Redigerer Iran (avsnitt)

== Demografi ==
{{utdypende|Irans demografi}}
Språklig og kulturelt er landet svært sammensatt. Omkring halvparten har [[Persisk|farsi]] som morsmål, 30&nbsp;% har andre [[iranske språk]] som morsmål og omkring 20&nbsp;% snakker helt ubeslektede (ikke [[Indoeuropeiske språk|indo-europeiske]]) språk.<ref name="Halliday" /><ref>{{Kilde www|url=https://www.britannica.com/place/Iran/Languages|tittel=Iran - Languages|besøksdato=2022-04-20|språk=en|verk=www.britannica.com|forlag=Encyclopaedia Britannica}}</ref> Landet er multikulturelt med mange etniske grupper og har mange språk hvor de største etniske gruppene er [[persere]], [[aserbajdsjanere]], [[kurdere]], [[lurere]], [[balutsjere]], [[arabere]], [[turkmenere]], [[Khorasan (provins)|khorasani-kurdere]] og [[tyrkere|tyrkiske stammer]].<ref name=":3">{{Kilde oppslagsverk|tittel=Iran|url=https://www.cia.gov/the-world-factbook/countries/iran/#people-and-society|utgiver=Central Intelligence Agency|oppslagsverk=The World Factbook|dato=2022-11-15|besøksdato=2022-11-19|språk=en}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=KHORASAN|url=https://referenceworks.brillonline.com/entries/encyclopaedia-iranica-online/khorasan-COM_12453|utgiver=Brill|oppslagsverk=Encyclopaedia Iranica Online|dato=2020-12-14|besøksdato=2022-11-19|språk=en|fornavn=Rocco|etternavn=Rante}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://iranicaonline.org/|tittel=Welcome to Encyclopaedia Iranica|besøksdato=2022-11-19|fornavn=|etternavn=|språk=en-US|verk=iranicaonline.org|forlag=Encyclopaedia Iranica Foundation}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=The Kurds of Khorasan|publikasjon=Iran & the Caucasus|url=https://www.jstor.org/stable/25597312|dato=2007|fornavn='Abbas-'Ali|etternavn=Madih|serie=1|bind=11|sider=11–31|issn=1609-8498|besøksdato=2022-04-20}}</ref> Undertrykkelsen under Sovjetunionen i [[Sentral-Asia]] førte til en del utvandring til Iran.<ref name="folk" />

Mange iranere snakker [[farsi]], [[aserbajdsjansk]], [[tyrkisk]], [[kurdisk]], [[lurere|lori]], [[baluchi]], [[mazandarani]], [[sorani]]<ref>{{Kilde www|url=https://www.mysterylovescompany.com/book/9780578711898|tittel=Simply Sorani: A Brief Introduction to the Sorani Kurdish of Northern Iraq and Western Iran (Paperback)|besøksdato=2022-11-19|språk=en|verk=www.mysterylovescompany.com|forlag=Mystery Loves Company Booksellers}}</ref>, [[gilaki]], [[talashi]], [[kurmanji]], [[achami]] og [[arabisk]], men det offisielle språket i Iran er farsi (persisk),<ref>{{Kilde www|url=http://farsiglobal.com/languages/view/11|tittel=Kurdish Sorani|besøksdato=2022-11-19|verk=farsiglobal.com}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.itto.org/iran/article/Iranian-People-and-Tribes/|tittel=Iranian People & Tribes - Article and Research - ITTO|besøksdato=2022-11-19|fornavn=Sirang Rasaneh|etternavn=www.sirang.com|verk=itto.org {{!}} Iran Tourism & Touring}}</ref> som fungerer som et fellesspråk for alle landets etnisiteter.<ref name="Halliday" /><ref>{{Kilde www|url=https://old.iranintl.com/en/world/erdogans-remarks-baku-provoke-strong-reaction-iran|tittel=Erdogan's Remarks In Baku Provoke Strong Reaction From Iran|besøksdato=2022-11-19|dato=2020-12-11|språk=en|verk=Iran International}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://arasbaran.org/en/news.cfm?id=36|tittel=Language and literature|besøksdato=2022-11-19|verk=arasbaran.org}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://en.iran.ir/about/language-and-literature|tittel=Language and literature - درگاه ملی خدمات الکترونیکی ایران|besøksdato=2022-11-19|verk=en.iran.ir}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://foreignmedia.farhang.gov.ir/en/iranmediaguide|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2021-11-25|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211125122622/https://foreignmedia.farhang.gov.ir/en/iranmediaguide|arkiv-dato=2021-11-25|url-status=yes}}</ref>

Iran har 8 byer med over 1 million innbyggere og 76 byer med over 100.000 innbyggere (per 2014).<ref name=":33" />
===Folkegrupper===
[[Fil:Iran - languages and religions.jpg|miniatyr|Etniske regioner i Iran]]
[[File:Tabriz bazaar 012008.jpg|thumb|Basaren i [[Tabriz]], hovedbyen i Irans aserbajdsjansk område. Basaren er på [[Verdensarven|UNESCOs verdensarvliste]].]]
Iran er multietnisk der språk og religion er viktigste etniske kjennetegn. Persisk-talende, tyrkisk-talende, [[kurdere]] og arabere (hvorav noen snakker persisk) er betydelige grupper. Antallet, prosent og definisjoner på de forskjellige iranske folkegruppene er omstridt og avhengig av inndeling..<ref name=":29" /><ref name=":30" /> Myndighetene har ikke gjennomført folketellinger med sikte på å kartlegge de etniske gruppene og antall og andeler er basert på anslag. Vanligvis er språk og religion de viktigste skillelinjene. Moderniseringen av landet har til dels medvirket til å viske ut skillet mellom noen etniske grupper.<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi">Amanolahi, S. (2005). A note on ethnicity and ethnic groups in Iran. ''Iran and the Caucasus'', 9(1), 37-42.</ref>  Iranske myndigheter har en tendens til å overdrive antallet etniske persere (for å gi inntrykk av en klar persisk majoritet) ved å gi lave anslag på andre grupper, særlig aserbajdsjanere. Aserbajdsjanske politiske grupper, særlig i nabolandet republikken Aserbajdsjan, har tendens til overdrive antallet aserbajdsjanere for å gi inntrykk av en betydelig folkegruppe.<ref name="Shaffer" /> Under president [[Muhammed Khatami]] kom myndighetene krav fra etniske grupper i møte. Etableringen av den selvstendige republikken Aserbajdsjan etter oppløsningen av Sovjetunionen styrket etniske aserbajdsjaneres identifisering med den etniske gruppen.<ref name="Shaffer" /> Under [[Muhammed Reza Pahlavi|Mohammad Reza Pahlavi]] (fra 1941) ble det mindre tvangsassimileringen av minoritetene.<ref name=":28" /> 

Genetiske undersøkelser av utvalg av personer fra de forskjellige folkegruppene viser at Irans folkegrupper er svært like genetisk. Analysene avdekket at iranere har en del genetiske likhetstrekk med grekere, makedonere og italienere. Undersøkelsen viste samtidig en tydelig genetisk avstand til andre asiatiske folkegrupper inkludert tyrkere.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=The genetic relationship among Iranian ethnic groups: an anthropological view based on HLA class II gene polymorphism|publikasjon=Molecular Biology Reports|doi=10.1007/s11033-008-9403-4|url=https://doi.org/10.1007/s11033-008-9403-4|dato=2008-11-02|forfattere=|fornavn=Shirin|etternavn=Farjadian|etternavn2=Ota|fornavn2=Massao|etternavn3=Inoko|fornavn3=Hidetoshi|etternavn4=Ghaderi|fornavn4=Abbas|via=|serie=7|språk=en|bind=36|hefte=|sider=1943|issn=1573-4978|besøksdato=2020-06-28|sitat=Highly polymorphic human leukocyte antigen (HLA) genes are considered as useful markers by molecular anthropologists to determine genetic relationship among populations. This review summarizes the results of molecular analyses of HLA class II gene polymorphism in 816 DNA samples from 11 Iranian ethnic groups. The genetic relationship of Iranians to Asians and Europeans has also been reported here. The results of this study revealed a close genetic relationship among Iranian subpopulations which were well separated from other Asian and European populations, however, a genetic similarity was observed among Iranians, Macedonians, Greeks, and Italians.}}</ref>

Persisk-talende er i klart flertall, men danner ikke enhetlig etnisk gruppe. Persere som etnisk gruppe utgjør rundt 65&nbsp;% av befolkningen (noen kilder oppgir 50&nbsp;% og nevner blant annet [[mazandaraniene]] med 8&nbsp;% som en egen gruppe<ref name=":29">Gheissari, A. (Ed.). (2009). ''Contemporary Iran: economy, society, politics''. Oxford University Press.</ref>), kurdere rundt 6–7&nbsp;% (noen kilder oppgir 18&nbsp;%<ref>{{kilde www|url=http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|tittel=Iran executes six more Kurds without fair trial (Arkivert kopi)|besøksdato=2017-01-25|arkivurl=https://web.archive.org/web/20170202041715/http://www.hriran.com/en/arrestsasentencesaexecutions/72-executions/7515-iran-executes-six-more-kurds-without-fair-trial.html|arkivdato=2017-02-02|dato=2016-08-11|forlag=International Organisation To Preserve Human Rights In Iran|url-status=død}}</ref>) og tyrkere/[[aserbajdsjanere]] utgjør rundt 16&nbsp;% (noen kilder oppgir 24&nbsp;%<ref name=":29" />{{Rp|300}}), og arabere 2&nbsp;%. Azeri eller [[aserbajdsjansk]] er en dialekt av [[tyrkisk]]. Omkring {{formatnum:100000}} iranere lever en [[Nomade|nomadisk]] livsstil.<ref name=":7" /><ref name=":15">{{Kilde artikkel|tittel=A Note on Ethnicity and Ethnic Groups in Iran|publikasjon=Iran & the Caucasus|url=https://www.jstor.org/stable/4030904|dato=2005|fornavn=Sekandar|etternavn=Amanolahi|serie=1|bind=9|sider=37–41|issn=1609-8498|besøksdato=2025-01-31}}</ref><ref name=":4">Aghajanian A. Ethnic Ineqality in Iran: An Overview. ''International Journal of Middle East Studies''. 1983;15(2):211-224. doi:10.1017/S0020743800052284</ref><ref name=":16">Elling RC, Saleh A. Ethnic Minorities and the Politics of Identity in Iran. ''Iranian Studies''. 2016;49(1):159-171. doi:10.1080/00210862.2016.1118949</ref><ref name=":5" /><ref name=":28">{{Kilde artikkel|tittel=Kurdish in Iran: A case of restricted and controlled tolerance|publikasjon=International Journal of the Sociology of Language|doi=10.1515/ijsl-2012-0048|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/ijsl-2012-0048/html|dato=2012-09-13|etternavn=Jaffer Sheyholislami|serie=217|språk=en|bind=2012|sider=19–47|issn=1613-3668|besøksdato=2025-02-01}}</ref> Andre grupper: [[gilaker]] og [[Mazandarani (språk)|mazandaraner]] (8&nbsp;%), [[lurere]] (6&nbsp;%), [[arabere]] (3&nbsp;%), [[balutsjer]] (2&nbsp;%) og [[turkmenere]] (2&nbsp;%) samt [[qashqaier]] (tyrkisktalende), [[armenere]], [[jøder]], [[assyrere]] og andre.{{efn|Tallene er hentet fra [[2004]]-utgaven av [[CIA]]s [[The World Factbook]], som kan være mer nøytral enn andre kilder. Forskjellige kilder antyder høyere tall for persere og tilsvarende lavere tall for tyrkiske folkeslag eller et høyere tall for tyrkiskspråklige. Noen i den første gruppen hevder at CIA sin statistikk er basert på gjetninger rundt 1964, mens CIA hevder at utgaven er basert på informasjon fra januar 2004.}} ''CIA factbook'' 2012 oppgir 16&nbsp;% aserbajdsjanere og 10&nbsp;% kurdere.<ref>{{cite web|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|title=The World Factbook: Iran|work=CIA|date=2012|at=People and Society|url-status=unfit|archiveurl=https://web.archive.org/web/20121119021206/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|archivedate=19. november 2012}} {{Kilde www|url=https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|tittel=Arkivert kopi|besøksdato=2008-07-20|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20120203093100/https://www.cia.gov/library/publications/the-world-factbook/geos/ir.html|arkiv-dato=2012-02-03|url-status=yes}}</ref>  Landet har en liten minoritet sigøynere eller [[romani]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.jstor.org/stable/4030769|tittel=The Gypsies of Iran (A Brief Introduction) on JSTOR|besøksdato=2020-06-28|språk=en|verk=www.jstor.org}}</ref>   

[[Sunniislam|Sunnimuslimene]] er en religiøs minoritet. Statistikk over religiøs tilhørighet er sikrere og lettere tilgjengelig enn tall for etniske grupper.<ref name=":29" /><ref name=":30">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009022400068|tittel=Reise i Iran|forfatter=Vogt, Kari|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1997|isbn=8202162343|utgivelsessted=[Oslo]|side=}}</ref> 

Under [[Reza Pahlavi]] ble persisk språk og etnisitet prioritert og politikken tok sikte på gjøre minoritetene persiske basert på ideen om en felles, enhetlig persisk nasjonal identitet. Etter den islamske revolusjonen i 1979 ble myndighetene mer imøtekommende overfor minoritetene og ifølge grunnloven har alle like rettigheter uavhengig av folkegruppe, religion, språk eller hudfarge.<ref name=":28" /><ref name=":26">{{Kilde artikkel|tittel=The Kurds in Iran: balancing national and ethnic identity in a securitised environment|publikasjon=Third World Quarterly|doi=10.1080/01436597.2019.1592671|url=https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/01436597.2019.1592671|dato=2019-06-03|fornavn=Shahram|etternavn=Akbarzadeh|etternavn2=Ahmed|fornavn2=Zahid Shahab|etternavn3=Laoutides|fornavn3=Costas|etternavn4=Gourlay|fornavn4=William|serie=6|bind=40|sider=1145–1162|issn=0143-6597|besøksdato=2025-02-01}}</ref>

Perserne bor tradisjonelt på den sentrale høysletten og er hovedsakelig sjiamuslimer. Gilaker og mazandaraner er hovedsakelig sjiamuslimer. Balutsjerne er hovedsakelig sunnimuslimer. Turkmenerne snakker et tyrkisk språk og er hovedsakelig sunnimuslimer. Lurernes språk er beslektet med persisk og kurdisk, lurisk kan regnes som en dialekt av persisk.<ref name="storeleksikon" /><ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" /><ref>Comrie, B. (Ed.). (2003). ''The Major Languages of South Asia, the Middle East and Africa.'' Routledge.</ref>

Lurere bor hovedsakelig i vest i Iran og utgjør rundt 6&nbsp;% av befolkningen. Balutsjerne utgjør omkring 2&nbsp;% av den samlede befolkningen og de bor særlig i det tørre sørøstlig området mot grensen til Pakistan. Balutsjerne har dels opphav i nomadiske stammer som flyktet sørøstover fra [[Kermān (provins)|Kerman]] på 1100-tallet. De etniske mazandaraniene holder særlig til i [[Mazandaran (provins)|Mazandaran-provinsen]] og er etnisk nært relatert til naboprovinsen Gilan og språket [[gileki]]. [[Turkmenere|Turkmenske]] folkegrupper er tradisjonelt nomadiske eller gårdbrukere og holder særlig til å slettene ved grensen til Turkmenistan.<ref name=":7" /> Den kristne armenske minoriteten bor spredt og har opprettholdt sin identitet gjennom språk og institusjoner.<ref name=":25">{{Kilde artikkel|tittel=Ethnic Religious Minorities in Iran|publikasjon=Ethnic Religious Minorities in Iran|doi=10.1007/978-981-19-1633-5|url=https://link.springer.com/book/10.1007/978-981-19-1633-5|dato=2023|redaktør-fornavn=S. Behnaz|redaktør-etternavn=Hosseini|språk=en|utgiver=Springer|besøksdato=2025-02-01}}</ref>

Praktisk talt alle innbyggere er muslimer. Sjia-islam er den største religionen (rundt 90&nbsp;% av innbyggerne), mens kurdere, balutsjere, arabere og talysjere i hovedsak er [[Sunniislam|sunni-muslimer]]. De tyrkisk-talende er i hovedsak sjia. Irans [[sigøynere]] er muslimer. Den [[Armenere|armenske]] minoriteten er kristne. En liten minoritet bekjenner seg til [[zoroastrisme]].<ref name=":7" /><ref name=":15" /><ref name=":4" /><ref name=":16" /><ref name=":5" /> Det er anslagsvis {{formatnum:100000}} til {{formatnum:200000}} armenske kristne i Iran.<ref name=":30" />

==== Tyrkere/aserbajdsjanere ====
Etniske [[aserbajdsjanere]] regnes som den største ikke-persiske folkegruppen i Iran og deres tradisjonelle leveområder i Iran kalles Aserbajdsjan.<ref name="Shaffer" /> Under [[safavidene|safavid-dynasitet]] var aserbajdsjansk utbredt litterært og administrativt.<ref name="doi.org">{{Kilde artikkel|tittel=The Role of Azerbaijani Turkish in Safavid Iran|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210862.2013.784516|url=https://doi.org/10.1080/00210862.2013.784516|dato=2013-07-01|forfattere=|fornavn=Willem|etternavn=Floor|etternavn2=Javadi|fornavn2=Hasan|via=|serie=4|bind=46|hefte=|sider=569–581|issn=0021-0862|besøksdato=2020-06-29|sitat=Turkic languages and dialects played a much more important role in Safavid Iran than is generally thought, while Azerbaijani Turkish in particular was widely spoken and written in Safavid Iran. It was not only the language of the court and the army, but it was also used in poetry, even by renowned poets who usually wrote in Persian. The Safavid shahs, many of whom wrote poetry in Turkish themselves, promoted its literary use. Also, Turkish was used in the court's official correspondence, for both internal and external affairs.}}</ref>  I [[Øst-Aserbajdsjan]] er de fleste etniske aserbajdsjanere som snakker et [[Tyrkere|tyrkisk språk]].<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" /><ref name=":24">{{Kilde bok|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012108124|tittel=Kurdarane - et folk i Midt-Austen|forfatter=Kilic, Dogan|forlag=Dreyer|utgivelsesår=1979|isbn=8209031317|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> Mange etniske tyrkiske sjiamuslimer er assimilert inn i den persiske kulturen.<ref name=":29" /><ref name=":30" />

==== Kurdere ====
Av rundt 18 millioner kurdere bor det flest i Tyrkia (8 millioner), Iran (omkring 5 millioner) og Irak (3 millioner).<ref name=":27">{{Kilde artikkel|tittel=The Kurds in Post-Revolutionary Iran and Iraq|publikasjon=Third World Quarterly|url=https://www.jstor.org/stable/3991802|dato=1984|fornavn=Nader|etternavn=Entessar|serie=4|bind=6|sider=911–933|issn=0143-6597|besøksdato=2025-02-01}}</ref> Noen kilder oppgir 7&nbsp;% kurdere og 2&nbsp;% lurere av Irans samlede befolkning.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Population and forensic data for three sets of forensic genetic markers in four ethnic groups from Iran: Persians, Lurs, Kurds and Azeris|publikasjon=Forensic Science International: Genetics|doi=10.1016/j.fsigen.2015.03.010|url=https://doi.org/10.1016/j.fsigen.2015.03.010|dato=2015|forfattere=|fornavn=L.|etternavn=Poulsen|etternavn2=Farzad|fornavn2=M. Sharafi|etternavn3=Børsting|fornavn3=C.|etternavn4=Tomas|fornavn4=C.|etternavn5=Pereira|fornavn5=V.|etternavn6=Morling|fornavn6=N.|via=|bind=17|hefte=|sider=43–46|issn=1872-4973|besøksdato=2020-06-28|sitat=}}</ref> Kurderne i Iran har ikke samme selvstendige status som kurderne i Irak. Varianter av [[kurdisk]] språk er bare delvis innbyrdes forståelig. Etnisk er er kurderne relaterte til perserne, men klart adskilt fra arabere (som snakker et [[Semittiske språk|semittisk]] språk) og tyrkere.<ref name=":27" /> Kurdisk fikk status som offisielt språk i 2005.<ref name=":28" /> 

Kurderne bor tradisjonelt i vest ved grensen mot Irak og Tyrkia (provinsene [[Vest-Aserbajdsjan]], [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]] og [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]), og er hovedsakelig sunnimuslimer med en andel sjiamuslimer i Kermanshah. I nordvest bor aserbajdsjanere og kurdere til dels i blandede byer og landsbyer.<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" /><ref name=":24" /> Det bor omkring en en halv million kurdisktalende i [[Khorasan (provins)|Khorasan]] etter tvangsflytting på 1500-tallet.<ref name=":28" /><ref name=":25" />

==== Arabere ====
Etnisk arabere utgjør omkring 2–3&nbsp;% av landets totale befolkningen og de bor særlig i [[Khuzestan]]. De er kjennetegnet ved at bruker [[arabisk]].<ref name=":7" /><ref name=":15" /><ref name=":4" /><ref name=":16" /><ref name=":5" /> De etniske araberne er for en stor del sjiamuslimer, øvrige er sunnimuslimer.<ref name=":29" /><ref>Elling, R. (2013). ''Minorities in Iran: Nationalism and ethnicity after Khomeini''. Springer.</ref><ref name="Amanolahi" />

==== Jøder ====
Det er en liten minoritet jøder på anslagsvis {{formatnum:25000}} (i 2006) hovedsakelig i storbyene Teheran, Shiraz og Isfahan.<ref name=":17">{{Kilde avis|tittel=Iran's proud but discreet Jews|url=http://news.bbc.co.uk/1/hi/world/middle_east/5367892.stm|dato=2006-09-22|besøksdato=2024-11-10|språk=en-GB}}</ref> Rundt år 1900 hadde Persia anslagsvis {{formatnum:50000}} jødiske innbyggere.<ref name=":18">{{Kilde artikkel|tittel=The Jews of Persia, 1795-1940|publikasjon=Jewish Social Studies|url=https://www.jstor.org/stable/4464868|dato=1950|fornavn=Walter J.|etternavn=Fischel|serie=2|bind=12|sider=119–160|issn=0021-6704|besøksdato=2024-11-02}}</ref> Jødenes historie i Iran antas å gå tilbake til år 600 f.Kr., eksil i [[Babylon]], og den jødiske befolkningen er for det mest etterkommer av det opprinnelige jødiske samfunnt i Iran.<ref name=":6">{{Kilde artikkel|tittel=Internal Ethnicity: Iranians in Los Angeles|publikasjon=Sociological Perspectives|doi=10.2307/1389449|url=https://journals.sagepub.com/doi/10.2307/1389449|dato=1997-09-01|fornavn=Mehdi|etternavn=Bozorgmehr|serie=3|språk=en|bind=40|sider=387–408|issn=0731-1214|besøksdato=2025-01-31}}</ref><ref name=":19">{{Kilde artikkel|tittel=The Islamic Regime in Iran and Its Attitude towards the Jews: The Religious and Political Dimensions|publikasjon=Immigrants & Minorities|doi=10.1080/02619280902895835|url=http://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/02619280902895835|dato=mars 2009|fornavn=Soli|etternavn=Shahvar|serie=1|språk=en|bind=27|sider=82–117|issn=0261-9288|besøksdato=2024-11-10}}</ref><ref name=":20">{{Kilde artikkel|tittel=How Much Iranian in Jewish Babylonia?|publikasjon=Journal of the American Oriental Society|doi=10.2307/600315|url=https://www.jstor.org/stable/600315|dato=1975|fornavn=Jacob|etternavn=Neusner|serie=2|bind=95|sider=184–190|issn=0003-0279|besøksdato=2024-11-10}}</ref> Det jødiske samfunnet i Iran regnes som det eldste utenfor Israel. Det var på 1940-tallet {{formatnum:100000}} til {{formatnum:120000}} jøder i Iran. På 1950-tallet var det betydelig utvandring til Israel. Jødene i Iran snakker persisk eller andre iranske språk. Myndighetene skiller offisielt mellom jødisk religion, som er anerkjent, og [[sionisme]], det politiske grunnlaget for [[Israel]] som myndighetene ikke anerkjenner.<ref name=":25" /> Jødisk religion er en av fire anerkjente religioner i Iran.<ref>{{Kilde www|url=https://www.newsweek.com/iranian-jewish-leader-denounces-israel-attacks-khodadad-goharian-2088053|tittel=Iranian Jewish leader denounces Israel's "savage" attacks on Iran|besøksdato=2025-10-05|dato=2025-06-19|språk=en|verk=Newsweek}}</ref>

=== Språk ===
Majoriteten av Irans befolkning snakker et av de iranske språkene. [[Persisk]] (også kalt farsi) er offisielt språk siden grunnloven 1905 og de fleste behersker persisk. Rundt 35-50&nbsp;% av befolkningen har et annet språk eller en persisk dialekt som førstespråk.<ref name=":0" /><ref name=":7" /><ref name="Shaffer" /> Betegnelsen ''iransk'' brukes både om hele nasjonen og om de språkene som størstedelen av innbyggerne snakker.<ref name="Shaffer" /><ref name=":26" /> [[Det persiske alfabetet|Persisk]] bruker [[Det arabiske alfabetet|arabisk alfabet]].<ref name="folk" />

Persisk og [[kurdisk]] tilhører den [[Iranske språk|iranske grenen]] av [[indoeuropeiske språk]] og er til en viss grad innbyrdes forståelige. Det er store språkforskjeller blant kurdere og sørkurdisk er ikke innbyrdes forståelig med [[kurmanji]]. [[Balutsji (språk)|Balutsjernes språk]] er iransk og nært beslektet med [[pashto]]. [[Dari]] er persisk slik det brukes i Afghanistan. [[Tadsjikisk]] er den varianten av persisk som brukes i [[Tadsjikistan]]. Arabisk er et [[semittisk]] språk og er ikke relatert til persisk.<ref name=":0" /><ref name="Aghajanian" /><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=kurdisk|url=http://snl.no/kurdisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2016-10-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Finn|etternavn=Thiesen}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=arabisk|url=http://snl.no/arabisk|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2020-02-27|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Gunvor|etternavn=Mejdell}}</ref><ref>{{Kilde bok | utgivelsesår = 1988 | tittel = Damms store leksikon | isbn = 8251772583 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Damm | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012081338012 | side = }}</ref><ref name="Katzner">Katzner, K., & Miller, K. (2002). ''The languages of the world''. Routledge.</ref> En del etniske arabere bruker persisk språk.<ref name="Aghajanian" /><ref name="Amanolahi" />

[[Aserbajdsjansk]] (også kalt azeri) er et [[tyrkiske språk|tyrkisk språk]], tilhører ikke den indoeuropeiske språkfamilien og snakkes av omkring 7 millioner i republikken [[Aserbajdsjan]] og 10–20 millioner i Iran. I Iran skrives aserbajdsjansk med det arabiske skrifttegn. Iran er det landet med fleste aserbajdsjansk-talende.<ref name="Shaffer" /><ref name="Katzner" /><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Azerbaijani|publikasjon=Journal of the International Phonetic Association|doi=10.1017/S0025100317000184|url=https://www.cambridge.org/core/journals/journal-of-the-international-phonetic-association/article/azerbaijani/EC9EF0910D4B8B6C24937E5C49F59A82|dato=2017|forfattere=|fornavn=Payam Ghaffarvand|etternavn=Mokari|etternavn2=Werner|fornavn2=Stefan|via=|serie=2|språk=en|bind=47|hefte=|sider=207–212|issn=0025-1003|besøksdato=2020-06-29|sitat=The Azerbaijani, Azerbaijanian or Azeri language belongs to the western group of the southwestern, or Oghuz, branch of the Turkic language family and is mainly spoken in Azerbaijan and Iran. Azerbaijani is the official language of the Republic of Azerbaijan and over 80% of its population use it as their first language (Johanson 2010). Among non-Persian languages in Iran, Azerbaijani, with approximately 15–20 million native speakers, has the largest number of speakers (Crystal 2010). In total, more than 50 million people speak Azerbaijani (Khalilzadeh 2013).}}</ref><ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=tyrkiske språk|url=http://snl.no/tyrkiske_spr%C3%A5k|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2014-01-20|besøksdato=2020-06-21|språk=nb|fornavn=Bernt|etternavn=Brendemoen}}</ref>

I Qazvin-provinsen lever noen hundretusen av tat-folk som snakker et iransk språk beslektet med talysj (i provinsene Ardabil og Gilan) og [[Mazandarani (språk)|mazandarani]]. Disse er delvis innbyrdes forståelige med persisk.<ref>Windfuhr, G. (Ed.). (2009). ''The Iranian Languages''. Psychology Press/Routledge.</ref><ref>Korangy, A., & Mahmoodi-Bakhtiari, B. (Eds.). (2019). ''Essays on Typology of Iranian Languages'' (Vol. 328). Walter de Gruyter.</ref>

===Bosetting===
Ørkenene og de massive fjellene er svært tynt befolket og til dels ubebodd. Størst folketett er i Teheran med omland, i det nordvestlige hjørnet, langs grensen mot Irak og i [[Shiraz]] med omland. I det indre og nær grensen mot Pakistan og Afghanistan er det tynt befolket og del ubebodd. Langs Zagros-fjellene ligger en rekke gamle byer, særlig Isfahan, Hamadan og Shiraz.<ref name=":0" /> Tidlig på 1800-tallet var omtrent halvparten av befolkningen [[Nomaderike|nomader]]. Rundt år 1900 var 20–30&nbsp;% nomadiske og ved folketellingen i 1976 var 6&nbsp;% (2 millioner) klassifisert som ikke-bofaste.<ref name="Halliday" /> Myndighetene brukte pressmidler for å få nomadene til å bli bofaste. I Zagrosfjellene er det i tillegg fastboende persiske grupper tradisjonelt flere nomadiske og halvnomadiske folkegrupper med språk beslektet med persisk (kurdisk, lurisk) og tyrkiske språk som [[Qashqaier|qashqai]]. I nordøstlige områder bor mange [[turkmenere]] (som taler et tyrkisk språk) bofast; turkmenske folkeslag bor ellers i Turkmenistan og i Afghanistan. Langs kysten i sør bor mange arabisktalende.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050|tittel=Jordens folk|forlag=Cappelen|utgivelsesår=1977|isbn=8202033438|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref>

Fra 1930 økte byenes andel av befolkningen fra 20&nbsp;% til nær 50&nbsp;% i 1976. Teheran er den suverent største byen med nær fem ganger så stor befolkning i byområdet som den nest største.<ref name="Halliday" /> [[Mashhad]] er nest største by. Andre store byer er [[Isfahan]], [[Karaj]], [[Shiraz]], [[Tabriz]] og [[Qom]].<ref name="CAPlex" />

Teheran med omland har 18&nbsp;% av landets befolkning, 30&nbsp;% av industrisysselsettingen, 30&nbsp;% av engros- og detaljhandelen, 44&nbsp;% av finansbransjen og 50&nbsp;% av alle statstjenestemenn. Befolkningstettheten i Teheran-provinsen er på over 500 innbyggere/km<sup>2</sup>. Teheran med omland har vokst fra rundt 1,5 millioner innbyggere i 1959 til over 12 millioner.<ref>International Urban Research. (1959). ''The World's Metropolitan Areas''. Univ of California Press.</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Emsalem, R. | utgivelsesår = 1962 | tittel = Sør-Asia og det nære Østen: natur, folk og næringsveier | utgivelsessted = Oslo | forlag = Tiden | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007043000015 | side = }}</ref><ref name="Madanipour" />

=== Befolkningsvekst ===
[[Fil:Iran Population (1880-2016).jpg|thumb|Befolkningsutviklingen i Iran 1880–2016]]
I 1900 hadde landet knapt 9 millioner innbyggere hvorav 27&nbsp;% bodde i byer og landbruket utgjorde 65&nbsp;% av landets økonomi. Mindre enn 5&nbsp;% kunne lese og skrive i 1900.<ref name=":11">{{Kilde artikkel|tittel=The Iranian Economy in the Twentieth Century: A Global Perspective|publikasjon=Iranian Studies|doi=10.1080/00210860902764896|url=https://www.cambridge.org/core/product/identifier/S0021086200041694/type/journal_article|dato=april 2009|fornavn=Hadi Salehi|etternavn=Esfahani|etternavn2=Pesaran|fornavn2=M. Hashem|serie=2|språk=en|bind=42|sider=177–211|issn=0021-0862|besøksdato=2025-02-01}}</ref> Irans befolkning økte fra 17 millioner i 1950 til 66 millioner i 2000. Den naturlige folkeveksten har vært uvanlig stor med for eksempel 3,7&nbsp;% i 1985–1990 og dette har gitt landet en ung befolkning, i 1986 var 45&nbsp;% av innbyggerne under 15 år.<ref name="storeleksikon" /> I 2006 bodde 64&nbsp;% av befolkningen i byer.<ref name=":11" /> 

Befolkningsveksten nådde et høydepunkt i 1986 da den var på 3,4&nbsp;%, og etter det har den falt vesentlig og fødselstall per kvinne var 1,7 i 2008  (lavere enn for eksempel Norge, Danmark og USA).<ref name=":3" /> En folketelling i 1986 avdekket en sterk folkevekst. I 1988 innledet myndighetene nye programmer for familieplanlegging.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Women and politics in post‐islamist Iran: the gender conscious drive to change|publikasjon=British Journal of Middle Eastern Studies|doi=10.1080/13530199708705639|url=https://doi.org/10.1080/13530199708705639|dato=1997-05-01|fornavn=Azadeh|etternavn=Kian|serie=1|bind=24|sider=75–96|issn=1353-0194|besøksdato=2025-09-29}}</ref> 

Det store fallet henger sammen med flere familieplanleggingsprogram fra slutten av 1980-tallet, som har fått sterk støtte fra de religiøse lederne. Befolkningen har siden 1990-tallet hatt forholdsvis god tilgang på [[prevensjon]]. Det har vært kraftig nedgang i analfabetismen. Fra 1970 og til 2000 økte antallet lesedyktige menn fra 48&nbsp;% til 84&nbsp;%, og antallet lesedyktige kvinner økte fra 25&nbsp;% til 70&nbsp;% i den samme perioden.<ref>{{Kilde www
 |url=http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |tittel=Iran's Birth Rate Plummeting at Record Pace 
 |utgiver=World policy Institute 
 |forfatter=Larsen, Janet 
 |dato=28. desember 2001 
 |sitat=''both men and women to take a class on modern contraception before receiving a marriage license'' 
 |besøksdato=2008-07-21 
 |url-status=død 
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080917192303/http://www.earth-policy.org/Updates/Update4ss.htm 
 |arkivdato=2008-09-17 
}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=Iran: Review of Petroleum Developments and Assessments of the Oil and Gas Fields|publikasjon=Energy Exploration & Exploitation|doi=10.1260/0144598011492552|url=https://doi.org/10.1260/0144598011492552|dato=2001-04-01|fornavn=P.|etternavn=Shammas|serie=2-3|språk=EN|bind=19|sider=207–260|issn=0144-5987|besøksdato=2025-08-29}}</ref>

=== Religion ===
Den persiske religionen var tradisjonelt [[Zoroastrisme|zoroastrisk]] frem til 800-tallet, da araberne innførte [[islam]], som siden da ble den styrende religionen. De fleste zoroasterne i verden bor i Iran. En del zoroastriske prester (mager eller magis) flyktet fra den islamske ekspansjonen til India. Disse kalles [[Parsere|parser]]<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012072338033|tittel=Folkeslag i verden|forfatter=Arlon, Penelope|forlag=Damm|utgivelsesår=2004|isbn=8249609816|utgivelsessted=Oslo|side=}}</ref> og lever et isolert liv i en del av Bombay.

De fleste iranere er i dag muslimer og 89–90&nbsp;% tilhører den [[sjiaislam]]ske grenen av [[islam]], den offisielle statsreligionen. Rundt 8&nbsp;% hører til den [[sunniislam]]ske grenen, som dominerer ellers i den muslimske verden, det er særlig kurdere, etniske arabere og etniske turkmenere som er sunnimuslimer. Ikke-muslimske religiøse minoriteter i Iran inkluderer [[bahai]], [[zoroastrisme]], [[jødedom]] og armenske og assyriske kristne. Kristendom, jødedom og zoroastrismen (til sammen 0,2&nbsp;% av befolkningen) er etter grunnlovens paragraf 13 offisielt anerkjent som minoritetsreligioner, har reserverte seter i parlamentet og kan - med sterke begrensninger - praktisere sin tro. I 1980 var det rundt {{formatnum:40000}} medlemmer av zoroastrismen. Zoroasterne anser seg som bærere av den iranske arven.<ref name=":0" /><ref name="CAPlex" /><ref name=":7" /><ref name=":25" /> 

Bahai er en ikke godkjent minoritetsreligion, blir motarbeidet av myndighetene og har blitt forfulgt i noen perioder. I 1981 var det rundt {{formatnum:80000}} bahaier ({{formatnum:300000}} per 1997 ifølge [[Kari Vogt]]<ref name=":30" />), {{formatnum:90000}} jøder, {{formatnum:280000}} armenere og {{formatnum:45000}} i andre kristne retninger. I 1981 var det rundt 80 000 bahaier (300 000 per 1997 ifølge Kari Vogt), 90 000 jøder, 280 000 armenere og 45 000 i andre kristne retninger. Siden denne tid har antallet kristne [[Konversjon (religion)|konvertitter]] økt kraftig, og ulike anslag antyder at det nå finnes mellom 800 000 og 1 million kristne i landet, hvorav majoriteten er konvertitter fra islam.<ref>{{Nettside |url=https://articleeighteen.com/news/15047/ |tittel=Annual Report 2025 – Article18 |utgiver=Article18 |besøksdato=2025-06-02}}</ref><ref>{{Nettside |url=https://gamaan.org/2020/08/25/iranians-attitudes-toward-religion-a-2020-survey-report/ |tittel=Iranians’ Attitudes Toward Religion – 2020 Survey |utgiver=GAMAAN |besøksdato=2025-06-02}}</ref> En meningsmåling utført av det nederlandske forskningsinstituttet [https://gamaan.org/ GAMAAN] i 2020 viste at 1,5 % av iranere identifiserte seg som kristne, noe som antyder at tallet kan ligge over én million i en befolkning på nær 90 millioner.<ref name=":0" /> [[Sufisme]] blir kritisert av myndighetene som en forvansking av islam. Innenfor sjia er ''erfan'' en godt utviklet mystisk tradisjon,<ref name=":30" />

Mashhad, med den åttende imams grav, mottar et stort antall [[pilegrim]]er hvert år. Fātimah bint Mūsā' al-Kādhims grav i [[Qom]] regnes som en av helligste stedene i sjiaislam. Qom er også et viktig teologisk lærested.<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1977 | tittel = Jordens folk | isbn = 8202033519 | isbn = 8202033438 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2013050207050 | side = }}</ref>

=== Trosfrihet og forfølgelse av religiøse minoriteter ===
{{Se også|Irans politikk}}
Irans grunnlov anerkjenner enkelte religiøse minoriteter - som armenske og assyriske kristne, jøder og zoroastriere. Trosfriheten er i praksis sterkt begrenset. Den islamske republikken Iran diskriminerer og forfølger religiøse minoriteter, spesielt kristne konvertitter fra islam, bahá’íer og sunnimuslimer. [[Bahai]] utviklet seg fra sjia og blir undertrykket.<ref name=":52" /> 

Ifølge ''World Watch List'', en årlig oversikt utarbeidet av organisasjonen [[Åpne Dører]], er Iran rangert som et av de ti verste landene i verden når det gjelder forfølgelse av kristne.<ref>{{cite web |url=https://www.opendoors.org/en-US/persecution/countries/iran/ |tittel=Iran |utgiver=Open Doors International |besøksdato=2025-06-02}}</ref> Kristne konvertitter fra islam regnes av staten som "[[Apostasi|frafalne]]" og utsettes ofte for overvåkning, husransakelser, arrestasjoner og lange fengselsstraffer. De blir gjerne anklaget for spionasje eller vagt definerte «trusler mot nasjonal sikkerhet». Flere kristne sitter fengslet uten rettssak, og det rapporteres om mishandling, tortur og isolasjon.

Selv om dødsstraff for frafall fra islam (apostasi) ikke er eksplisitt nedfelt i iransk straffelov, åpner landets domstoler for henvisning til islamsk rettspraksis (sharia) og fatwaer, noe som i prinsippet kan føre til dødsdom. En slik dom ble gitt til pastor Mehdi Dibaj i 1993, men etter internasjonalt press ble han løslatt – bare for å bli funnet drept noen måneder senere. Kort tid etter ble også pastor Haik Hovsepian Mehr, som hadde arbeidet for Dibajs løslatelse, drept under uklare omstendigheter, og mange anser drapet som en målrettet likvidasjon.<ref>{{cite web |url=https://articleeighteen.com/features/6893/ |tittel=The murder of Haik Hovsepian: 25 years on |utgiver=Article18 |besøksdato=2025-06-02}}</ref><ref name=":52" />

Selv om enkelte armenske og assyriske kirker fortsatt får holde gudstjenester på sine respektive språk, er de underlagt strenge restriksjoner og har ikke lov til å ta imot konvertitter. Kristne gudstjenester på persisk er ulovlige og kan føre til arrestasjoner og straffeforfølgelse.<ref>{{cite web |url=https://articleeighteen.com/news/15421/ |tittel=Christians in Iran – Annual Report 2025 |utgiver=Article18 |besøksdato=2025-06-02}}</ref> Barn av konvertitter blir automatisk registrert som muslimer og risikerer problemer dersom de uttrykker en annen tro.

Organisasjonen [[Article18]] dokumenterte i 2024 og 2025 flere tilfeller der kristne ble dømt til fengsel eller piskeslag for sin trosutøvelse. Rapportene viser at iranske domstoler regelmessig straffer konvertitter uten bevis for ulovlig aktivitet, og at konvertering i seg selv ofte tolkes som en trussel mot nasjonal sikkerhet.<ref>{{cite web |url=https://articleeighteen.com/wp-content/uploads/2025/01/PARCI-AnnualReport2025-2.pdf |tittel=PARCI Annual Report 2025 |utgiver=Article18 |besøksdato=2025-06-02}}</ref>

Internasjonale observatører og menneskerettighetsorganisasjoner har kritisert Iran for grove brudd på trosfriheten, som er garantert i [[Verdenserklæringen om menneskerettighetene]]. Ifølge [[Freedom House]] og  [[Reportere uten grenser]] er ytrings-, forsamlings- og religionsfriheten i Iran blant de dårligste i verden.<ref>{{cite web |url=https://freedomhouse.org/country/iran/freedom-world/2023 |tittel=Iran: Freedom in the World 2023 |utgiver=Freedom House |besøksdato=2025-06-02}}</ref><ref>{{cite web |url=https://rsf.org/en/country/iran |tittel=Iran |utgiver=Reporters Without Borders |besøksdato=2025-06-02}}</ref>


[[Fil:Iranian-ethno-languages-map.png|thumb|Folkegrupper i Iran og deres tradisjonelle leveområder.]]

=== Provinser etter innbyggertall ===
{| class="wikitable sortable" style="float:left; text-align:left;"
|-
!Nr.
!Provinser
!Innbyggertall (2016)
|-
| 1
|align="left"| [[Teheran (provins)|Teheran]]
|align="right"|{{formatnum:13267637}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 2
|align="left"| [[Razavi Khorasan]]
|align="right"| {{formatnum:6434501}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 3
|align="left"| [[Isfahan]]
|align="right"|{{formatnum:5120850}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar">Statistical Center of Iran. [https://www.amar.org.ir/english/Population-and-Housing-Censuses/Census-2016-General-Results Census 2016 - General Results]. Table 1 Population of the country in urban and rural areas… Besøkt 15. juni 2020. {{Språkikon|en}}</ref>
|-
| 4
|align="left"| [[Fars (provins)|Fars]]
| align="right"|{{formatnum:4851274}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 5
|align="left"| [[Khuzestan]]
| align="right"|{{formatnum:4710509}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 6
|align="left"| [[Øst-Aserbajdsjan]]
| align="right"|{{formatnum:3909652}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 7
|align="left"| [[Mazandaran]]
| align="right"|{{formatnum:3283582}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 8
|align="left"| [[Vest-Aserbajdsjan]]
|align="right"| {{formatnum:3265219}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 9
|align="left"| [[Kerman (provins)|Kerman]]
|align="right"| {{formatnum:3164718}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 10
|align="left"| [[Gilan]]
|align="right"|{{formatnum:2530696}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 11
|align="left"| [[Sistan og Balutsjistan]]
| align="right"|{{formatnum:2775014}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 12
|align="left"| [[Kermanshah (provins)|Kermanshah]]
| align="right"|{{formatnum:1952434}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 13
|align="left"| [[Luristan]]
|align="right"| {{formatnum:1760649}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 14
|align="left"| [[Hamadan (provins)|Hamadan]]
| align="right"|{{formatnum:1738234}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 15
|align="left"| [[Golestan]]
| align="right"|{{formatnum:1868819}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 16
|align="left"| [[Kurdistan (provins)|Kurdistan]]
| align="right"|{{formatnum:1603011}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 17
|align="left"| [[Hormozgan]]
| align="right"|{{formatnum:1776415}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 18
|align="left"| [[Markazi]]
| align="right"|{{formatnum:1429475}}<ref name="citypop-provinser"/><ref name="amar"/>
|-
| 19
|align="left"| [[Ardabil (provins)|Ardabil]]
| align="right"|{{formatnum:1270420}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 20
|align="left"| [[Qazvin (provins)|Qazvin]]
| align="right"|{{formatnum:1273761}}<ref name="statoids"/>
|-
| 21
|align="left"| [[Qom (provins)|Qom]]
| align="right"|{{formatnum:1292283}}<ref name="statoids"/>
|-
| 22
|align="left"| [[Yazd (provins)|Yazd]]
| align="right"|{{formatnum:1138533}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 23
|align="left"| [[Zanjan (provins)|Zanjan]]
| align="right"|1&nbsp;057&nbsp;461<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 24
|align="left"| [[Bushehr (provins)|Bushehr]]
| align="right"|{{formatnum:1163400}}<ref name="statoids"/><ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 25
|align="left"| [[Chahar Mahaal og Bakhtiari]]
| align="right"|{{formatnum:947763}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 26
|align="left"| [[Nord-Khorasan|Nord Khorasan]]
| align="right"|{{formatnum:863092}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 27
|align="left"| [[Kohkiluyeh og Buyer Ahmad]]
| align="right"|{{formatnum:713052}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 28
|align="left"| [[Sør-Khorasan]]
| align="right"|{{formatnum:768898}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 29
|align="left"| [[Semnan (provins)|Semnan]]
| align="right"|{{formatnum:702360}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 30
|align="left"| [[Ilam (provins)|Ilam]]
| align="right"|{{formatnum:580158}}<ref name="citypop-provinser"/>
|-
| 31
|align="left"| [[Alborz (provins)|Alborz]]
|align="right"|{{formatnum:2712400}}<ref name="statoids">{{Kilde www | url =http://www.statoids.com/uir.html| tittel = Provinces of Iran| dato = 21. april 2016| utgiver = Statoids | besøksdato= 27. juni 2020 | språk=en}}</ref><ref name="citypop-provinser">{{Kilde www | url=https://www.citypopulation.de/en/iran/prov/admin/ | tittel= IRAN: Provincial Division | forfatter = Brinkhoff, Thomas | utgiver= citypopulation.de | besøksdato= 27.6.2020 | språk=en}}</ref>
|}
{{-}}