Redigerer Jernbane i Norge (avsnitt)

== Forskjellig om norske jernbaner ==
[[File:Norwegian railway lines electrified.svg|thumb|Jernbaner i Norge i dag.]]
NSB var lenge et selskap med tilnærmet monopol på jernbanedrift. [[Jernbaneverket]] ble utskilt fra NSB i 1996 og hadde ansvar for norsk jernbanes infrastruktur. JBV ble avviklet 31. desember 2016 og oppgavene overført til [[Jernbanedirektoratet]] og [[Bane NOR]]. [[Jernbanedirektoratet]] skal utvikle jernbanen, mens [[Statens jernbanetilsyn]] er tilsynsmyndighet. Det nasjonale jernbanenettet eies og driftes av statsforetaket [[Bane NOR]]. Etter liberalisering av jernbanesektoren er det etablert flere [[togselskap]]er innenfor passasjer- og godstrafikk. [[Offentlig kjøp av persontogtrafikk i Norge|Offentlig kjøp av persontogtrafikk]] ble innført i 2019.

Jernbanenettet i Norge består av {{formatnum:4196}}&nbsp;km med [[normalsporbane]] ({{formatnum:1435}}&nbsp;mm), hvor {{formatnum:2456}} er elektrifisert og 296&nbsp;km er dobbeltspor. Det er 740 [[tunnel]]er og {{formatnum:2638}} [[bru]]er.<ref name=":1" />

Jernbanelinjen mellom [[Kirkenes]] og [[Bjørnevatn]] (ikke persontogførende) er en av verdens nordligste jernbanestrekninger (verdens nordligste frem til [[Obskaja–Bovanenkovobanen]] i [[Jernbane i Russland|Russland]] åpnet i 2010). [[Kirkenes–Bjørnevatnbanen]] ble stengt på nittitallet og gjenåpna i 2009. En periode var gruvebanen i [[Ny-Ålesund]] på [[Svalbard]] verdens nordligste. I dag fører [[Ofotbanen]] – fra [[Kiruna]] i [[Sverige]] til [[Narvik]] – til at Narvik er en av verdens nordligste byer med jernbanetilknytning. 

Det nordligste punktet i Norge og også på det sammenhengende nordiske jernbanenettet befinner seg ved Bjørneborg på [[Ofotbanen]], noen få kilometer øst for Narvik. Det sørligste punktet på det norske nettet er på sidesporet til [[Odderøya]] i [[Kristiansand]]. Høyeste punkt i Norge er i [[Finsetunnelen]] på Bergensbanen – 1239 moh.

Bergensbanen og Dovrebanen går over 1000 meter over havet med henholdsvis 1301 og 1025 meter. Det er generelt ikke ønskelig med mer enn 18 ‰ stigning eller fall (18 meter høydeforskjell for 1000 meter skinnegang), mens i Norge har hovedlinjene 25 ‰ flere steder. Flåmsbana er brattest med 55 ‰ og benytter spesielle lokomotiver.<ref name="hvaer1954">{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1954 | tittel = Hva er jernbanen? | utgivelsessted = Norge| forlag = Norges statsbaner | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112108056 | side = }}</ref>