Redigerer Jayne Mansfield (avsnitt)

=== De siste årene ===

I 1964 gikk Mansfield tilbake til teaterscenen. Hun turnerte med oppsetninger av ''[[Buss stopp (skuespill)|Buss stopp]]'' og ''[[Gentlemen Prefer Blondes (musikal)|Gentlemen Prefer Blondes]]'', sammen med Hargitay.{{Sfn|Faris|1994|s=10}} Mansfield innledet et forhold til regissøren [[Matt Cimber]], som hun giftet seg med året etter. Mansfields neste film var den [[Italia|italienske]] [[mondofilm]]en ''[[L'amore primitivo]]''. Der spilte hun en [[Antropologi|antropolog]] som har studert «primitive» menneskers ritualer rundt kjærlighet og [[seksualitet]]. I USA ble den stort sett bare satt opp på kinoer beregnet for voksne.{{Sfn|Faris|1994|s=101}} Hun spilte også en gjesterolle i TV-serien ''[[Burke's Law]]''.

Mansfield håpet at Cimber kunne hjelpe henne å få karrieren på riktig spor igjen.{{Sfn|Callan|1986|s=152}} Han ble raskt hennes nye manager.{{Sfn|Saxton|1975|s=152}} De to startet produksjonsselskapet Jaynatt Productions, og kjøpte rettighetene til ''Fra havn til havn''.{{Sfn|Strait|1992|s=245}} Filmen ble imidlertid aldri utgitt i USA. De produserte også piloten til en tiltenkt TV-serie, ''The Jayne Mansfield Hour''.{{Sfn|Faris|1994|s=125}} Manfield spilte rollefiguren Jayne Marlowe, basert på rollefiguren Rita Marlowe.{{Sfn|Luijters & Timmer|1988|s=142}} Serien ble imidlertid ingen realitet. Mansfield signerte også en kontrakt om å spille i en radioserie, men heller ikke dette ble noe av.{{Sfn|Strait|1992|s=242}} Til tross for at Cimber oppfordret henne til å satse på TV, takket han nei da hun ble tilbudt rollen som filmstjernen Ginger Grant i [[situasjonskomedie]]n ''[[Gilligan's Island]]''.{{Sfn|Saxton|1975|s=162}}
[[Fil:Jayne Mansfield and Sam Brody May 1967.jpg|thumb|left|Sam Brody og Mansfield på [[O'Hare internasjonale lufthavn]] 18. mai 1967.]]
I 1965 regisserte Cimber henne i teaterstykkene ''Champagne Complex'' og ''The Rabbit Habit'', men begge disse ble slaktet av kritikerne.{{Sfn|Faris|1994|s=11}} Da hun var nesten sju måneder gravid reiste hun til [[Canada]] for å spille åtte forestillinger av ''Nature's Way''. Cimber både spilte den mannlige hovedrollen og hadde ansvar for regien.{{Sfn|Koper|2012|s=335}}

Mansfield fikk en rolle i den [[Svart humor|svarte komedien]] ''[[Elsket og savnet (film)|Elsket og savnet]]'', men scenene hennes ble slettet før filmen ble utgitt.{{Sfn|Luijters & Timmer|1988|s=68}} Hennes to neste filmer, ''[[The Fat Spy]]'' og ''[[The Las Vegas Hillbillys]]'', fikk lite oppmerksomhet.{{Sfn|Callan|1986|s=156}} Cimber regisserte henne deretter i dramafilmen ''[[Single Room Furnished]]''. Hun spilte en ulykkelig kvinne som ender opp som [[prostitusjon|prostituert]], etter å ha blitt forlatt av flere menn. Innspillingen var fullført i april 1966.{{Sfn|Strait|1992|s=257}} Ekteskapet mellom Mansfield og Cimber tok slutt noen måneder senere. Grunnet problemer med å få i stand en distribusjonsavtale, ble ikke filmen utgitt før to år senere, etter Mansfields død.{{Sfn|Callan|1986|s=157}}

Da Mansfield poserte på pressebilder i [[dyrehage]]n [[Jungleland USA]] i [[Thousand Oaks]] i november 1966 ble hennes nest eldste sønn, Zoltán, angrepet av en [[løve]].{{Sfn|Saxton|1975|s=173}} Han gjennomgikk seks timer med [[nevrokirurgi|hjernekirurgi]], men en uke senere fikk han [[hjernehinnebetennelse]].{{Sfn|Faris|1994|s=33}} Legene gav ham 50 prosent sjanse for å overleve.{{Sfn|Strait|1992|s=281}} Mansfield sørget for at pressen fikk daglige oppdateringer om sønnens tilstand.{{Sfn|Callan|1986|s=173}} Selv ble hun kastet ut av sykehuset grunnet nattlige fylleslagsmål med sin nye kjæreste, Sam Brody.{{Sfn|Saxton|1975|s=174}} Da Zoltán ble utskrevet fra sykehuset [[første juledag]] arrangerte Mansfield en pressekonferanse hjemme hos seg selv.{{Sfn|Saxton|1975|s=175}} Som følge av sønnens ulykke hadde Mansfield vært forsidestoff i tre uker.{{Sfn|Saxton|1975|s=175}}

Mansfield fortsatte å opptre på nattklubber. Hun spilte i forestillingen ''French Dressing'' på [[Latin Quarter (nattklubb)|Latin Quarter]] i [[New York]] i begynnelsen av 1966. Til tross for labert billettsalg ellers i byen, var det en stor suksess og ble utvidet fra fire til seks uker.{{Sfn|Faris|1994|s=56}} Dette var imidlertid hennes siste store nattklubbforestilling.{{Sfn|Faris|1994|s=56}} Deretter reiste hun på turné i [[Sør-Amerika]], før hun igjen satte opp en forestilling i [[Las Vegas]], denne gangen på [[Fremont Hotel and Casino|Fremont]]. Lønnen hennes var bare en brøkdel av det hun tidligere hadde tjent.{{Sfn|Callan|1986|s=164}} Turneen hennes til [[England]] og [[Irland]] våren 1967 endte med skandale. Hun hadde opprinnelig blitt innleid til å turnere i England i sju uker, men fikk sparken to uker senere.{{Sfn|Saxton|1975|s=185}} Grunnen som ble oppgitt var at hun stadig kom for sent og var så dekket av blåmerker at hun ikke kunne ha på seg kostymene sine.{{Sfn|Saxton|1975|s=185}} Like etterpå fikk hun et nytt og bedre betalt oppdrag, som varte i to uker.{{Sfn|Saxton|1975|s=186}} Den planlagte turneen i Irland ble avlyst etter at [[Den katolske kirke|katolske]] prester oppfordret til boikott av henne.{{Sfn|Faris|1994|s=59}} Mansfield, som i flere år hadde forsøkt å konvertere til katolismen, uttalte at hun var «en god katolikk».{{Sfn|Callan|1986|s=183}}

I mai 1967 hadde Mansfields siste film, [[komedie]]n ''[[Guide for gifte menn]]'', premiere. Det var hennes første rolle i en storfilm på nesten et tiår.{{Sfn|Faris|1994|s=33}} Kritikerne var positive til hennes korte innslag i filmen.{{Sfn|Strait|1992|s=278}}