fangene arbeid og med forsikringsoppgjør etter kampene gjennom Krigsskadetrygden. Utover sommeren 1940 var Hjort stadig medspiller i de ulike forhandlingene som pågikk mellom tysk og norsk side. Disse kulminerte med [[Josef Terboven|Terbovens]] forslag om et riksråd. Hjort var åpen for en stilling i riksrådet, men trakk seg da Terboven krevde at NS skulle representeres.

Så sent som i august 1940 forsøkte Hjort å få en samling mellom de største partiene, og han hadde møter med representanter for Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Bondepartiet. Han var ikke alene om tanken på å gjøre det beste ut av situasjonen. [[Einar Gerhardsen]] hadde tilsvarende ideer.<ref>''Fri mann'', side 239</ref> De ble imidlertid raskt torpedert av tyskerne da Terboven den 25. september erklærte at Nasjonal Samling var Norges eneste tillatte parti.