Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Overkonge av Irland ===
Brian Boru, ved mer eller mindre å forene Irland, endret det overkongedømmet på den måten at overkongen nå ville ha mer makt og kontroll over landet og kunne styre landets anliggender.<ref>[https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopedia-of-the-medieval-chronicle/*-SIM_001174 «Cogad Gáedel re Gallaib»], Encyclopedia of the Medieval Chronicle, BRILL. doi:[https://doi.org/10.1163%2F9789004184640_emc_sim_001174 10.1163/9789004184640_emc_sim_001174]</ref> Dette førte til velstand for Irland i løpet av de neste årene. Den irske økonomien vokste etter hvert som internasjonal handel ble mer vanlig. Byene ([[Limerick]], [[Cork]], [[Waterford]], [[Wexford]] og [[Dublin]]) som ble grunnlagt av nordboerne fortsatte å vokse og trives som sentre for irsk handel og finans. Det forblir de den dag i dag.

Til tross for at den norrøne makten ble brutt på Irland, opprettholdt de norrøne fortsatt kontrollen over kongeriket Dublin. Selv om kongen av Leinster krevde skatt fra norrøne, grep de sjelden direkte inn i bystatens anliggender, da det brakte handel til området. Dette endret seg imidlertid da [[Diarmait mac Maíl na mBó]], kongen av Leinster, erobret Dublin i 1052. Dette ga irene større tilgang til [[kongedømmet Mann og Øyene]] (øya [[Man]], de ytre øyene i vestlige [[Skottland]] og [[Hebridene]]. Diarmuit greide å bli anerkjent som overkonge av Irland,<ref>[https://www.connectedbloodlines.com/getperson.php?personID=I15764&tree=lowell «Diarmait mac Máel na mBó, King of Leinster, High King of Ireland»], ''Connected Bloodlines''</ref> og etter hans død var det [[O’Brien-ætten]] som styrte Irland, og irsk innflytelse i det irske havområdet økte dramatisk i løpet av de neste få tiår, særlig under overkonge [[Muirchertach Ua Briain]], oldebarn av Brian Boru, som ble kjent for sin interesse for utenrikssaker.<ref name="Candon">Candon, Anthony (Januar 1988): [https://www.academia.edu/29536360 «Muircherteach Ua Briain, politics and naval activity in the Irish Sea 1075 to 1119»], ''Keimelia: Studies in Medieval Archaeology and History in Memory of Tom Delaney'', red. Geared Mac Niocaill & Patrick F. Wallace.</ref>

[[Fil:Croce di cong, da cong, contea di mayo, 1100-1125 ca. 06.jpg|thumb|[[Cong-korset]], et relikvieskrin og [[prosesjonskors]] som inneholdt etter sigende et stykke av [[det sanne kors]], ble bestilt av Toirdelbach og framstilt ved [[Roscommon]]. Korset viser også norrøn påvirkning fra [[urnesstil]]en.<ref name="Haywood_74"/>]]
Kanskje var det Muircherteachs økende makt og innflytelse over de ytre øyene, tradisjonelt norsk skattland, som førte til at [[Magnus Berrføtt]], konge av [[Norge]], ledet hærtokt mot irene i [[1098]] og igjen i [[1102]] for å bringe norrøne områder tilbake under norsk kontroll, samtidig som han med suksess angrep flere områder på [[de britiske øyer]]. Selv om direkte konflikt med kongeriket Norge virket nært forestående, synes Magnus og «Myrkjartan», som norske kilder kalte Muircherteach,<ref>Snorre Sturlason: ''Snorres kongesagaer'', «Stormutgaven», Oslo J.M Stenersens forlag 2009, s. 544</ref> å finne et felles interesseområde og de drev krigføring i fellesskap på øya, særlig i [[Ulster]]. Muirchertach trengte Magnus’ støtte i å nedkjempe en irsk rival, [[Domnall Ua Lochlainn]], konge av [[Nordlige Uí Néill|Ailech]], og aksepterte i motytelse at den norske kongen kontrollerte norrøne Dublin.<ref>Haywood, John (2015): ''Northmen. The Viking Saga 793-1241'', Head Zeus, ISBN 9781781855256; s. 134</ref> Alliansen ble formelt knyttet tettere sammen ved at Muircherteachs datter Blathmin Ua Briain ble trolovet til Magnus’ unge sønn [[Sigurd Jorsalfare|Sigurd]]. Da Magnus mente at han hadde kontroll over Irskesjøen, ville han seile nordover i [[1103]], men gikk i land for å skaffe ferskt storfekjøtt til ferden, og ble angrepet i et bakhold av irene og drept. Det er fullt mulig at Muircherteach selv sto bak for å kvitte seg med en farlig konkurrent. Sigurd forlot sin irske forlovede og seilte videre nordover til Norge. Muircherteach var også politisk involvert i kongedømmene [[Skottland]] og [[England]], samt [[Wales]].<ref name="Candon"/>

På [[1100-tallet]] var det irsk-gælisk Irland bestående av flere kongeriker med konger, som hver omfattet flere mindre kongedømmer. På toppen var overkongen, som mottok hyllest fra de andre kongene, men som ikke styrte Irland som en enhetlig stat, selv om den irske staten hadde en felles kultur og rettssystem. De fem havnebyene Dublin, Wexford, Waterford, Cork og Limerick var bebodd av norrøn-irerne som hadde sine egne herskere.

En av de mest velstående styrene til noen overkongene var regjeringen til [[Toirdelbach Ua Conchobhair]], som hadde makten i Muircherteach og delt [[Munster]] i [[1118]]. Han var konge av [[Connacht]] nordvest i Irland og deretter overkonge av hele Irland, om enn med en del opposisjon. I hans tid gikk landet gjennom en periode med modernisering og økt tilknytting til den europeiske sfæren. Han endret Connacht og konsoliderte slektens posisjon (og den til hans kirkelige allierte) ved en rekke innovative militære og politiske grep som inkluderte bygging av en rekke [[festning]]er (''caisdeoil''), en betydelig flåte og fysisk flytting av hans maktbase til hjertet av Connacht rundt sletten Mag Seóla i [[Roscommon (grevskapet)|Roscommon]].<ref>Ó Cróinín, Dáibhí (Oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/ua-conchobair-tairdelbach-oconor-turlough-a8728 «Ua Conchobair, Tairdelbach (O'Conor, Turlough)»], ''Dictionary of Irish Biography'', doi:[https://doi.org/10.3318/dib.008728.v1 10.3318/dib.008728.v1]</ref><ref>Byrne, F.J. (Francis John), 1934- (2001): ''Irish kings and high-kings''. Four Courts Press. ISBN 1-85182-196-1. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/47920418 47920418].</ref> Han bygde også en flåtebase og en festning ved [[Galway Castle|Dún Gaillimhe]] i 1124. En bosetning vokste rundt denne festningen som skulle vokse til å bli dagens by [[Galway]].<ref name="Martyn">Martyn, Adrian James. (2001): ''The tribes of Galway = na tuatha Gaillimhe''. Galway: The author. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/48208254 48208254].</ref> Han var en dyktig militær kommandant, noe som bidro til at han kunne beholde kontrollen over Irland ved hjelp av sine utbygde festninger og flåten.<ref name="Martyn"/> Han hadde også kommersielle og politiske forbindelser med herskerne i Frankrike, Spania og England, og økte Irlands internasjonale tilstedeværelse som brakte mer handel til øya. Hans regjeringstid varte i mer enn 50 år.<ref name="Martyn"/>

En av Tairrdelbachs sønner, [[Ruaidrí Ua Conchobair|Ruadhrí]], skulle senere fortsette med å være overkonge. Han var uten tvil den første overkongen uten motstand og direkte opposisjon, men han hadde den ulykke å styre under samme tid som den overlegne normanniske militærmakten i England utvidet sitt maktområde vestover og Ruadhrí måtte senere abdisere etter den normanniske invasjonen av Irland.<ref>Mac Shamhráin, Ailbhe (Oktober 2009): [https://www.dib.ie/biography/ua-conchobair-ruaidri-a8725 «Ua Conchobair, Ruaidrí»], ''Dictionary of Irish Biography'', doi:[https://doi.org/10.3318/dib.008725.v1 10.3318/dib.008725.v1]</ref><ref>Roche, Richard. (1995): ''The Norman invasion of Ireland''. Anvil Books. ISBN 0-947962-81-6. OCLC [https://www.worldcat.org/oclc/231697876 231697876].</ref>