Redigerer Horticultura (avsnitt)

== I ettertid ==
[[Fil:Ringve botaniske hage foto-Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet dsc9200 (15100592348).jpg|alt=Blomsterbed på Ringve|miniatyr|I 1994, 300 år etter utgivelsen av ''Horticultura'', åpnet [[Vitenskapsmuseet|NTNU Vitenskapsmuseets]] botaniske hage, [[Ringve botaniske hage|Ringve]], en renessansehage, anlagt med form og planter slik Gartner anbefalte det i ''Horticultura''{{byline|Åge Hojem/NTNU}}]]
''Horticultura'' var et standardverk for hagebruk gjennom hele 1700-tallet, og biskop [[Erik Pontoppidan]] omtaler boken i sitt verk fra 1752: ''Det første Forsøg paa Norges Naturlige Historie''. Der skriver han blant annet om hvordan løk, hvitkål og «allehaande Rødder» tidligere måtte importeres fra Holland og England, men «i dette Seculo, særdeeles paa en snes Aars Tid, har man fundet sig mindre trængt hertil, siden Gartneriet er bleven bedre bekjent, maaske til dels i Anledning af en liden nyttig Tractat, kaldet den Norske Horticultura, udgiven af Christian Gartner i Trondhiem».<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016012027001|tittel= Det første Forsøg paa Norges naturlige Historie|forlag=L.H. Lillie|side=181|utgivelsesår=1752|forfatter = Erik Pontoppidan}}</ref>

I faksimilutgaven fra 1898 hadde [[Nordal Wille]], professor i botanikk ved [[Universitetet i Oslo]], et etterord der han skrev at Gartner var en banebrytende mann innen hagebruk. Boken, som var utgitt 200 år tidligere, kunne fremdeles leses med stort utbytte, skrev Wille.<ref name=":1" />

I tillegg til de ovenfor nevnte faksimileutgavene av 1694- og 1746-utgivelsene, finnes senere artikler som omhandler både Christian Gartner og ''Horticultura'',<ref>{{Kilde www|url=https://www.idunn.no/doi/abs/10.18261/ISSN1504-3029-2009-04-03|tittel=«Hvorledis En liden ... Have ... best kan funderis»|besøksdato=22. februar 2022|forfattere=Hage, Ingebjørg|dato=22. desember 2009|språk=no|verk=Kunst og Kultur|doi=10.18261/issn1504-3029-2009-04-03}}</ref> og ved 300-årsjubileet for den første utgivelsen skrev Gudmund Balvoll og Gunnar Weisæth en bok om ''Horticultura'', basert på mikrofilmutgaven ved Landbruksforlaget. De har gjennomgått den side for side, gjengitt sidene i originalstørrelse (perm=108 mm x 170 mm), transkribert [[Fraktur (skrift)|frakturskriften]] til moderne tekst og lagt inn enkelte forklaringer, analysert teksten og satt forfatter og bok inn i en historisk kontekst.<ref>Balvoll & Weisæth (1994)</ref>