Redigerer Hilmar Reksten (avsnitt)

=== Svalbard-engasjement, torpederinger og nytt forretningsimperium ===

Fra nå av begynte Reksten å konsentrere seg om Svalbard-spørsmål, ikke minst fordi han siden 1941 hadde vært formann i [[Store Norske Spitsbergen Kulkompani]]s London-styre. Han dro til [[Svalbard]] i juni 1943 på vegne av selskapet og som hærens representant; Reksten hadde nå graden [[major]]. På Svalbard fikk Reksten, siden han behersket tysk, være med på en ekspedisjon hvor målet var å erobre en hytte som fungerte som tysk værstasjon.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Hilmar Reksten
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1980
| artikkel=
| tittel= Dagbok 1940-1945
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Aschehoug| side= 125
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref> Stasjonen ble erobret, men de fem tyskerne der hadde flyktet på forhånd. Da Reksten deretter var på vakttjeneste utenfor hytten, dukket det opp en tysk ubåt i bukten. Ubåten åpnet ild mot den norske vaktstyrken, men Reksten slapp etter mye dramatikk uskadet fra trefningen.<ref name="ReferenceB" /> Etter dette dro han tilbake til Storbritannia. Der planla han i 1944 gjenoppbyggingen av Svalbard sammen med britiske og norske myndigheter.

Reksten reiste selv med skip over Atlanterhavet flere ganger, og fikk på nært hold se påkjenningene og risikoene som norske sjøfolk levde under. Han sørget for at mannskapenes familier hjemme i Norge mottok lønn punktlig i hele krigstiden. Blant skipsrederne utmerket han seg positivt med sin omtanke for sjøfolkenes ve og vel. Tre av Rekstens fire gjenværende skip i uteflåten ble senket i løpet av krigen, «Trajan», «Vespasian» og «Octavian». I slutten av august 1943 søkte Reksten derfor [[Skipsfartsdepartementet]] i London om forskudd på krigshavarierstatningen. Han fikk {{formatnum:70000}} [[Britisk pund|pund]] til å kjøpe et britisk dampskip, som fikk navnet DS «Marsden». Britene godtok dette under betingelse av at skipet seilte under britisk flagg. I mars 1945 ble han gitt tillatelse til å kjøpe enda et skip, DS «Hampshire Coast». Denne gangen hadde han sikret finansiering fra [[Hambros Bank]] i London, en bank han hadde kommet i et fast forretningsforhold med.<ref>{{Kilde bok
| forfatter= Hilmar Reksten
| redaktør= 
| utgivelsesår= 1979
| artikkel=
| tittel= Opplevelser
| bind=
| utgave=
| utgivelsessted= Oslo
| forlag= Aschehough
| side= 133
| isbn= 
| kommentar=
| url=
}}</ref> 

Reksten kjøpte selskapet Thornhope Shipping Co., om enn uten å få tillatelse til å tilføre det skip. Han kjøpte også aksjemajoriteten i meglerfirmaet Clarkson & Co.

[[Fil:MTJulian.jpg|mini|MT «Julian», som Reksten først fikk overta etter at krigen var over.]] 

Ved siden av sine arbeidsoppgaver for Forsyningsdepartementet, bygget Reksten opp en britiskbasert forretningsstruktur som ga ham et grunnlag til å fortsette rederivirksomheten etter krigen. Thornhope Shipping Co. ble da aktivert, og fikk over tid vokse seg til et stort rederi.<ref name="Kristian Roll 2003" />