Redigerer Holocaust (avsnitt)

====Balkan====
Folketellingen i 1928 viste at det var {{formatnum:73000}} jødiske innbyggere i [[Hellas]] og rett før krigen var det omkring {{formatnum:77000}} (hvorav 76 % i [[Thessaloniki]]). De fleste jødisk grekerne oppga [[ladino]] som morsmål. En stor del av jødene levde under trange kår (blant annet etter storbrannen i Thessaloniki i 1917 der 32 synagoger gikk tapt) og jødene hadde sine egne skoler. Antisemittismen tiltok i 1920-årene, og avtok under [[Ioannis Metaxas]]' regime.<ref name="Rozett16" />

I 1931 var {{formatnum:73000}} av [[Jugoslavia|jugoslavene]] jødiske, i 1940 var det {{formatnum:80000}} jøder i landet medregnet  flyktninger. Jødene bodde særlig i hovedbyene Beograd, Zagreb og Sarajevo. Over halvparten av jødene arbeidet innenfor handel og finans, og med unntak av noen fattige i Makedonia hadde de jødiske jugoslavene gunstig økonomi. Landets sjefsrabbiner var medlem av senatet og det var mange jødiske foreninger innenfor sosialt arbeid, utdanning og kultur samt sionistiske foreninger. Det var ingen antisemittisme av betydning av Jugoslavia før nazistene kom til makten. Etter tysk press innførte myndighetene enkelte antijødiske tiltak som forbud mot salg av enkelte matvarer.<ref name="Rozett15">[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 14-15</ref>

I 1930 hadde [[Romania]] {{formatnum:760000}} jødiske borgere, vel 4 % av befolkningen. Antisemittismen tiltok fra 1937 der jøder gjennom lovgiving ble utelukket fra sentral områder i samfunnet. I 1937 forsøkte [[Octavian Goga|Goga]]-[[A. C. Cuza|Cuza]] regimet å frata jødene statsborgerskap og under [[Carol II av Romania|Carol IIs]] styre i 1938 ble jødene utestengte fra økonomi og samfunnsliv. Fra 1940 ble jord, fabrikker, boliger og annen eiendom konfiskert. Etter at Romania hadde avstått territorier var det {{formatnum:342000}} jøder i territoriet som regjeringen kontrollerte. <ref name="Rozett15" /> På grunn av grenseendringene etter første verdenskrig var statsborgerskapet for mange innbyggere uavklart.<ref name="Dumitru" />

Etter første verdenskrig ble to tredjedeler av Ungarns territorium overført til naboland: Nordlige [[Transilvania]] til Romania, [[Bačka]] til Jugoslavia og noen områder til Tsjekkoslovakia og Ukraina. Den «hvite» hæren under ledelse av [[Miklós Horthy]] tok kontroll over landet i en kontrarevolusjon i 1920. Ungarn allierte seg med Tyskland og med tysk hjelp fikk i 1938-1941 tilbake områder avstått 20 år tidligere. Omtrent 3000 jøder ble drept i de hvites terror etter kommunistenes fall. Ved folketellingen i 1930 var {{formatnum:445000}} av landets borgere jødiske innenfor de daværende grensene. De jødiske ungarerne ble stadig mer assimilert tross tiltagende antisemittisme. I 1920 innførte myndighetene begrensninger i jødenes mulighet til å ta høyere utdanning. Under tysk påvirkning agiterte ungarske aviser i 1930-årene for å utestenge jøder fra ulike deler av samfunnslivet. I 1938 begrenset myndighetene andelen jøder innenfor handel, industri og profesjonene til 20 %, i 1939 ble dette skåret ned til 6 % og i 1941 ble det innført lover etter mønster av Nürnberg-lovene i Tyskland. Jødiske ungdommer måtte utføre arbeidstjeneste i stedet for tjeneste i de væpnede styrkene. I juni 1941 deltok Ungarn i det tyske angrepet på Sovjetunionen.  Omkring {{formatnum:42000}} jødiske ungarere døde i arbeidstjeneste ved østfronten. Medregnet tilbakeførte områder var det {{formatnum:725000}} jøder i Ungarn i 1941.<ref name="Rozett15" />