Redigerer Holocaust (TV-serie) (avsnitt)

==== Vest-Tyskland ====
Serien ble vist vinteren 1979 og vakte enorm oppsikt og debatt. Over 60 000 mennesker ringte til tysk fjernsyn, fulgt av en rekke diskusjonsprogrammer. Meningsmålinger som ble offentliggjort noen måneder senere, viste at tallet på dem som mente at forbrytelser fra nazitiden fremdeles skulle straffes, hadde økt. Det er antatt at seriens visning i Tyskland var en medvirkende årsak til at loven om foreldelsesfristen for naziforbrytelser ble opphevet. Fristen løp egentlig ut i 1979, men i juli samme år kom det nye vedtaket. Resultatet av ferske undersøkelser i 1979 viste at ''Holocaust'' hadde hatt større virkning enn noen av de over 100 hel- eller halvdokumentariske filmene om nazitiden som tysk TV hadde sendt de siste 20 år.<ref name="HVEM HVA HVOR 1980, s. 385"/><ref>Buruma 2016, s. 106–108</ref> En tredjedel av de tyske TV-seerne var negative og spurte: «Hvorfor skal det rippes opp i alt dette igjen?» Men to tredjedeler var positive og ville vite mer.<ref>http://www.retriever-info.com/proxy/?id=0550161979033028aHgp3wBz3f35nYYq3a03h8100201010i16&x=67af7820fc669ab68b987bccedc6a31a</ref>

Lederen av den jødiske [[menighet]]en i Berlin mottok drapstrusler, og i [[Koblenz]] og ved [[Münster]] ble fjernsynsoverføringen satt ut av funksjon ved hjelp av [[sprengstoff]]. Serien ble heller ikke vist på den statlige kanalen [[ARD]] («kanal 1»), men på de delstatskontrollerte fjernsynssenderne («kanal 3»), fordi delstatene [[Bayern]] og [[Baden-Württemberg]] ellers truet med å slå av senderne. Fjernsynsseerne i [[DDR]] følte seg dermed utestengt, siden kanal 3 bare kunne ses i nærheten av grensen mot vest. I Vest-Tyskland lå seertallene på 30-40%, og særlig yngre aldersgrupper viste stor interesse. ''[[Der Spiegel]]'' kalte fortielsen av jødeforfølgelsene «historikernes svarte fredag». Samme år gikk [[Bundestag|det vesttyske parlamentet]] inn i sin fjerde runde om foreldelsesfristen for [[mord]] og [[folkemord]], etter at debattene i [[1960]], [[1965]] og [[1969]] bare hadde utsatt avgjørelsen. Et halvt år etter fjernsynsserien stemte parlamentet med 253 mot 228 stemmer for at mord og folkemord ikke lenger kunne foreldes. Først og fremst stemte [[sosialdemokrat]]ene mot foreldelse, for første gang på vegne av et flertall av den tyske befolkningen; men blant de konservative ''økte'' motstanden mot opphevelse av foreldelsesfristen, slik at også den senere [[forbundskansler]]en [[Helmut Kohl]] stemte mot opphevelse. De kristelig-konservative ([[CDU]]) hadde ønsket å beholde foreldelsesfristene for å kunne sette sluttstrek for fortiden. – Endelig medvirket ''Holocaust'' til større oppmerksomhet om rettssaken mot vaktmannskaper fra konsentrasjonsleiren [[Majdanek]], som pågikk i årene fra [[1975]] til [[1981]], og dermed var den lengste rettssaken mot [[krigsforbryter]]e gjennomført i Vest-Tyskland. De milde dommene og frikjennelsene ble nå møtt med hard kritikk, og avslørte det tyske rettsvesenets [[fallitt]] i møte med nazi-fortiden.<ref>Annette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 182-6), forlaget Gyldendal, Oslo 2010, ISBN 978-82-005-39113-0</ref>

Det ble gjort visse endringer i serien før den ble vist i tysk fjernsyn. Sluttscenene fra [[Theresienstadt]] ble strøket til fordel for scenen der Kurt klandrer seg selv for ikke ha gjort noe for å hindre forbrytelsene. På initiativ fra ''Bundeszentrale für politische Bildung'' («Forbundssenteret for politisk dannelse») ble rekkefølgen på noen scener også byttet om. I originalversjonen kommer scener der jøder tortureres og drepes <u>etter</u> scener der motstand mot regimet diskuteres. I den tyske versjonen kommer derimot mishandlingen først; deretter diskuteres mulighetene for motstand.<ref>Annette Storeide: ''Arven etter Hitler'' (s. 181)</ref>

I Vest-Tyskland ble «holocaust» kåret til «årets ord» i 1979. I 1986 kom det med i tyske [[rettskriving|rettskrivningsordbøker]].<ref>http://www.duden.de/rechtschreibung/Holocaust</ref>