Redigerer Hinduisme (avsnitt)

==Historie==
[[Fil:IndusValleySeals.JPG|thumb|Silkesegl fra den 5 000 år gamle [[Induskulturen|Indussivilisasjonen]] viser elementer som blir ført videre i hinduismen den dag idag.]]
Hinduismen har ingen begynnelse som kan festes til tid og sted, men allerede i den gamle [[Induskulturen|Indus-sivilisasjon]] fra 3&ndash;4&nbsp;000&nbsp;år før vår tidsregning er det funnet elementer som peker fram mot den seinere hinduismen.

Et annet hovedelement kom med rytterfolket, ''arierne'', som trengte inn i de nordvestlige områdene av dagens [[India]] og [[Pakistan]] rundt år 1500 f.kr.

=== Shramanismen ===
Rundt år 500 før vår tid oppsto det såkalte [[shramana|shramanistiske]] miljøet i Nord-India. Religiøse asketer søkte ut i skogene og ødemarka for å meditere og praktisere yoga. I det miljøet som slik oppsto utviklet det seg helt nye religiøse retninger som [[Buddhismen]] og [[Jainismen]]. Også hinduismen ble kraftig påvirket og i skrifter som [[aranyakaene]] og [[upanishadene]] kommer grunnleggende nye forestillinger til syne innenfor den vediske tradisjon.

Shramanistene reagerte mot formalismen i vedisk religion, særlig mot brahminenes (prestenes) sentrale rolle i religionsutøvelsen. De ønsket at religionen skulle dreie seg mer om det indre hos mennesket, heller enn det ytre.

[[Upanishadene]] er religiøse tekster utviklet i dette miljøet, og er nedtegnet rundt år 700&ndash;500&nbsp;f.Kr. Disse tekstene bringer erfaringer fra [[yoga]] og [[meditasjon]] inn i hinduismen. Ideene om [[karma]] og [[gjenfødelse]], med den tilhørende løsrivelsen fra gjenfødelsen, dukker også for første gang opp i disse tekstene.

=== Tidlig hinduisme ===
[[Fil:Godess Kali.jpg|thumb|En tradisjonell framstilling av gudinna Kali]]
Utviklingen fra vedisk religion til hinduismen har foregått blant annet gjennom løpende dialog med konkurrerende religiøse systemer.

Rundt vår tidsregnings begynnelse sto buddhismen sterkt, og erstattet vedisk praksis mange steder, særlig i Nord-India. Blant hinduenes svar var oppføring av templer der ritualene utviklet seg til sosiale sammenkomster, og der prestene (''brahminene'') fikk nye funksjoner.

I folkelig hinduisme vokste ''bhakti''-retningen fram. Den baserte seg på hengivenhet overfor det guddommelige, i stedet for filosofisk refleksjon, og hadde bred appell som styrket hinduismens stilling i folket. Ekstatiske sanger i bhaktitradisjonen er en viktig del av hinduisk tradisjon.

På denne tida tok også gudinnekultene ny form. Særlig populær var den store gudinna i skikkelse av [[Devi]], men hun ble også mange steder tilbedt som for eksempel [[Durga]], [[Kali]] eller [[Parvati]]. Nært knyttet til gudinnedyrkinga utviklet det seg dessuten en religiøs retning som kalles [[tantra|tantrisme]] og som fant sine tilhengere både blant hinduer og buddhister.

===Shankara===
Rundt 500 e.Kr. ble en rekke av de sentrale fortellingene om gudene nedskrevet på sanskrit. [[Purana]]-tekstene, som de kalles, inneholder fortellinger om de viktigste gudene, som [[Brahma]], [[Vishnu]], [[Krishna]], [[Rama]] og [[Shiva]].

Buddhismen ble den viktigste religionen i Sør-Asia etter at keiser [[Ashoka]] 300 år før vår tid gjorde den til offisiell religion i sitt rike, som omfattet det meste av Nord-India og Afghanistan, men [[Shankara]] (ca. 788&ndash;820) fornyet og revitaliserte hinduismen som snart hadde gjenerobret indernes hjerter. Shankara utviklet [[vedanta]]læren i form av ''[[advaita]]'' (ikke-tvefold) – overbevisningen om at alt som eksisterer utgjør en udelelig enhet. Den motsatte læren, ''dvaita'', hevder at det guddommelige er klart atskilt fra den fysiske verden. Shankaras lære, som har røtter tilbake til vedaene, hevder derimot at den individuelle sjel er ett med guddommen. Det blir derfor sagt at ''tilhengerne av dvaita higer etter å smake sukker, mens tilhengerne av advaita higer etter å bli sukker''.<ref>
{{Kilde bok
| forfatter= Nikhilananda, Swami (oversettelse)
| utgivelsesår= 1992
| tittel= Gospel of Sri Ramakrishna
| utgave= 8.
| utgivelsessted=New York
| isbn=0-911206-01-9
}}</ref>

Shankara formaliserte også det gamle nettverket av hellige byer og pilegrimsmål.

Rundt 1000 var buddhismen for det meste forsvunnet fra det indiske subkontinentet, men en ny utfordring dukket snart opp i form av islam.

===Påvirkning fra islam ===
Diskusjonene mellom hinduiske lærde og tilhengerne av religioner som buddhisme og jainisme som også var oppstått i Sør-Asia, foregikk ut fra en felles grunnleggende forståelse på mange punkter, men møtet mellom hinduisme og islam ble et møte mellom totalt ulike holdninger. I islam er det ikke rom for noen annen gud enn Allah, og han kan overhodet ikke avbildes. Innen hinduismen er derimot en selvfølge å framstille bilder og statuer av gudene, ofte av midlertidig karakter.

De muslimske fyrstene som hersket over store deler av India fra ca. år 1100 påla sine hinduiske undersåtter mange særskatter som muslimene slapp. Mange gikk også hardt fram mot hinduiske skikker og helligdommer. Flere steder ble templer revet ned og erstattet av moskeer.

Samtidig ble også muslimene påvirket av hinduismen, og det oppsto flere nye retninger som skulle heve seg over motsetningene mellom religionene.

Mogulkeiseren [[Akbar]] tillot sine hustruer å praktisere hindutro i det keiserlige palass. Han arrangerte debatter mellom representanter for ulike religiøse retninger, og forsøkte også å formulere sin egen religion som skulle forene elementer fra hinduisme og islam. Veveren [[Kabir]] gikk i sine berømte sanger til angrep på religiøs dogmatisme og hevdet at sannheten bare finnes i menneskets indre og ikke i ritualer eller templer og moskeer. Kabirs sanger framføres over hele India den dag i dag, og mange av dem inngår dessuten i [[Adi Granth]] den hellige boka til [[Sikh]]-religionen som nettopp skulle forene muslimer og hinduer.

I debattene med islams strenge monoteisme og dens billedforbud ble hinduismen tvunget til å reformulere seg, men nok en gang viste det seg at den gamle religionen hadde dype røtter i det indiske samfunn.

=== Påvirkning fra kristendom ===
Fra 1600-tallet fikk europeisk sivilisasjon økt innflytelse på det indiske subkontinentet. Dette førte til nye debatter, denne gangen mellom hinduisme og kristendom. I likhet med muslimene tok de kristne misjonærer sterk avstand fra hinduenes rike billedtradisjon som de anså som avgudsdyrkelse, men katolsk billedtradisjon ble mange steder også integrert i det hinduiske mangfoldet. Det er ikke uvanlig å se Kristus, Maria og andre kristne motiver også i hindutempler.

En del kristne misjonærer forsøkte å angripe kastesystemet og mange rettet sine anstrengelser særlig mot lavkastene og de kasteløse. Likevel har mange kristne kirker i India i praksis innført kasteskille også i menighetene.

Kristendommen har hatt stor innflytelse på hinduiske reformatorer som [[Ramakrishna]], [[Vivekananda]] og [[Gandhi]].

=== Nyere reformbevegelser===
I det nittende og tyvende århundre dukket det opp mange reformbevegelser innen hinduismen, noen av dem tok også mål av seg til å forkynne hinduismens lære i Vesten. Sri [[Ramakrishna]] hevdet alle religioners grunnleggende enhet og tok avstand fra kastevesenet. Hans disippel Sri [[Vivekananda]] presenterte vedantalæren for et vestlig publikum under verdensutstillingen i Chicago i 1893.

M. K. [[Gandhi]] baserte sin ikkevoldslære på hinduismen, og leste ''Bhagavad Gita'' hver dag, men han anstrengte seg også for å trekke muslimer og andre ikke-hinduer inn i den indiske uavhengighetsbevegelsen.

[[Sri Aurobindo|Aurobindo Ghose]], en annen leder fra uavhengighetskampen begynte sin karriere som tilhenger av væpnet kamp mot britene, men etter å ha flyktet til det franske territoriet [[Pondicherry]] hadde han en religiøs opplevelse som fikk ham til å vie sitt liv til åndelig disiplin. Han utviklet et system som kalles ''integral yoga'' og blir regnet som en av de store fornyerne av hinduismen på 1900-tallet.

=== Hindutva ===
[[Fil:Rama welcomed.jpg|thumb|Mytologien rundt Rama står sentralt i Hindutva-bevegelsen. Dette bildet fra 1700-tallet viser Ramas hjemkomst til sitt fødested Ayodhya]]
I det tjuende århundre fikk hinduismen etter hvert en tydelig politisk rolle. Under kampen mot kolonistyret oppsto det motsetninger mellom hinduer og muslimer som førte til at det ble opprettet to selvstendige stater: [[India]] med hinduisk flertall og [[Pakistan]] med nesten utelukkende muslimsk befolkning. Ved opprettelsen av de to nye statene ble det utvekslet store befolkningsgrupper. Hinduer flyktet til India og muslimer til Pakistan, mens antakelig flere millioner mennesker ble massakrert av ekstremister på begge sider. Frigjøringslederen Gandhi ble i 1948 skutt av en hindunasjonalist som mente han var for ettergivende overfor muslimene.

Grunnloven i India slår fast at landet har religionsfrihet, men sterke grupper blant hinduene ønsker å gjøre India til '''hinduenes land'''. Deres ideologi kalles gjerne'' hindutva''. Hinduiske nasjonalister har massakrert muslimer ved flere anledninger, og i 1992 rev de en moske i byen [[Ayodhya]], som de hevdet var bygd på ruinene av et gammelt hindutempel bygd på fødestedet til guden Rama.

Deres organisasjoner omfatter foruten den voldelige ''Shiv Sena'' (Shivas hær) blant annet ''Rashtriya Swayamsevak Sangh'', ''Bajrang Dal'' og ''Vishwa Hindu Parishad''. Disse gruppene har gode forbindelser til [[Bharatiya Janata Party]], som i flere perioder har hatt regjeringsmakten i Delhi og som styrer flere delstater.

På [[Sri Lanka]] har de tamilske hinduene siden slutten av 1970-tallet ført en geriljakrig for en selvstendig tamilsk stat. Den ledende geriljaorganisasjonen, [[Tamiltigrene]], bruker hinduiske symboler og myter i sin propaganda, og får mange av sine inntekter fra hindumenigheter de kontrollerer i Vesten, også i Norge.