Redigerer Hukommelse (avsnitt)

==Anvendt forskning==

Individuelle variasjoner i hukommelsesevnen synes å være medfødt og genetisk bestemt, og det er lite trolig at man kan endre på dette. Riktignok er det utviklet ulike memoriseringsstrategier som mennesker i læringssituasjoner med fordel kan benytte seg av.

Innen rettsspsykologien benyttes kunnskap om hukommelsen i forbindelse med gyldighetsvurdering av vitneutsagn, av erindringer i forbindelse overgrep e.l. som fant sted langt tilbake i tid og av hukommelsestap.

Forskning viser at hukommelsen blir påvirket av emosjoner og sinnsstemninger. For eksempel har deprimerte mennesker en tendens til å huske negative minner om seg selv fremfor positive. De kommer i en «ond sirkel» hvor depresjon fører til overrepresentasjon av negative minner som igjen fører til økt depresjon. Innen [[klinisk psykologi]] blir dermed en del av den psykoterapeutiske behandlingen å hjelpe pasienten til å bryte et slikt tankemønster.

Hukommelsestester blir benyttet til å kartlegge barn med [[læringsvansker]] og innen [[klinisk nevropsykologi]] til undersøkelse og behandling av hjerneskader. Visse former for hukommelsestester inngår også som en del av [[intelligenstest]]er.