Redigerer Holocaust i Tyskland (avsnitt)

===Mulighet for flukt===
{{se også|Éviankonferansen}}
USA begynte omkring 1900 å innføre lover som skulle begrense innvandringen til landet. Loven av 1924 satte kvoter for opphavsland og reglene ble i 1930 strammet inn under [[Herbert Hoover]]. Konsulatene kunne nekte visum til personer som kunne bli en økonomiske byrde for det offentlige. Disse amerikanske reglene begrenset sterkt muligheten for å unnslippe forfølgelse i Europa. Før 1938 var mange land motvillige til å bli involvert i det som ble ansett som intern sak for Tyskland.<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76</ref> 
[[Fil:Children of the Kindertransport (15535288254).jpg|thumb|Minnesmerke over ''Kindertransport'', [[Liverpool Street stasjon]], London. [[Karel Reisz]], [[Gustav Metzger]] og [[Walter Kohn]] var blant de som ble reddet.]]
Holdningen i andre land endret seg i løpet av 1938 først med [[Anschluss]] så med [[Krystallnatten]]. President Roosevelt inviterte i juli 1938 til [[Éviankonferansen]] for å diskutere utfordringen med flyktninger fra Tyskland og Østerrike, der 32 land og 24 frivillige organisasjoner møttes. Konferansen ga få resultater. Storbritannia motsatte seg mer innvandring til [[Palestinamandatet]] der innvandringen allerede var stramt svært til etter det arabiske opprøret i 1936. Europeiske land som allerede hadde tatt i mot flyktninger ville ikke ta i mot flere. USA ville ta i mot en kvote på {{formatnum:27230}}, mens Den dominikanske republikk tilbød seg å ta i mot {{formatnum:100000}} - det urealistiske tilbudet var trolig et PR-fremstøt. Australias representant uttalte: «As we have no racial problem, we are not desirous of importing one.» (Vi har ikke et raseproblem og er derfor ikke interessert i å importere et.)<ref>[[#Silberklang|Silberklang (2013)]] s. 76-77</ref>

I mai 1939 seilte skipet MS St. Louis fra [[Hamburg]] til [[Cuba]] med over 900 jødiske flyktninger. I [[Havanna]] nektet myndighetene å ta mot dem, skipet forlot Cuba og seilte langs USAs østkyst der myndighetene nektet å ta mot dem. På vei tilbake til Europa ble det samlet sammen penger og forhandlet slik at flyktningene slapp inn i Nederland, Belgia, Frankrike og Storbritannia. Av de 900 flyktningene ble 250 drept under holocaust etter å blitt innhentet av tysk ekspansjon.<ref>{{Kilde www|url=https://encyclopedia.ushmm.org/content/en/article/voyage-of-the-st-louis|tittel=Voyage of the St. Louis|besøksdato=2024-01-22|språk=en|verk=encyclopedia.ushmm.org}}</ref>