Redigerer Isidor av Sevilla (avsnitt)

=== Ordenes forklaringer ===
Det er svært lite som er originalt i ''Etymologiæ''. Isidor lånte fra verker fra tidligere forfattere som [[Plinius den eldre]], [[Gaius Julius Solinus|Solinus]], [[Aristoteles]], [[Justin Martyr]], [[Lucretius]], [[Cassiodorus]], [[Maurus Servius Honoratus|Servius]], [[Sveton]], [[Gaius Julius Hyginus|Hyginus]], og mange andre. Selv om Isidor var meget belest var han ingen kritisk leser og det var svært lite han stilte spørsmål ved. Han hovedhensikt med ''Etymologiæ'' var ikke bare å nedtegne fakta slik han så dem, men å knytte mening til dem, vanligvis gjennom [[etymologi]] slik som tittelen hentyder. Etymologi er studiet av ordenes opprinnelse, et forsøk på å spore deres utvikling tilbake til deres opprinnelse. Isidor mente at tingenes navn var knyttet til det «første» språket, [[hebraisk]], men hans ordtydning var hovedsakelig kun fantasifull ved at han knyttet ord og ord som ikke var relaterte sammen ved at de hadde lik lyd eller form for å få den meningen han søkte. Dette var ikke spesielt for Isidor, men en selskapslek som var populær i hele middelalderen, og man finner de samme forklaringene hos for eksempelvis [[Snorre Sturlason]] på [[1200-tallet]] som i [[Edda]] knyttet feilaktig [[æser]] til [[Asia]]. Isidor fant ut at [[ørn]]er, ''aquila'', ble så kalt for deres ''skarpe'' syn, ''acumine''.