Redigerer Jens Stoltenberg (avsnitt)

=== Jens Stoltenbergs første regjering ===
[[Fil:Vladimir Putin 19 June 2001-2.jpg|miniatyr|alt=bilde av Jens Stoltenberg og Vladimir Putin fra 2001|Stoltenberg møter president [[Vladimir Putin]] i Kreml, den 19. juni 2001. {{Byline|Det russiske presidentkontor}}]]
{{Utdypende artikkel|Jens Stoltenbergs første regjering}}
[[Jens Stoltenbergs første regjering]] var en ren Arbeiderparti-regjering som tiltrådte 17. mars 2000. I regjeringserklæringen het det at regjeringen ønsket en mer aktiv Europa-politikk og større satsing på miljø og internasjonal solidaritet. Regjeringen ville arbeide for at mer av Norges kraftbehov kunne dekkes ved å produsere strøm av norsk gass. Den varslet også delprivatisering av [[Telenor]].<ref>«Mer aktiv Europa-politikk», ''Bergens Tidende'' 23. mars 2000.</ref>

Stoltenberg-regjeringen ville også ha økt innsats for modernisering og effektivisering av [[offentlig sektor]]. Allerede i 1989 hadde [[NOU 1989: 5, Hermansen-utvalget|Hermansen-utvalget]] tatt opp eldre forslag om en bedre organisering av offentlig sektor. På årsmøtet i Østfold Arbeiderparti i mars 2000 advarte statsministeren mot å gjøre privatisering til et spørsmål om ideologi. Sykehussektoren var noe av det første som ville bli analysert.<ref>«Stoltenberg ber om støtte til fornyelse av offentlig sektor», NTB-melding 24. mars 2000. «–&nbsp;Ap bør ikke være ideologiske motstandere av private produsenter av velferdstjenester. De finnes allerede i stor grad i dag, og vi er avhengige av dem.» «–&nbsp;Vi er ikke imot private løsninger som kommer fellesskapet til gode. Vi er imot den type løsninger som gjør at tilgangen til velferdstilbudene blir ulike avhengig av inntekt og bosted.»</ref> Signalene vakte uro i partiorganisasjonen og fagbevegelsen. I Oslo var hovedparolen 1. mai 2000 «Forsvar velferdsstaten – kamp mot nedbygging og privatisering».<ref>«Kamp mot privatisering 1. mai»; NTB-melding 26. april 2000.</ref> 

Et annen stridsspørsmål var privatisering av [[Statoil]] og [[SDØE]]. I en [[meningsmåling]] i april 2000 var 53 prosent av Ap-velgerne mot delprivatisering av Statoil og Telenor, mens 34 prosent var for.<ref>Erling Bø: «Rødfarge!», ''VG'' 26. april 2000.»</ref> Regjeringen ønsket å delprivatisere Statoil raskt, men møtte motstand i partiet.<ref>Erling Bø: «Blåmann med hastverk», ''VG'' 26. mai 2000.</ref> På et sentralstyremøte i mai ble det derfor bestemt å utsette endelig vedtak til landsmøtet.<ref>«Fikk partiet rett i fleisen», ''Dagbladet'' 30. mai 2000.</ref> Utover høsten vedtok Aps fylkeslag på Vestlandet fattet støtte til delprivatisering av Statoil og kommersialisering av SDØE.<ref>«Kampvotering i Ap om Statoil», ''Aftenposten'' 7. september 2000.</ref> På landsmøtet i november ble det vedtatt en modifisert versjon av Stoltenbergs forslag.<ref>Svenn A. Nielsen: Kommentarartikkel i ''Nordlys'' 13. november 2000.</ref> Stortinget vedtok deretter, i april 2001 å selge ⅓ av Statoil og 21,5 prosent av SDØE.<ref>«Historisk oljeforlik i Stortinget», NTB-melding 26. april 2001.</ref>

I et foredrag i juni 2000 lanserte Stoltenberg den såkalte [[sykehusreformen]], en plan om å overføre sykehusene fra [[fylkeskommune]]ne til selvstendige økonomiske foretak eid av Staten.<ref>«Lover sykehusløft», ''VG'' 6. juni 2000.</ref> På landsmøtet høsten 2000 fikk denne planen støtte. LO motsatte seg foretaksmodellen, men aksepterte statlig overtakelse av sykehusene. Den nye loven om helseforetak ble vedtatt i [[Stortinget]] sommeren 2001 med virkning fra 1. januar 2002. Loven gikk ut på at staten skulle fra 2002 ha hele ansvaret for sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Det ble opprettet seks [[Regionalt helseforetak|regionale helseforetak]] – fem fra 1. juli 2007 – som eiere av sykehusene.<ref>{{Kilde www|url=https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2001-06-15-93|tittel=Lov om helseforetak m.m. (helseforetaksloven) - Lovdata|besøksdato=2022-04-20|verk=lovdata.no}}</ref>

Stoltenberg og partileder Thorbjørn Jagland ønsket i 2000 å kunne å sende en ny søknad om medlemskap i EU. Landsmøtet ga åpning for dette i et kompromiss som sa at «en ny søknadsprosess kan startes opp i neste stortingsperiode med sikte på en søknad tidligst i 2005–2006», altså i løpet av den påfølgende stortingsperioden.<ref>Christian Larssen: «Det pyntelige opprøret», ''Adresseavisen'' 13. november 2000.</ref>

Regjeringen innførte [[handlingsregelen]] for bruk av midler fra [[Oljefondet]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/debatt/kommentar/arven-etter-stoltenberg-1-1.1699313|tittel=«I 2021 må Støre være bedre forberedt»|besøksdato=2020-11-23|språk=no|verk=www.dagsavisen.no}}</ref> Den gikk ut på at [[statsbudsjettet]] kunne ha et ''underskudd'' i størrelsesorden tre prosent av kapitalen i SPU ved inngangen til budsjettåret når inntektene fra oljevirksomheten ble holdt utenfor. Handlingsregelen var på 4 prosent frem til februar 2017, da den ble redusert til 3 prosent.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/regjeringen-solberg/aktuelt-regjeringen-solberg/fin/pressemeldinger/2017/okt-aksjeandel-i-pensjonsfondet-og-justert-anslag-for-fondsavkastningen/id2539299/|tittel=Økt aksjeandel i pensjonsfondet og justert anslag for fondsavkastningen|besøksdato=2022-04-20|dato=2017-02-16|etternavn=Finansdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/m6Ow0/historien-om-handlingsregelen|tittel=Historien om handlingsregelen|besøksdato=2022-04-20|språk=nb|verk=www.aftenposten.no}}</ref>

Regjeringen inngikk avtalen om [[inkluderende arbeidsliv]] (IA-avtalen) med partene i arbeidslivet ved LO, [[Næringslivets Hovedorganisasjon|NHO]], [[Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund|YS]], [[Virke|HSH]], [[KS]], staten ved [[Arbeids- og administrasjonsdepartementet]] og [[Akademikerne]] 3. oktober 2001.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/evaluering-av-ia-avtalen/id105834/|tittel=Evaluering av IA-avtalen|besøksdato=2022-05-04|dato=2003-10-29|etternavn=Sosialdepartementet|språk=no|verk=044021-220003}}</ref>

Stoltenbergs regjering gikk av etter [[Stortingsvalget 2001]], og ble etterfulgt av [[Kjell Magne Bondeviks andre regjering]]. Stoltenberg gikk tilbake til Stortinget som parlamentarisk leder og medlem i [[Stortingets utenrikskomité]] og [[Stortingets valgkomité|valgkomiteen]].