Redigerer Joe Biden (avsnitt)

== President ==
Biden har tilbragt mesteparten av sitt arbeidsliv som politiker i Washington og regnes som den første demokratiske «insider» som president siden [[Lyndon B. Johnson]]. <ref name="FT"/>
[[File:Joe Biden visit to Kyiv 11.jpg|thumb|Biden sammen med [[Ukraina]]s president [[Volodymyr Zelenskyj]] under de overraskende besøket i [[Kyiv]] 20. februar 2023 mens [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|Ukraina var invadert av russiske styrker]]. Av sikkerhetshensyn reiste Biden med tog og ikke fly; togturen fra Polen tok 10 timer.<ref>{{Kilde avis|tittel=Biden Visits Embattled Ukraine as Air-Raid Siren Sounds|url=https://www.nytimes.com/2023/02/20/us/politics/biden-ukraine-visit.html|avis=The New York Times|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Marc|etternavn=Santora|fornavn2=Peter|etternavn2=Baker|fornavn3=Michael D.|etternavn3=Shear}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=US informed Russia of Joe Biden’s Kyiv visit hours before departure|url=https://www.theguardian.com/us-news/2023/feb/20/how-biden-pulled-off-a-visit-to-an-active-ukrainian-war-zone|avis=The Guardian|dato=2023-02-20|besøksdato=2023-02-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Peter|etternavn=Beaumont|fornavn2=Julian|etternavn2=Borger}}</ref>]]
Joe Biden gikk inn i sin presidentperiode med demokratisk flertall i begge kamre i Kongressen, i Senatet riktignok med knappest mulig flertall, idet det var 50–50 slik at visepresidentens stemme ville være avgjørende ved stemmelikhet.

=== Innsettelsen ===
Joe Biden og visepresident Kamala Harris ble innsatt 20. januar 2021. Som ved alle innsettelser siden 1981 foregikk seremonien på [[United States Capitol]] på siden vendt mot [[National Mall]]. På grunn av [[koronapandemien]] var det ingen folkemengde på National Mall, og de inviterte gjestene måtte bære munnbind. Avtroppende president Donald Trump ønsket ikke å delta; den forrige gangen en avtroppende president – som fortsatt var i live – ikke deltok ved innsettelsen av sin etterfølger, var [[Andrew Jackson]] i 1869. De tre tidligere presidentene Bill Clinton, George W. Bush og Barack Obama var til stede.

Det var kunstneriske innslag ved [[Jennifer Lopez]], [[Garth Brooks]] og poeten [[Amanda Gorman]]. Lopez sang bl.a. «[[This Land Is Your Land]]», og Brooks fremførte «[[Amazing Grace]]». I sin innsettelsestale appellerte Biden til amerikanerne om å stå sammen om amerikanske verdier, og han lovte å kjempe like hardt for dem som ikke stemte på han som på dem som stemte på han.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2021/01/20/en-stralende-tale-av-joe-biden/|tittel=USA-ekspert: –&nbsp;Vi har fått en president som kan snakke i hele setninger|besøksdato=2021-11-18|fornavn=Av Hanne|etternavn=Mauno|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

=== 2021 ===
Biden startet sitt presidentskap med å signere 17 [[presidentordre]]r i løpet av sine første to dager. Han meldte USA inn igjen i [[Verdens helseorganisasjon|WHO]] og inn igjen i [[Parisavtalen]] og omgjorde dermed sin forgjengers utmeldelser.

Den 11. mars signerte Biden en lov som gav 1,9 [[billiard]]er USD i støtte til dem som var økonomisk rammet av koronapandemien. Bl.a. ville alle amerikanere med inntekt under en viss grense få en kontantutbetaling.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Qm94gR|tittel=Biden har signert krisepakken|besøksdato=2021-11-18|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

==== Afghanistan ====
I april 2021 varslet Biden at USA vil trekke tilbake den resterende amerikanske styrken på {{formatnum:2500}} personer fra [[Afghanistan]] innen 11. september 2021 – tjueårsdagen for terrorangrepene i USA i 2001.<ref>{{cite news|last1=Stewart|first1=Phil|last2=Ali|first2=Idrees|last3=Holland|first3=Steve|title=Biden set to withdraw U.S. troops from Afghanistan by Sept. 11|url=https://www.reuters.com/article/us-usa-afghanistan-withdrawal/biden-set-to-withdraw-u-s-troops-from-afghanistan-by-sept-11-idUSKBN2C028S?il=0|accessdate=2021-4-20|work=Reuters|date=13. april 2021}}</ref> I juli 2021 informerte Biden om at datoen var endret til 31. august 2021.<ref>[https://www.hindustantimes.com/world-news/why-did-biden-choose-august-31-as-deadline-for-us-withdrawal-here-s-a-timeline-101629861240721-amp.html Why did Biden choose August 31 as deadline for US withdrawal? Here's a timeline]. ''Hindustan Times''. Besøkt 26. august 2021.</ref> [[Krigen i Afghanistan 2001–2021|Krigen i Afghanistan]] hadde pågått siden 2001, og under Donald Trump hadde det blitt forhandlet frem en uttrekkingsavtale med [[Taliban]].<ref>[https://www.nrk.no/urix/usa-trekker-styrkene-ut-fra-afghanistan-1.14923281 USA trekker styrkene ut fra Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref> I en [[lynkrig]] fra 6. til 15. august 2021 overtok Taliban kontrollen over alle [[Afghanistans provinser|provinshovedstedene]] og til sist Kabul, med unntak av flyplassen.<ref>[https://www.nrk.no/situasjonen-i-afghanistan-1.15611484 Talibans lynkrig for makten i Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref>.<ref>[https://www.nrk.no/situasjonen-i-afghanistan-1.15611484 Talibans lynkrig for makten i Afghanistan]. NRK. Besøkt 16. august 2021.</ref> Taliban inntok presidentpalasset i Kabul 15. august 2021 og erklærte at krigen var over. Det samme gjorde president [[Ashraf Ghani]] etter at han flyktet fra landet.<ref>[https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/taliban-erklarer-at-krigen-er-over/ Taliban erklærer at krigen er over] {{Wayback|url=https://www.bistandsaktuelt.no/nyheter/2021/taliban-erklarer-at-krigen-er-over/ |date=20211118110110 }}. ''Bistandsaktuelt''. Besøkt 17. august 2021.</ref> 13 amerikanerne døde i et terrorangrep utenfor flyplassen i Kabul 26. august 2021. De siste amerikanske styrkene forlot Kabul natt til 31. august 2021. Biden ble kraftig kritisert etter den hastige og lite ærerike uttrekkingen, men forsvarte seg med at krigen ikke kunne vare evig.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aljazeera.com/news/2021/8/31/defiant-biden-defends-afghanistan-withdrawal-as-criticism-mounts|tittel=Defiant Biden defends Afghanistan withdrawal as criticism mounts|besøksdato=2021-11-18|språk=en|verk=www.aljazeera.com}}</ref>

==== Infrastrukturpakke ====
Den 15. november 2021 signerte Biden en lov om å investere 1,2 billiarder USD i infrastruktur, det vil si i utbygging av bredbåndsnett, veier, bruer, tog, havner, elektriske ladestasjoner og utskifting av gamle vannrør. Loven hadde blitt støttet også av enkelte republikanere, mens noen få demokrater ikke hadde stemt for loven.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/signerte-gigantpakke---ikke-nok/74656357|tittel=Signerte gigantpakke: –&nbsp;Ikke nok|besøksdato=2021-11-18|dato=2021-11-15|fornavn=Vegard Kristiansen|etternavn=Kvaale|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref>

=== 2022 ===
Den 16. august 2022 signerte Biden loven om redusert inflasjon, ''Inflation Reduction Act''. Den omhandler klima, helse og skatt og ble vedtatt i Kongressen etter lang tids behandling. Demokraten [[Joe Manchin]] som representerer West Virginia i Senatet var lenge imot loven, men gikk med på den – etter endringer – i august 2022. 375 milliarder dollar skal investeres i klimatiltak og det ble satt et tak for farmasifirmaenes pris på medisiner i [[Medicare (USA)|Medicare]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.latimes.com/politics/story/2022-08-16/biden-signs-democrat-climate-drug-prices-bill|tittel=Biden signs climate, drug price bill into law, another win for him amid crisis for U.S. democracy|besøksdato=2022-08-30|dato=2022-08-16|etternavn=|etternavn2=|etternavn3=|etternavn4=|språk=en-US|verk=Los Angeles Times}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/verden/2022/08/16/biden-hyllet-klimapakken-da-han-signerte-den/|tittel=Biden hyllet klimapakken da han signerte den|besøksdato=2022-08-30|fornavn=|etternavn=|språk=no|verk=Dagsavisen}}</ref>

I august 2022 kunngjorde Biden at personer med under {{formatnum:125000}} dollar i årsinntekt og som hadde studielån gjennom føderale ordninger, ville få ettergitt {{formatnum:10000}} dollar av sin studiegjeld. Dette var i henhold til Bidens valgprogram.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/verden/i/MLxLrJ/hun-har-16-millioner-kroner-i-studielaan-her-er-aarsakene-til-at-bidens-tiltak-skaper-rabalder|tittel=Joe Biden ettergir studielån. Derfor blir det rabalder av det.|besøksdato=2022-09-27|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref> Motstandere av gjeldsslettingen gikk rettens vei, og etter behandling i Høyesterett ble gjeldsslettingen stoppet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2023/06/14/politics/biden-student-loan-forgiveness-supreme-court/index.html|tittel=Biden student loan forgiveness: What to know ahead of Supreme Court ruling {{!}} CNN Politics|besøksdato=2023-06-28|dato=2023-06-14|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=CNN}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://khrono.no/hoyesterett-avviste-sletting-av-studiegjeld-na-varsler-biden-nye-grep/793679|tittel=Høyesterett avviste sletting av studiegjeld, nå varsler Biden nye grep|besøksdato=2023-08-29|dato=2023-07-05|fornavn=Espen|etternavn=Løkeland-Stai|språk=nb-no|verk=khrono.no}}</ref>

==== Oppbevaring av dokumenter ====
2. november 2022 ble det funnet graderte dokumenter i et skap på Penn Biden Center. Disse ble levert dagen etter, men et nytt sett ble funnet hjemme hos Biden 20. desember. Justisminister Merrick Garland oppnevnte en uavhengig granskning ledet av Robert K Hur.<ref>{{Kilde www|url=https://apnews.com/article/classified-documents-biden-home-wilmington-33479d12c7cf0a822adb2f44c32b88fd|tittel=Garland appoints special counsel to investigate Biden docs|besøksdato=2024-02-08|dato=2023-01-12|språk=en|verk=AP News}}</ref> Hurs rapport var ferdig i februar 2024, og konklusjonen var at Biden ikke hadde gjort noe straffbart. Konklusjonen i saken mot Biden, som totalt gav fra seg 20 dokumenter, var helt uavhengig av saken mot [[Donald Trump#Oppbevaring av dokumenter|Donald Trump]] som motvillig gav fra seg 300 klassifiserte dokumenter. <ref>{{Kilde www|url=https://www.politico.com/news/2024/02/07/biden-classified-document-case-ends-without-charges-00140271|tittel=Biden classified document case ends without charges|besøksdato=2024-02-08|dato=2024-02-07|fornavn=Josh|etternavn=Gerstein|språk=en|verk=POLITICO}}</ref>

===2023===
Den 25. april 2023 kunngjorde Joe Biden at han kom til å være kandidat ved [[Presidentvalget i USA 2024|presidentvalget]] i november 2024.<ref>{{kilde www
| url=https://www.nytimes.com/live/2023/01/20/us/biden-2024-campaign-news#biden-running-2024-president
| tittel=Live Updates: Biden Will Seek Re-election, Setting Up Possible Rematch With Trump
| dato=2023-04-25
| besøksdato=2023-04-25
| forfatter=Peter Baker
| utgiver=''The New York Times''
| språk=en
}}</ref><ref>{{kilde www
| url=https://www.washingtonpost.com/politics/2023/04/25/biden-running-president-2024/
| tittel=Biden announces he is running for reelection in 2024
| dato=2023-04-25
| besøksdato=2023-04-25
| forfattere=Toluse Olorunnipa, Tyler Pager og Michael Scherer
| utgiver=''Washington Post''
| språk=en
| arkiv-url=https://web.archive.org/web/20230425101047/https://www.washingtonpost.com/politics/2023/04/25/biden-running-president-2024/
| arkivdato=2023-04-25
| dødlenke=nei
}}</ref>

12. september 2023 kunngjorde [[Kevin McCarthy (politiker)|Kevin McCarthy]] at republikanerne i senatet ville etterforske Biden med tanke på riksrett. <ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Biden impeachment inquiry: What we know about the case|url=https://www.bbc.com/news/world-us-canada-66792083|avis=BBC News|dato=2023-09-13|besøksdato=2023-09-13|språk=en-GB}}</ref><ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Biden impeachment inquiry: What to know about the case|url=https://www.reuters.com/world/us/why-have-us-republicans-opened-an-impeachment-inquiry-into-joe-biden-2023-09-12/|avis=Reuters|dato=2023-09-13|besøksdato=2023-09-13|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.foxnews.com/politics/mccarthy-green-light-biden-impeachment-week|tittel=McCarthy to green light Biden impeachment inquiry this week|besøksdato=2023-09-13|dato=2023-09-12|fornavn=Chad Pergram|etternavn=Chris Pandolfo|språk=en-US|verk=Fox News}}</ref> Joe Biden sønn, [[Hunter Biden]] ble i månedene før etterforsket for å ha forretningsforbindelser med andre land, især i Ukraina der Hunter satt i styret i [[Burisma]]. I 2019 ble [[Donald Trump]] etterforsket for å ha misbrukt sin makt ved å presse Ukraina til å etterforske Hunter Biden. Republikanerne hevdet i 2023 at Joe Biden har beriket seg på sønnens forbindelser, og at justisdepartementet har blandet seg inn i etterforskningen av Hunter Biden. <ref name=":1" /> Pressetalsmann i Det hvite hus Ian Sams uttalte at etterforskningen er en del av "et månedslangt forsøk på å kaste bort tid og skattepenger på en bevis-løs og nytteløs villgås-jakt".<ref name=":0" />

=== Presidentvalget i 2024 ===
Etter fjernsynsoverført debatt mot Donald Trump i slutten av juni 2024 oppfordret [[The New York Times|''New York Times'']] på lederplass Biden om å trekke seg fra valgkampen.<ref>{{Kilde avis|tittel=Opinion {{!}} To Serve His Country, President Biden Should Leave the Race|url=https://www.nytimes.com/2024/06/28/opinion/biden-election-debate-trump.html|avis=The New York Times|dato=2024-06-28|besøksdato=2024-06-30|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=The Editorial|etternavn=Board}}</ref> ''The Economist'' mener Biden burde gi seg av hensyn til landet og på bakgrunn av sin alder og helse.<ref>{{Kilde avis|tittel=Why Joe Biden won’t go|url=https://www.economist.com/united-states/2024/06/30/why-joe-biden-wont-go|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-30|issn=0013-0613}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Joe Biden should now give way to an alternative candidate|url=https://www.economist.com/leaders/2024/06/28/joe-biden-should-now-give-way-to-an-alternative-candidate|avis=The Economist|besøksdato=2024-06-30|issn=0013-0613|dato=28. juni 2024}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Why Biden must withdraw|url=https://www.economist.com/leaders/2024/07/04/why-biden-must-withdraw|avis=The Economist|besøksdato=2024-07-04|issn=0013-0613}}</ref>

Den 21. Juli annonserte Biden at han trakk seg som demokratenes presidentkandidat. Dette meldte han selv i et brev publisert på X. I et nytt X-innlegg over 20 minutter senere, skriver Biden at han gir sin støtte til visepresident [[Kamala Harris]] som demokratenes nye presidentkandidat. <ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/1MMGeW|tittel=USA: Joe Biden trekker seg som presidentkandidat|besøksdato=2024-07-21|dato=2024-07-21|fornavn=Aksel|etternavn=Lindberg|fornavn2=Martha C. S.|etternavn2=Holmes|språk=no|verk=VG}}</ref>