Redigerer Japan (avsnitt)

== Historie ==
{{Japans historie}}
:''Hovedartikkel: [[Japans historie]]''

Arkeologisk forskning indikerer at Japan allerede hadde vært bebodd av tidlige mennesker for minst 35 000 år siden, i den sen-paleolitiske perioden. I løpet av gjentatte istider de siste millioner årene var Japan regelmessig tilsluttet det asiatiske kontinentet gjennom landbroer ([[Sakhalin]] i nord, og antakelig [[Kyushu]] i sør), noe som gjorde det lett for mennesker, dyr og planter å spre seg til den japanske øygruppen fra området som nå utgjør Kina og Korea.

Med slutten av den siste [[istid]]en og den generelle oppvarmingen av klimaet oppstod [[Jōmon|Jomon]]-kulturen omkring 11 000 f.Kr., karakterisert av en [[mesolitikum|mesolittisk]] til [[neolittisk tid|neolittisk]] [[Sedentær|semi-sedentær]] [[Jegere og samlere|jeger-samler]]-livsstil og tilvirkningen av den tidligst kjente [[keramikk]] i verden. En tror at [[Jōmon|Jomon]]-befolkninger var forfedrene til proto-japanerne og dagens [[ainoer]].

I begynnelsen av [[Yayoi-perioden]], rundt 300 f.Kr., kom det en del innvandrere som innførte bl. a. veving, jernverktøy og irrigasjonsbasert risdyrking til Japan.<ref name=":2">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=FrwNcwKaUKoC&pg=PA203&dq=Yayoi-+period+BC&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwiul9L0habTAhWJebwKHcdhBcgQ6AEIJTAB#v=onepage&q=Yayoi-%20period%20BC&f=false|tittel=The History and Geography of Human Genes|etternavn=Cavalli-Sforza|fornavn=Luigi Luca|etternavn2=Menozzi|fornavn2=Paolo|etternavn3=Piazza|fornavn3=Alberto|dato=1994-01-01|utgiver=Princeton University Press|isbn=0691087504|språk=en}}</ref> Innvandrerne kom fra forskjellige deler av Asia som [[Korea]] og [[Kina]],<ref name="books.google.co.jp">{{Kilde bok|url=https://books.google.co.jp/books?id=TyJlBAAAQBAJ&pg=PA219&dq=yayoi+migrants&hl=en&sa=X&ved=0ahUKEwi0lpWwiabTAhUEEbwKHdhoAEAQ6AEIJDAA#v=onepage&q=yayoi%20migrants&f=false|tittel=The Global Prehistory of Human Migration|etternavn=Ness|fornavn=Immanuel|dato=2014-08-29|utgiver=John Wiley & Sons|isbn=9781118970584|språk=en}}</ref> med regionen rundt elven [[Chang Jiang|Chang Jian]] som opphavssted.<ref name="books.google.co.jp"/> Immigrasjonen var ikke stor til å begynne med, men tok til rundt 200 f.Kr. og oppnådde et maksimum mellom 100 f.Kr. og 100 e.Kr.<ref name=":2" />

Ifølge tradisjonell [[japansk mytologi]] ble Japan grunnlagt i det 7. århundre f.Kr. av forfaderen og keiseren [[Jimmu]]. I løpet av det 5. og 6. århundre e.Kr. ble det [[Kinesiske tegn|kinesiske skriftspråket]] og buddhismen introdusert sammen med annen kinesisk kultur, først via den koreanske halvøy og senere direkte fra Kina. Keiserne var overhoder i navnet, men den faktiske makten lå som regel hos mektige adelsmenn ved hoffet, regenter, eller ''[[shogun]]er'' (militære guvernører).

Japans eldre politiske struktur tilsa at så snart kamper mellom rivaler var over, ville den seirende shogun flytte til hovedstaden Heian (hvis fulle navn, ''Heian-kyoto'', betyr ''fredens hovedstad'' og senere ble forkortet ned til endelsen ''[[Kyoto]]'') for å styre under keiserens nåde. Imidlertid ble general [[Minamoto no Yoritomo]] i 1185 den første til å bryte denne tradisjonen da han nektet å flytte og satt ved makten i [[Kamakura]] i [[Kanagawa]], like sør for dagens [[Yokohama]]. Selv om dette [[Kamakura-shogunatet]] var delvis stabilt, oppstod det snart krigende fraksjoner som førte Japan inn i det som kalles ''de krigende staters periode'', eller [[Sengoku-perioden]]. I år 1600 vant shogun [[Tokugawa Ieyasu]] [[slaget ved Sekigahara]], ved enten å slå eller slå seg sammen med sine fiender, og etablerte [[Tokugawa-shōgunatet|Tokugawa-shogunatet]] i den lille fiskerlandsbyen [[Edo (by)|Edo]] (tidligere transkribert som 'Yeddo'), som nå er kjent som [[Tokyo]], ''«den østlige hovedstaden»''.
[[Fil:Tokugawa Ieyasu2.JPG|thumb|Tokugawa Ieyasu]]

Siden den andre halvdelen av det 16. århundre begynte handelsmenn fra [[Portugal]], [[Spania]], [[Nederland]] og [[England]] å komme, såvel som [[Kristendom|kristne]] misjonærer. I den første delen av det 17. århundre mistenkte shogunatet at katolske misjonærer faktisk var forløpere for en militær erobring fra iberiske myndigheter, og forbød til sist alle relasjoner med europeerne unntatt svært begrenset kontakt med protestantiske nederlandske handelsmenn på øya [[Dejima]] ved [[Nagasaki]], selv om kinesiske skip ble tillatt adgang til Nagasaki, og koreanske utsendinger fikk fortsette til hovedstaden. Denne isolasjonen varte i 251 år, inntil kommandør [[Matthew Calbraith Perry|Matthew C. Perry]] framtvang åpningen av Japan mot Vesten med [[Kanagawa-avtalen]] i 1854.

I mange år forårsaket fornyet kontakt med [[Oksidenten|Vesten]] dype endringer i det japanske samfunnet. Etter ''Boshin-krigen'' i 1867-1868 ble shogunatet tvunget til å gå av, og keiseren fikk igjen makten. [[Meijirestaurasjonen|Meiji-gjenoppbyggingen]] i [[1868]] satte i gang mange reformer. Føydalsystemet ble avskaffet og tallrike vestlige institusjoner ble innført, blant annet et vestlig rettsvesen og regjering, sammen med andre økonomiske, sosiale og militære reformer som gjorde [[Keiserdømmet Japan]] om til en verdensmakt. Som et resultat av [[den kinesisk-japanske krig]]en og [[den russisk-japanske krig]]en, kom Japan i besittelse av [[Taiwan]], [[Sakhalin]] og [[Kurilene]], og annekterte senere [[Korea]] i 1910.

I løpet av det tidlige 20. århundre kom Japan under en økende påvirkning fra et ekspansjonistisk militære, noe som ledet til invasjonen av [[Mandsjuria]] samt en [[Den andre kinesisk-japanske krig|ny kinesisk-japansk krig]] i 1937. Under [[Nanjingmassakren|massakren i Nanjing]] i 1937 ble anslagsvis over {{formatnum:300000}} mennesker drept i løpet av kun seks uker på de verst tenkelige måter; kokt levende, brent ihjel, overkjørt av [[stridsvogn]]er og andre forferdelige metoder.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 Nanjing-massakren lever fremdeles] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 |date=20080319020309 }} - [[forskning.no]]</ref> Forholdet mellom Japan og Kina er fortsatt anstrengt som en delvis følge av det som skjedde i Kina før og under den [[andre verdenskrig]], og måten Japan har behandlet dette på i ettertid.<ref>[http://www.nytid.no/?sk=7&id=3674: Løgnene som aldri dør] - [[Ny Tid]]</ref> Mens tyskerne har betalt milliarder i erstatning, bygd minnesmerker og bedt om unnskyldning, mener enkelte at Japan fornærmer sine ofre ved å tilbe krigsforbrytere som guder.<ref>[http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 Japan tilber krigsforbrytere som guder] {{Wayback|url=http://www.forskning.no/Artikler/2005/april/1114086143.96 |date=20080319020309 }} - [[forskning.no]]</ref><br />Japan allierte seg med [[Tyskland]] og [[Italia]]. Japanske ledere følte det var nødvendig å [[Angrepet på Pearl Harbor|angripe den amerikanske marinebasen]] på [[Pearl Harbor]] (i 1941) for å sikre japansk overherredømme i stillehavsområdet. Imidlertid tippet [[USA]]s inntreden i [[andre verdenskrig]] sakte balansen i [[Stillehavet]] til de alliertes favør. Etter en [[Stillehavskrigen|lang kampanje i Stillehavet]] tapte Japan [[Okinawa]] i [[Ryukyuøyene]], og ble drevet tilbake til de fire hovedøyene. USA gjennomførte kraftige angrep på [[Tokyo]], [[Ōsaka]] og andre byer gjennom [[strategisk bombing]], og mot [[Atombombene over Hiroshima og Nagasaki|Hiroshima og Nagasaki]] med to [[kjernefysiske våpen|atombomber]], de eneste tilfeller i historien av bruk av kjernefysiske masseødeleggelsesvåpen i krig. [[Bombingen av Tokyo|USAs bombing av Tokyo]] drepte minst {{formatnum:100000}} sivile i ildstormene som oppstod.<ref>{{Kilde www|url=http://www.tokyo-sensai.net/english_page/index.html|tittel=The Center of the Tokyo Raid and War Damagess / Introduction|besøksdato=2016-04-12|verk=www.tokyo-sensai.net|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20160304085715/http://www.tokyo-sensai.net/english_page/index.html|arkivdato=2016-03-04|url-status=død}}</ref> Japan gikk til slutt med på en uforbeholden overgivelse til de allierte den 15. august 1945, og kapitulerte den 2. september 1945.<ref>{{Kilde www|url=http://thediplomat.com/2015/09/september-2-1945-when-japan-surrendered/|tittel=September 2, 1945: When Japan Surrendered|besøksdato=2016-04-12|fornavn=Ankit Panda, The|etternavn=Diplomat|verk=The Diplomat}}</ref>
[[Fil:HiroshimaGembakuDome.jpg|thumb|left|[[Atombombekuppelen]] minner om ødeleggelsene i Hiroshima.]]

Japan forble under amerikansk okkupasjon inntil 1952, hvorpå det gjennomgikk en bemerkelsesverdig økonomisk gjenoppbygging som brakte velstand tilbake til øyriket.<ref>{{Kilde www|url=http://afe.easia.columbia.edu/special/japan_1900_occupation.htm|tittel=The American Occupation of Japan, 1945-1952 {{!}} Asia for Educators {{!}} Columbia University|besøksdato=2020-02-16|verk=afe.easia.columbia.edu}}</ref> Suksessen til de [[Sommer-OL 1964|olympiske lekene i Tokyo]] i 1964 blir sett på av mange som tegnet på at Japan endelig hadde gjenvunnet sin nasjonale status. Ryukyuøyene forble under amerikansk okkupasjon inntil 1972, angivelig for å stabilisere [[Øst-Asia]], og en stor militær tilstedeværelse finnes der den dag i dag.<ref>{{Kilde avis|tittel=Okinawa Islands Returned by U.s. to Japanese Rule|url=https://www.nytimes.com/1972/05/15/archives/okinawa-islands-returned-by-us-to-japanese-rule-agnew-in-tokyo.html|avis=The New York Times|dato=1972-05-15|besøksdato=2020-02-16|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Tillman Durdin Special to The New York|etternavn=Times}}</ref> Det fantes per 2016 om lag 54 000 amerikanske soldater og andre militæransatte i Japan, flere enn i noe annet land.<ref>{{Kilde www|url=https://time.com/4360940/us-military-navy-japan-okinawa-alcohol-bases/|tittel=What to Know About the U.S. Military Presence in Japan|besøksdato=2019-08-11|språk=en|verk=Time}}</ref> 48,3 % av kostnadene til å ha dem der bæres av Japan.<ref>{{Kilde avis|tittel=Trump remarks prompt debate over cost of Japan-U.S. defense ties|url=https://www.japantimes.co.jp/news/2016/05/16/reference/trump-remarks-prompt-debate-cost-japan-u-s-defense-ties/|avis=The Japan Times Online|dato=2016-05-16|besøksdato=2019-08-11|issn=0447-5763|språk=en-US|fornavn=Reiji|etternavn=Yoshida}}</ref> Ifølge andre utregninger betaler Japan 74,5 % eller 86,4 %.<ref>{{Kilde avis|tittel=How much does Japan pay to host U.S. forces? Depends on who you ask|url=https://www.japantimes.co.jp/news/2017/01/31/national/much-japan-pay-host-u-s-forces-depends-ask/|avis=The Japan Times Online|dato=2017-01-31|besøksdato=2019-08-11|issn=0447-5763|språk=en-US|fornavn=Ayako|etternavn=Mie}}</ref> Tilbakeføringen av øyene inkluderte de omstridte [[Senkakuøyene]], som både [[Folkerepublikken Kina]] og [[Taiwan]] krever som en del av sitt territorium under navnet ''Diaoyutai''.<ref>{{Kilde www|url=https://www.scmp.com/week-asia/explained/article/2187161/explained-diaoyu/senkaku-islands-dispute|tittel=Diaoyu/Senkaku islands dispute|besøksdato=2020-02-16|dato=2019-02-21|språk=en|verk=South China Morning Post}}</ref> [[Sovjetunionen]] tok kontroll over [[Kurilene]] (japansk: ''Chishima retto'', 千島列島) nord for [[Hokkaido]] ved slutten av 2. verdenskrig. Japan krever fortsatt de sørligste av disse øyene, men til tross for Sovjetunionens sammenbrudd har [[Russland]] nektet å levere disse øyene tilbake.<ref>{{Kilde www|url=https://www.cnn.com/2019/01/21/asia/japan-russia-kuril-islands-intl/index.html|tittel=Russia and Japan at odds over seven-decade-old Kuril Islands dispute|besøksdato=2020-02-16|fornavn=Euan McKirdy|etternavn=CNN|verk=CNN}}</ref> Japan har også en territorialdisputt over ''[[Liancourt-øyene|Takeshima]]'' med [[Sør-Korea]].<ref>{{Kilde www|url=https://thediplomat.com/2018/02/dokdo-or-takeshima-japan-and-south-korea-reopen-territorial-row-ahead-of-olympic-games/|tittel=Dokdo or Takeshima? Japan and South Korea Reopen Territorial Row Ahead of Olympic Games|besøksdato=2020-02-16|fornavn=Thisanka|etternavn=Siripala|språk=en-US|verk=thediplomat.com}}</ref>

Da Japan og Kina opprettet diplomatiske forbindelser i 1972, avsto Folkerepublikken Kina fra å motta [[krigserstatning]] fra Japan,<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofa.go.jp/region/asia-paci/china/joint72.html|tittel=MOFA: Joint Communique of the Government of Japan and the Government of the People's Republic of China|besøksdato=2020-03-22|verk=www.mofa.go.jp}}</ref> men mellom 1979 og 2018 mottok landet over 3,3 billioner yen (omtrent 27 milliarder US dollar per mars 2020) i kreditter, 157 milliarder yen (1,4 milliarder US dollar) i tilskudd og 187 milliarder yen (1,7 milliarder US dollar) i «teknisk samarbeid» fra Japan.<ref>{{Kilde www|url=https://www.mofa.go.jp/policy/oda/region/e_asia/china/index.html|tittel=Overview of ODA to China|besøksdato=2020-03-22|språk=en|verk=Ministry of Foreign Affairs of Japan}}</ref>

Ifølge noen beregninger var Japan i 2020 den femte største militærmakt i verden, etter USA, Russland, Kina og India.<ref>{{Kilde www|url=https://www.globalfirepower.com/countries-listing.asp|tittel=2020 Military Strength Ranking|besøksdato=2020-02-16|verk=www.globalfirepower.com}}</ref>