Redigerer
Impregnering av trevirke
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== CCA historie === De første saltimpregneringene var enkle, vannløselige [[metallsalter]], som fort lekket ut av veden hvis den ble fuktig. [[Heinrich Brüning]] oppdaget at vannløselige metallsalter kunne bindes i tre ved hjelp av krom, og i 1926 klarte [[Gilbert Gunn]] hos britiske [[Celcure]] å fiksere kopper i tre. I 1933 fikserte [[Sonti Kamesam]] både kopper og arsen i tre ved hjelp av krom. Kopper-krom-arsen-salter ble etter hvert dominerende, selv om det hele tiden har vært andre saltmidler i bruk. Midt på 1940-tallet viste feltforsøk at kobber var mer effektivt enn [[sink]], og i 1955 kom "[[Boliden K33]]" på markedet. Dette er et såkalt saltfritt CCA-middel, basert på [[metalloksider]] framfor metallsalter. Virket får dermed lavere [[elektrisk]] [[ledningsevne]] og kan brukes til strømstolper. Mannen bak K33 (etter Kjemikurs '33 ved [[Kungliga Tekniska Högskolan]] i [[Stockholm]]), som har vært det dominerende midlet i [[Norden]], var [[Bror Häger]], som også oppfant [[Royalimpregneringen]]. Det ble satt ut feltforsøk med K33 allerede i 1948, og enkelte av stolpene står fortsatt – over 50 år senere. På 1930-tallet var [[Tyskland]] langt framme med utvikling av impregneringsmidler. [[Dr. Wolman GmbH]] begynte med impregnering allerede i 1903, og patenterte det første impregneringssaltet i 1907. Etter hvert kom produkter som [[Tanalith]] ([[fluor]], krom, arsen, fenol) og [[Wolmanit CB]] (kopper, krom, [[bor]]). [[Bayer Chemie]] utviklet [[Basilit CFK]] (kopper, krom, fluor). Britiske Celcure (nå [[Rentokil/Osmose]]) og [[Hickson]] (nå [[Arch timber]]) har også tilbudt andre midler enn CCA. I 1960 var alle disse inne på det norske markedet med forskjellige salter. I [[Danmark]] og [[Sverige]] har andre saltmidler enn CCA vært mer i bruk enn i Norge. I Danmark har man blant annet drevet arsenfri granimpregnering etter [[Gewecke-metoden]]. Fra 1970-tallet til 2002 har norske impregneringsverk stort sett ikke brukt andre saltmidler enn CCA. Unntaket er Royalimpregnering, som ble utviklet på 1970-tallet og som kombinerer trykkimpregnering med kobbersalt og etterbehandling med [[olje]]. [[Marnar]] bruk produserte Royalimpregnering på lisens tidlig på 1970-tallet, og [[MøreTre]], som siden har videreutviklet teknologien noe, startet opp i 1982.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler uten kilder
Kategori:Artikler uten kilder, mangler Wikidata
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon