Redigerer Holocaust i Østerrike (avsnitt)

==Deportasjoner og massedrap==
Jøder som ønsket å forlate landet måtte i praksis etterlate mesteparten av sine eiendeler fordi det ikke fantes noen lovlig måte å ta med seg verdier ut av landet. Det ble også innført en egen avgift for utvandring. ''Reichsfluchtsteuer''. I august 1938 ble ''Zentralstelle für jüdische Auswanderung'' (sentralkontoret for jødisk utvandring) etablert under ledelse av [[Adolf Eichmann]]. Offisielt ble kontoret ledet av dr.juris. [[Walter Stahlecker]] (senere leder av Einsatzgruppe A), men reell leder var Eichmann. Våren 1938 hadde Eichmann forsøkte å stimulere jøder til å utvandre, fra august ville han få en raskere byråkratisk prosess og samtidig måtte jødene gi fra seg alle sine verdier for å et gyldig pass og utreiseløyve. Innen mai 1939 hadde halvparten av de jødiske østerrikerne flyktet fra landet. [[Reinhard Heydrich|Heydrich]] foreslo å opprette en tilsvarende ordning som Eichmanns kontor i selve Tyskland. I januar 1939 ble ''Reichszentrale für jüdische Auswanderung'' etablert i Berlin med Heydrich som leder etter oppdrag gitt av [[Hermann Göring|Göring]] i november 1938.<ref name="Safrian"/><ref name="Niewyk"/> Tilsvarende kontorer ble satt opp i Amsterdam og Praha underlagt ''Reichszentrale'' i Berlin.<ref>Offenberger, I. F. (2017). ''The Jews of Nazi Vienna, 1938-1945: Rescue and Destruction.'' Springer.</ref> Fra januar til mai 1939 ble omkring {{formatnum:34000}} jøder presset til å utvandre fra Tyskland (''Altreich'') og omtrent samme antall fra Østerrike.<ref name="Helmreich"/>

Da krigen begynte i september 1939 åpnet det seg mulighet til å deportere landets jødiske innbyggere til det okkuperte Polen. Hitler ba straks om at {{formatnum:300000}} jøder skulle deporteres fra Tyskland og Østerrike. Gestapo-sjef [[Heinrich Müller]] ga i oktober 1939 Adolf Eichmann (på det tidspunktet leder for utvandringskontoret i Praha) i oppdrag å deportere i første omgang 70&nbsp;000-80&nbsp;000 fra [[Katowice]] og [[Ostrava]]. Eichmann reiste til Wien for å drøfte muligheten for å omplassere Wiens jødiske innbyggere til Polen. Eichmann ga inntrykk av at forflytning til Nisko i nærheten av [[Lublin]] ga mulighet til gode jobber. To transporter med til sammen 1584 personer forlot Wien i slutten av oktober 1939 før Himmler satte planen på vent.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55-56}} Denne såkalte [[Niskoplanen]] (også kalt Lublinplanen) har av noen forskere i ettertid blitt tolket som at Hitlers regime opprinnelig planla en territoriell løsning på «jødespørsmålet», mens andre har tolket Niskoplanen som begynnelsen på massedrapet senere kjent som [[holocaust]]. Dette har vært et viktig tema i ettertidens diskusjon om [[ansvar for holocaust]].<ref>{{Kilde bok|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110970487-007/html|tittel=Genocide: Was it the Nazis' Original Plan?|etternavn=Bauer|fornavn=Yehuda|dato=2015-06-03|utgiver=K. G. Saur|isbn=978-3-11-097048-7|språk=en|doi=10.1515/9783110970487-007}}</ref><ref>{{Kilde bok|url=https://www.degruyter.com/document/doi/10.1515/9783110970470-020/html|tittel=Nazi Resettlement Policy and the Search for a Solution to the Jewish Question, 1939-1941|etternavn=Browning|fornavn=Christopher R.|dato=2015-06-03|utgiver=K. G. Saur|isbn=978-3-11-097047-0|språk=en|doi=10.1515/9783110970470-020}}</ref>

[[Baldur von Schirach]] oppfordret i oktober 1940 Hitler om å fjerne de gjenværende jødene fra Wien. Hitler godkjente planen i desember 1940 og i februar-mars 1941 deporterte Gestapo 5&nbsp;000 personer fra Wien til Polen. Transporten var dårlig forberedt med hensyn til forsyninger og innkvartering. Videre deportasjon ble avbrutt for å unngå forstyrre forberedelse til [[invasjonen av Sovjetunionen]] sommeren 1941.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=56}}

Deportasjoner fra Østerrike begynte på nytt i oktober 1941 etter invasjonen av Sovjetunionen. Transportene gikk først til gettoene i [[Riga]], [[Minsk]] og [[Ghetto Litzmannstadt|Łódź]], og deretter til utryddelsesleirene [[Sobibór]] og [[Auschwitz]]. Eldre personer ble til dels fraktet til [[Theresienstadt]]. Fra sent i 1942 og ut krigen gikk deportasjonene bare til Auschwitz og Theresienstadt. Gettoisering og deportasjon var muliggjort ved opparbeidelse av omfattende kartotek og stadige folketellinger som de jødiske menighetene ble tvunget til å bistå med. [[Alois Brunner]] tvang de jødiske menighetene i Wien til å stille med opp mot 500 ordensvakter i forbindelse interneringene. Jøder på vei til deportasjonstogene ble ofte trakassert av Wiens øvrige innbyggere.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=57}}

Fra sommeren 1942 begynte gestapo også å deportere jøder i tvangsarbeidsleirer - de siste ble overført til Wien i oktober 1942 i forbindelse med de mest omfattende deportasjonene. Sentralkontoret ble stengt i mars 1943 og gestapo tok deretter alt ansvar for de gjenstående, mindre deportasjonene.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=58}} Omtrent 35&nbsp;000 ble deportert fra Wien til gettoer og leirer i øst og 15&nbsp;000 ble deportert til Theresienstadt. I november 1942 var det rundt 7&nbsp;000 jødiske innbyggere igjen i Østerrike.<ref name=":0" /> I januar 1945 ble planer om å deporterte jøder i blandingsekteskap (etter ordre fra [[RSHA]]) avlyst på grunn av transportproblemer.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=59}}

{| class="wikitable"
|+ Antall deporterte etter år{{Sfn|Lichtblau|2015|p=58}}
|-
! År !! Antall
|-
| 1939 || 1&nbsp;548
|-
| 1940 || 0
|-
| 1941|| 13&nbsp;015
|-
| 1942 || 32&nbsp;445
|-
| 1943 || 1&nbsp;303
|-
| 1944 || 478
|-
| 1945 || 22
|-
|ukjent || 206
|-
|I alt || 49&nbsp;053
|}
Over {{formatnum:126000}} jøder forlot Østerrike før utryddelsen begynte i 1941, {{formatnum:11000}} klarte å flykte fra krigsutbruddet til utvandringsforbudet ble innført i slutten av 1941. Anslagsvis {{formatnum:16000}} ble drept etter å ha blitt innhentet av tysk invasjon av landene de flyktet til. Av de gjenværende overlevde om lag 9&nbsp;000.<ref name="Vogt 1966"/>{{Sfn|Lichtblau|2015|p=61}} Da trakasseringen begynte etter Anschluss var det særlig yngre menn som forlot landet og det var derfor en forholdsvis stor andel kvinner og eldre blant de drepte.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=55}}

Mot slutten av krigen (fra 1944) ble jødiske ungarere sendt på tvangsarbeid i Østerrike. Ved dødsmarsjene i krigens siste måneder kom overlevende fra konsentrasjonsleirer i øst til Østerrike. Fra mai 1944 kom rundt 7&nbsp;500 jødiske ungarere fra Auschwitz til [[Mauthausen-Gusen konsentrasjonsleir|Mauthausen]]. I juni 1944 ble rundt 15&nbsp;000 ''Austauschjuden'' (utvekslingsjøder) fra Szeged, Szolnok, Debrecen og Baja deportert til konsentrasjonsleiren i [[Strasshof an der Nordbahn|Strasshof]]; de ble sendt videre på tvangsarbeid i Wien og omegn. I tillegg ble mellom 30&nbsp;000 og 50&nbsp;000 (inkludert 4&nbsp;000 kvinner) ''Leihjuden'' (lånte jøder) satt til å grave skyttergraver i forbindelse med militære befestninger. På grunn av kaoset og vilkårlige drap i krigens sluttfase er antallet dødsofre usikkert; en kommisjon av historikere anslår 8&nbsp;000 døde.{{Sfn|Lichtblau|2015|p=59-60}}