Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

==Tysk invasjon og okkupasjon==
{{utdypende|Den tyske invasjonen av Sovjetunionen}}
[[Fil:Kowno Panzerschlacht 1941 04 (RaBoe).jpg|mini|Sovjetisk [[T-28]] stridsvogn ødelagt ved kampene om [[Kaunas]], juni 1941.]]
Invasjonen av Sovjetunionen i 1941, «Operasjon Barbarossa», var trolig en hovedgrunn til tilintetgjørelsen av jødene.<ref name=":1">Snyder, T. (2012). The causes of the Holocaust. ''Contemporary European History,'' 21(2), 149-168. «Physical extermination was already German policy well before Auschwitz became the extermination facility with which we are familiar. Whether or not there was a camp at Auschwitz the Holocaust would have happened; indeed most of it happened before the major gas chambers at Birkenau were even on line; the same cannot be said about the German invasions of Poland and the Soviet Union – without these, the Holocaust is inconceivable.»</ref><ref>{{Kilde bok
  | ref= refBruland2008  | forfatter= [[Bjarte Bruland|Bruland, Bjarte]]
  | utgivelsesår= 2008  | tittel= Det norske Holocaust| forlag=HL-senteret  | isbn=9788299750394 }}</ref>

Litauen ble invadert 22. juni som del av invasjonen av Sovjetunionen. De tyske styrkene møtte lite motstand, beveget seg raskt og kontrollerte landet etter en uke. Kaunas og Vilnius ble inntatt 24. juni, Riga ble besatt 29. juni. Sovjetiske styrker massakrerte litauere før de trakk seg tilbake. Blant annet politiske fanger i Rainiai-fengselet nær [[Telšiai]]. Tyske styrker ble tatt i mot som frigjørere og mange litauere håpet tyskerne ville gjenopprette Litauens uavhengighet. I juni erklærte anti-sovjetiske aktivister (''Lietuvių aktyvistų frontas'') en provisorisk regjering (''laikinoji Vyriausybė'') med den nasjonalistiske politikeren [[Juozas Ambrazevičius]] i spissen.  Litauen ble lagt under det sivile styret i [[Reichskommissariat Ostland]] fra juli 1941 og  [[Adrian von Renteln]] ble innsatt som ''Generalkommissar'' for Litauen.<ref name="Baalsrud" /><ref name="Voren" />{{rp|28-29}} 

Generalkommissaren avsatte den provisoriske regjeringen 13. august 1941 og medlemmene av den provisoriske regjeringen avslo å delta i det nazikontrollerte «rådet» ledet av general [[Petras Kubiliūnas]]. Den tyske administrasjonen av Litauen var delt i fem distrikter med en kommissær i hvert: Hans Hingst (Vilnius by), Horst Wulff (Vilnius omland), Hans Gewecke ([[Šiauliai]]), Hans Kramer (Kaunas by) og Karl Lentzen (Kaunas omland). Den tyske administrasjonen besto av 600 tjenestemenn der beslutningene ble tatt, men de ble iverksatt av {{formatnum:20000}} litauiske tjenestemenn på lavere nivå. Okkupasjonsmakten hadde ikke nok personell til å bemanne administrasjon og var avhengige av lokale tjenestemenn. Hvert litauisk departement ble ledet av en ''Generalrat'' som var litauer. Disse lederne av departementene var stort sett fra det litauiske nasjonalistpartiet, en sterkt høyreorientert og ytterliggående antisemittisk gruppe.<ref name="Baalsrud">{{ Kilde bok | forfatter = Baalsrud, Terje | utgivelsesår = 1979 | tittel = 40 år i lenker: Estland, Latvia, Litauen : historien om randstatene | isbn = 8250502035 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nå forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062004015 | side = }}</ref>{{Sfn|Voren|2011|s=162}}<ref name="Voren" />{{rp|28-29}} I mars 1942 ble en stripe land i Hviterussland administrativt lagt under generalkommissaren for Litauen, dette området hadde en jødisk befolkning på omkring 6000.<ref name="Arad2005" />

Nasjonalistene i LAF ga ut detaljerte instrukser om hvordan man skulle opptre overfor de tyske styrkene.<ref name="Voren" />{{rp|65}}

Tysk propaganda la vekt på at jødene i Sovjetunionen var en bolsjevikisk elite, bærere av [[bolsjevismen]], og at målet med krigen var å eliminere og ødelegge den kommunistiske staten. De andre folkeslagene i Sovjetunionen ble fremstilt som undertrykte av Stalin og jødene.<ref name="Arad2005" />