Redigerer Holodomor (avsnitt)

== Sovjetisk og vestlig fornektelse ==
[[Fil:Communists attacking a parade of Ukrainians in Chicago. 17.12.1933.jpg|thumb|Amerikanske kommunister som angriper en demonstrasjon av ukrainere mot holodomor, [[Chicago]], desember 1933.]]

Fornektelse av holodomor er påstander om at den dødelige hungersnøden i 1932–1933 i sovjetiske Ukraina enten ikke skjedde, eller at den skjedde, men ikke kom som et resultat av Stalin-regimets politikk.<ref name="Radzinsky_256-259"> Radzinsky (1996), s. 256–259.</ref><ref> Conquest (2001), s. 96.</ref> Sovjetunionens statlige standpunkt var fornektelse av hungerkatastrofen. Dette ble reflektert i både sovjetisk propaganda og verkene til en del vestlige journalister og intellektuelle som blant annet [[George Bernard Shaw]], [[Walter Duranty]], og [[Louis Fischer]].<ref name="Radzinsky_256-259"/><ref>Totten, Samuel; Parsons, William S., red. (2008): ''Century of Genocide: Critical Essays and Eyewitness Accounts'', Routledge, 3. utg., s. 93</ref> I Sovjetunionen forbød myndighetene all diskusjon av sultdøden. Stanislav Kultsjytskyj konstaterte at den sovjetiske regjeringen beordret ham til å forfalske sine funn ved å framstille sulten som en uunngåelig naturlig katastrofe, frikjenne kommunistpartiet for sitt ansvar og opprettholde Stalins arv.<ref> Levy, Clifford (15. mars 2009): [https://web.archive.org/web/20170320022145/http://www.nytimes.com/2009/03/16/world/europe/16kyiv.html?_r=4&scp=1&sq=holodomor&st=cse& «A New View of a Famine That Killed Millions»], ''New York Times''. Arkivert fra [https://www.nytimes.com/2009/03/16/world/europe/16kyiv.html?_r=4&scp=1&sq=holodomor&st=cse& originalen] den 20. mars 2017.</ref>

Den walisiske journalisten [[Gareth Jones (journalist)|Gareth Jones]] for ''[[Western Mail]]'' reiste i mars i 1933 til Sovjetunionen og greide å komme seg inn i Ukraina. Han skrev dagbok om de uhyrlighetene han opplevde, og da han kom til Berlin den 29. mars 1933, sendte han ut en pressemelding.<ref>{{Kilde avis |url = https://www.walesonline.co.uk/news/wales-news/welsh-journalist-who-exposed-soviet-2069992 |tittel = Welsh journalist who exposed a Soviet tragedy |sitat = The diaries of a daring Welsh journalist, who alerted the world to famine in Stalin’s Soviet Union, are to go on public display for the first time |avis = WalesOnline |dato = 2009-11-05 |besøksdato = 2022-03-05}}</ref> Den ble plukket opp av mange aviser, blant annet ''The Manchester Guardian'' og ''New York Evening Post''. Han skrev blant annet: «Jeg gikk gjennom landsbyene og tolv kollektivgårder. Overalt var det skrik, ‘Det er ikke noe brød. Vi dør.’ Dette skriket kom fra hver del av Russland … Jeg trampet gjennom regionen med svart jord ettersom det var det rikeste landbruksområdet i Russland og ettersom korrespondenter hadde forbud mot å gå dit for å se selv hva som skjedde. På toget møtte jeg en kommunist som nektet for at det var hungersnød.»<ref> [https://www.garethjones.org/margaret_siriol_colley/The%20exhibition/press_release.htm «Famine Gripping Russia, Millions Dying, Idle On Rise, Says Briton»], pressemelding Berlin 29. mars 1933</ref>

Denne rapporten var ikke ønsket velkommen av deler av media, da mange intellektuelle på denne tiden var fortsatt sympatisk innstilt til det sovjetiske regimet.<ref name="Garethjones"> [http://www.garethjones.org/soviet_articles/soviet_articles.htm «Famine Exposure: Newspaper Articles relating to Gareth Jones' trips to The Soviet Union (1930–35)»], ''Garethjones.org''</ref> Kort tid etter trykte ''The New York Times'' en fornektelse av Jones’ rapport av nevnte Walter Duranty og hvor kilder i [[Kreml]] avviste eksistensen av noen sult.<ref>{{Kilde avis |url =https://www.nytimes.com/1933/03/31/archives/russians-hungry-but-not-starving-deaths-from-diseases-due-to.html |tittel = Russians Hungry, but not Starving |avis = [[The New York Times]] |byrå = |fornavn = Walter |etternavn = Duranty |dato = 1933-03-31 |type = |besøksdato = 2022-03-05}}</ref> Jones ble anklaget for å være en løgner av de som hadde interesse av å dekke til katastrofen, men kom til å inspirere [[George Orwell]]<nowiki/>som er kjent for sine anti-totalitære romaner.<ref>Jones, Emma (11. februar 2019): [http://www.bbc.com/culture/story/20190211-berlin-film-festival-review-mr-jones «Berlin Film Festival review: Mr Jones»], ''BBC''</ref>

Den unge britisk-ungarske kommunisten [[Arthur Koestler]] (1905–1983) ble demoralisert av å finne «det enorme landet innpakket i stillhet»,<ref name="Matthews"> Matthews, Owen (23. september 2017): [https://www.spectator.co.uk/2017/09/stalin-was-fully-committed-to-using-hunger-as-a-weapon-of-mass-destruction-red-famine-reviewed/ «Stalin was fully committed to using hunger as a weapon of mass destruction; Red Famine reviewed»], ''The Spectator''</ref> og skrev nedslående om holodomor: «På hver [tog]stasjon var det en mengde med bønder i filler, tilbød ikoner og lerretstøy i bytte for en klump med brød. Kvinnene løftet opp sine småbarn mot kupévinduene – småbarna var ynkverdige og fryktelige med lemmer som kvister, oppblåste mager, store likbleike hoder hengende på tynne nakker.»<ref>Marton, Kati (2007): ''Great Escape''. New York: Simon and Schuster, ISBN 9780743261159, s. 98.</ref> Den britiske sosialisten [[Malcolm Muggeridge]] (1903–1990) tok toget til Kyiv hvor han oppdaget den sultende bondebefolkningen. Muggeridge var sosialistisk idealist, men forlot Sovjetunionen, overbevist om at han hadde vært vitne til «en av de mest avskyelige forbrytelser i historien, så forferdelig at folk i framtiden knapt vil være i stand til å tro at det noen gang har skjedd.»<ref name="Matthews"/>