Redigerer Ingeborg Refling Hagen (avsnitt)

== Andre verdenskrig ==
Ved krigsutbruddet i 1940 var Ingeborg Refling Hagen allerede svartelistet som forfatter, på grunn av bøker som ''Utenfor Balkongen'' og Den gamle pionér, som inneholder krass kritikk av fascismen og nazismen. Hun gikk inn i det illegale motstandsarbeidet, og redigerte undergrunnsavisen ''Jøssingposten''.<ref>[http://www.ingeborgmuseet.no/irh/index.htm Jøssingsposten]; ingeborgmuseet.no</ref> Parallelt opprettet hun, på initiativ fra venner, en litterær barnehage. Hun skrev sanger og fortellinger med emne fra norrøne myter med tanke på barna, og hun skrev også en litteraturhistorie for barn på vers som kunne synges på kjente melodier. Arbeidet med barna fungerte tildels som dekkoperasjon for det illegale arbeidet hun drev, med utgivelse av illegale aviser og flyktningtransport. I desember 1941 ble hun arrestert i sitt hjem på Nordjordet. Birgit Abrahamsen ble av venner smuglet over til Sverige.

Hagen ble hardt forhørt og torturert, og holdt i fangenskap i to og et halvt år, dels på [[Grini fangeleir]], dels på [[Ullevål universitetssykehus|Ullevål sykehus]], der åtte mann skiftesvis holdt vakt over henne døgnet rundt.<ref> Jf. erindingsboka "Gnister i mørket", 1980.</ref> Hun røpet ingen hemmeligheter, og unngikk å bli skutt eller sendt til Tyskland ved å spille sinnssyk, og ved å påføre seg selv livsfarlige sykdommer, blant annet [[difteri]], som hun bare så vidt overlevde. Professor P.M.Holst, overlege på «Smitten» på Ullevål, har fortalt om denne tida:

«Dag og natt lå hun anspent og parat til å ta imot inspeksjon. Aldri lykkedes det noen uvedkommende å se annet enn et elendig menneskevrak, som lå apatisk, klynkende i sengen. Men i hennes indre flammet en hellig ild, som ingen tysker kunne slukke. Når jeg bøyet meg over sykesengen, skiftet ansiktet øyeblikkelig uttrykk. Den imbecile maske falt bort, og man opplevde plutselig å stå på randen av en vulkan hvor det kokte og boblet. Man sto ansikt til ansikt med et temperament som selv da evnet å juble med de glade og hulke med de bedrøvede. I 2 1/2 år kjempet Ingeborg Refling Hagen sin kamp mot mørkets makter, en vill, fortvilet og betagende kamp, hvor hun seiret stort. Mine fattige ord er ikke gode nok til å skrive det epos hun fortjener.» (Fra den danske avisen ''Land og Folk'', 25. juli 1946.)  

Hun ble løslatt sommeren 1944, da man mente hun uansett ikke ville overleve. Ettersom hun ikke kunne stå på bena, ble hun sendt på båre til barndomshjemmet Fredheim. Hennes mor Johanne Hagen var død i 1942 mens Ingeborg Refling Hagen var i fangenskap, men søsteren Hilda Hagen, som hadde kjøpt huset tilbake i 1930, tok i mot henne. På Fredheim lå hun i varmebøyle for å holde kroppsvarmen, og huset var stadig bevoktet av tyske soldater.

I 1947 laget Henrik Sørensen bildet "Friheten", der motivet er en kvinne som bryter seg løs fra lenkene som har holdt henne fast. Ingeborg Refling Hagen er brukt som inspirasjon og modell for skikkelsen. Den samme skikkelsen ses i tredje midtfelts høyre del på det store fondbildet "Arbeid. Administrasjon. Fest" som han malte til Oslo rådhus. En krigsfange befridd fra sine lenker kommer ut fra et mørkt fangehull, og er et symbol på motstand og seier over nazismens destruktive krefter.