Redigerer Hundefamilien (avsnitt)

== Fellestrekk i gruppen ==
[[Fil:Fennec Fox.jpg|thumb|right|250px|[[Fennek]] er en liten [[ørkenrev]]]]
[[Fil:Lycaon pictus pg.jpg|thumb|right|250px|[[Afrikansk villhund]] feiler sjelden når den [[jakt]]er]]
[[Fil:Nyctereutes procyonoides 4 (Piotr Kuczynski).jpg|thumb|right|250px|[[Mårhund]] står på [[Norsk svarteliste]]]]
=== Karaktertrekk ===
Det mest karakteristiske trekket med disse dyrenes [[skjelett]], sammenlignet med andre rovpattedyr, er lemmenes lengde i forhold til kroppens størrelse. De fleste står langstrakt oppreist på halvstive bein som ender i fire velutviklede [[labb]]er som har tykke [[pote]]r (tråputer) på undersiden, Hver av framlabbene er utstyrt med enten fire eller fem [[tå|tær]], mens hver baklabb alltid er utrustet med fire tær. Tærne er utstyrt med [[klo|klør]] som ikke kan trekkes inn. Disse dyra går faktisk på tærne og kalles derfor [[tågjenger]]e. Tærne har blitt spesielt tilpasset foten for å motstå trykkbelastningen når de løper.

Dyr i hundefamilien har også et [[snute]]parti som stikker fram fra ansiktet, men det kan variere i lengde og form. Hos de fleste artene er [[luktesans]]en godt utviklet, mens [[syn]] og [[hørsel]] kan variere mer i utviklingsgrad. De har en [[tann|dental utrustning]] som består av 3/3 (fortenner), 1/1 (hjørnetann), 4/4 (premolarer), 1-2/2-3 (molarer) = 38-42 tenner. Fjerde premolar i overkjeven og første molar i underkjeven er forstørret og danner et effektivt kutteredskap og er kjent som [[rovtann|rovtenner]]. Medlemmer i slekten ''Otocyon'' kan ha ekstra [[molar (anatomi)|molarer]]. Disse er store, men ikke spesialiserte.

=== Sanser og kommunikasjon ===
Hundedyr bruker syn, lukt og hørsel når de [[jakt]]er på byttedyr, med en relativ betydning av hver sans avhengig av individuelle arter og livsmønster. God hørsel er viktigst for de sosiale artene, som gjerne kommuniserer seg imellom over avstand med ulike hvin, hyl, bjeff og knurrelyder. Synet har størst betydning i siste fase av jakten og når dyrene kommuniserer med [[kroppsspråk]] på visuell avstand. Luktesansen er betydningsfull for alle artene, til å finne og spore byttedyr, men den utnyttes i varierende grad. Likeledes er luktesansen betydningsfull i artenes måte å kommunisere på, fordi disse dyra bruker ulike former for markeringer til å markere et [[revir]], som i varierende grad (avhengig av art) forsvares.

=== Paring og valping ===
Ville dyr i hundefamilien yngler stort sett bare én gang om [[år]]et, helst tilpasset [[årstid]]en og [[habitat]]et der de lever. [[Brunst]]tiden setter gjerne inn på vårparten eller forsommeren, når tilgangen på mat er størst. Brunsten påvirkes som regel av skiftninger i lys og varme, og selve paringsakten foregår som regel over noen [[dag]]er. [[Drektighet]]stiden varierer fra 52 til 80 dager, avhengig av art. Tispa føder gjerne et kull bestående av 1-16 valper, som er blinde den første tiden etter fødselen. De vil ikke være i stand til å jakte selv før etter noen [[uke]]r eller flere [[måned]]er, avhengig av art.

=== Andre særtrekk ===
Canidene er mer [[alteter|altetende]] en andre rovpattedyr, men primært kan man kalle disse artene for mellomstore [[kjøtteter]]e.

De største artene er gjerne mer sosiale enn de mindre. Disse danner [[flokk]]er, med et strengt sosialt hierarki og paringssystem. Flokken ledes av en såkalt ''[[alfa]]'', den mest [[dominans|dominante]] hannen i flokken. Alfahannen velger seg ei tispe, som noen kaller ''alfatispe'', som han parer seg med. Disse holder gjerne sammen livet ut. Mange har derfor valgt å kalle dem et ''alfapar'', men i realiteten er den kun hannen som er alfa og bestemmer. Om alfaen dør går derfor flokken i oppløsning. Hunndyrene kalles [[tispe]]r, mens avkommet kalles [[valp]]er.

Mange av artene er relativt hurtige løpere, men generelt må gruppen kalles mer utholdende og tilpasset langdistanseløping enn høy fart. Som sådan kan de forfølge et bytte og trette det ut før det nedlegges. Det gjøres normalt gjennom et bitt i nakkegropen og en takling, slik at byttet faller omkull. Deretter følger voldsomme rystelser som kan dislokere byttets nakke. Større bytter angripes også gjerne voldsomt i den myke mageregionen når det angripes, noe som ofte fører til at dyret dør av [[sjokk]].

Kosten er helst forankret i ferskt [[kjøtt]] fra byttedyr som dyra selv har nedlagt, men mange spiser også [[kadaver]]e, [[insekter]], [[frukt]], [[bær]] og [[plante]]materiale m.m.