Redigerer Henriette Bie Lorentzen (avsnitt)

===Norsk Kvinnesaksforening===
Noen uker etter at hun hadde kommet tilbake til Norge fra konsentrasjonsleir ble hun invitert til å åpne det første årsmøtet i [[Norsk Kvinnesaksforening]] (NKF) etter krigen. Hun sa at «sann humanisme er stridende humanisme ... vi må følge våkent med og alltid rope fra når det skjer urett. Vi må gjøre vår innflytelse gjeldende overalt.» Budskapet var helt i tråd med de verdiene [[Nansenskolen]] hadde stått for i 1930-årene og ikke minst [[Anders Platou Wyller]]s tanker om «kjempende humanisme». Hun meldte seg inn i NKF i september 1945 og ble en av de mest sentrale personene i foreningen i de første etterkrigsårene. Hun reiste land og strand rundt og holdt foredrag om kvinnesak, og i samarbeid med foreningens leder [[Margarete Bonnevie]] arbeidet hun for etablering av flere lokallag. Ved omorganiseringen av NKF i 1946 ble hun den første nestlederen i [[Oslo Kvinnesaksforening|Stor-Oslo Kvinnesaksforening]] (senere Oslo Kvinnesaksforening), i perioden 1946–1948; i styret satt også hennes kusiner [[Nora Schjander]] og [[Eva Gram]].<ref>[[Elisabeth Lønnå]] (1996). ''[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008073000077 Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913]'' (s. 145), [[Gyldendal Norsk Forlag]], 341 sider, ISBN 8205244952</ref> I 1948 ble hun etterfulgt av [[Eva Kolstad]] i vervet.<ref>{{cite news |title=Stor-Oslos Kvinnesaksforening holdt årsmøte |url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_hamarstiftstidendenittentjueni_null_null_19480423_102_93_1 |date=23. april 1948 |work=Hamar Stiftstidende}}</ref> Flere andre av hennes slektninger var også medlemmer av Norsk Kvinnesaksforening, herunder onkelen [[George Wegner Paus]].<ref name=Nylænde>''[[Nylænde]]'', årgang 33, nr. 19, s. 296</ref>