Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Ungdomsdiktning ===
Fra 1827 til 1830 skrev Wergeland seks scenearbeider: Sørgespillet ''Sinclars Død'' (1828), og fem farser. Flere av Wergelands farser er inspirert av middelalderteaterets moraliteter. [[Aslaug Groven Michaelsen]] kaller dem «farse-moraliteter». Et typisk eksempel er ''Irreparabile Tempus'' (1828).<ref group="Note">''Irreparabile Tempus'' er analysert av Rolf Nyboe Nettum og Aslaug Groven Michaelsen. Michaelsen har også foretatt analyser av ''Om Smag og Behag man ikke disputere'' og ''Papegøien'', som begge kom på 1830-tallet.</ref> Delvis inspirert av [[Ossians sanger|Ossiansyklusen]] er farsene signert «Siful Sifadda», som skulle bli Wergelands mest brukte [[pseudonym]]. Siful Sifadda var Wergelands «uregjerlige halvbror», det vil si en vittig, «genialsk» og ikke lite [[satire|satirisk]] side ved ham selv. Wergeland lot gjerne Siful rykke ut når han hadde behov for å forsvare seg på lattervekkende vis, eller når han ville skrive noe han ikke syntes han kunne stå inne for i eget navn.

Wergelands utvikling som dikter hadde sammenheng med svermeriske forelskelser gjennom studietida. Han svermet for fire unge piker i tur og orden (Ida Haffner, Emilie Selmer (som døde 18 år gammel), Hulda Malthe og Elise Wolff. Alle avviste hans tilnærmelser). Disse svermeriene dannet grunnlaget for det som kalles Stelladiktningen. Ut fra idealiseringen av disse pikene steg det fram et poetisk kvinneideal han døpte «Stella» (som betyr «stjerne»). Stellanavnet dukker først opp i et dikt han skrev til Hulda Malthe, «Sonnate til Hulda» eller «Flodens Sang til Stjernen». Stelladiktene utgjør størstedelen av debutsamlingen ''[[Digte. Første Ring]]'' (1829). Diktet om floden og stjernen er ikke tatt med i samlingen, men bl.a. «Til Stella» ([[prolog]]en og [[epilog]]en), «Hvem er Stella» og «Under en Birk». Sentralt står «En sangfuld Sommermorgen paa Skreya», et helt lite [[syngespill]]. Debutsamlingen inneholder også «Ode til Friheden» og diverse vennskapsdikt. Religiøs [[toleranse]] er tema i «I Tordenen», et dikt som peker framover mot «[[De tre (dikt av Henrik Wergeland)|De tre]]» og «Kvinderne paa Kirkegaarden» i samlingene ''[[Jøden]]'' (1842) og ''[[Jødinden]]'' (1844). Flere av diktene har trekk som peker mot skapelsesvisjonene i ''Skabelsen, Mennesket og Messias'', påbegynt nyåret 1828. I diktet «Min lille Kanin» heter det f.eks.:

{{Sitat|Ak, i Blaamins klare Øje,<br />gjennem Lindsens Regnbuslør,<br />gjennem dens Pupill, som Rør,<br />seer jeg vide Himle høje.<br />(Guds de vidtudslagne Barme,<br />hvor sig Mid ved Sol tør varme)<br />vrimlende af Liv fra smaae<br />Myggegnister, Mammutblus<br />til Solebaal...Min lille Puus,<br />sligt Panoram i dit Øje laae.|Fra «Min lille Kanin»}}