Redigerer Hyenefamilien (avsnitt)

== Atferd ==
[[Fil:Spotted Hyena and young in Ngorogoro crater.jpg|miniatyr|Flekkhyener med kull ([[Ngorongoro-krateret|Ngorongoro]], [[Tanzania]])]]
Med unntak av [[flekkhyene]], som lever og tidvis jager i flokk, er de andre stort sett solitære [[åtseleter]]e og jegere. Mange oppfatter alle hyenene som åtseletere, men flekkhyener jakter og nedlegger [[byttedyr]] i større grad enn de eter åtsler, og de er i stand til nedlegge store byttedyr, på opp mot {{nowrap|150–200 kg}} og mer.<ref name="HSG" /> [[Stripehyene]] og [[brunhyene]] kan danne små familieklaner, men de jakter på mat alene og er primært [[omnivor]]e åtseletere. Disse tre artene kalles også '''beinknuserhyener''' i et samlebegrep, fordi artene også evner å knuse og fortære bein. Den fjerde arten, [[jordulv]]en, er nærmest en solitær og høyt spesialisert [[termitter|termitteter]], uten beinknusende evner.

Alle artene har svært godt utviklet [[luktesans]] og [[hørsel]]. Det setter de tre største artene i stand til oppdage at andre rovdyr har nedlagt et bytte, på ganske stor avstand. Og hyener går ikke av veien for å stjele fra andre, det være seg fra en flokk med [[afrikansk villhund|afrikanske villhunder]], en [[gepard]], [[Leopard (dyr)|leopard]] eller en håndfull [[løve]]r. Det hender imidlertid oftere at hyener taper et bytte til løver enn omvendt. Også villhunder vil av og til ta opp kampen om byttet med hyenene, spesielt når de er tallmessig overlegne. I motsetning til andre afrikanske rovdyr så er hyener [[durofag]]er, som kan knuse knokler og spise [[beinmarg|margen]].<ref name="Hartstone-Rose & Stynder (2013)"/> De eter med andre ord opp det meste.

Flekkhyener er [[alfapredator]]er i sitt [[økosystem]]. Hos denne arten kan høyt innhold av [[testosteron]] i [[placenta]] gi aggressive hunner med [[penis]]formet [[klitoris]], og kjønnslepper som ligner pung. De lever i et [[hierarki]]sk [[matriarkat|matriarkalsk]] [[flokk]]system, der hunnene er [[dominans|dominante]] og iblant blir fysisk større enn hannene.

Parring er ikke begrenset til et særskilt tidsrom på året, men den henger gjerne sammen med tilgangen på mat. Hunnen er drektig i 60–110 dager (artsavhengig) og føder typisk 2–4 unger. I den første tiden blir ungene i eller ved hiet. Flekk- og brunhyener samler gjerne unger fra flere hunner i klanen i samme hi. Hos jordulven er hannen «barnevakt».