Redigerer Hen Ogledd (avsnitt)

== Samfunnsmessig kontekst ==
Organiseringen til mennene fra nord var i stammer, basert på grupper av slektninger i utvidede familier som eide troskap til en dominerende «kongelig» familie, tidvis indirekte via et klientforhold, og mottok beskyttelse i gjenytelse. Stammeområder ble kalt for kongedømmer og ble ledet av konge, men ble ikke organisert som nasjon eller stat i det moderne (eller antikkens romerske) meningen av ordet. Kongedømmer kunne vokse eller minske basert på flyktig rikdom hos den ledende stammen og kongefamilien og hvor regionale allianser og fiendskap spilte en rolle i den endelige organiseringen. Denne organiseringen gjeldende for sørlige Wales i den post-romerske tiden hvor de kongelige fellesforholdene mellom kongedømmene [[Glywysing]], [[Gwent]], og [[Ergyng]] var så sammenfiltret at det ikke er mulig å konstruere en uavhengig historie for noen av dem. Når det var krig var det mellom enkeltindivider med høy status og deres respektive klienter, tilsvarende som [[rosekrigene]] var mellom de konkurrerende [[Huset Lancaster]] og [[Huset York]] i England på [[1400-tallet]].

[[Fil:Laws of Hywel Dda (f.4.r) Judge cropped.jpg|thumb|150px|left|Tegning av en dommer fra manuskriptet Peniarth 28.]] 
For keltiske folk holdt denne organisering seg fortsatt flere hundre år senere, noe som er vist i irske [[Tidlig irsk lov|Brehon-lovene]], walisisk [[Walisisk lov|Hywel dda-lovene]], og [[Leges inter Brettos et Scottos|De skotske lovene til bretene og skottene]]. Den germanske angelsaksiske loven hadde en kulturell ulik opprinnelse, men med mange likheter med keltisk lov. Som keltisk lov var den basert på kulturell tradisjon uten noen form for merkbar gjeld til romersk okkupasjon av Britannia.<ref>«Angelsaksisk lov» er en moderne [[neologisme]] (nylaging) av Saksisk lov for Mercia og [[Danelov]], alle som var tilstrekkelig like for å fortjene inklusjon innenfor dette paraplybegrepet. Lovene til angliske Northumbria ble utvidet med Danelaw, men var også lik disse. Opprinnelsen til [[Engelsk lov]] har blitt meget studert. Eksempelvis ''Tractatus de legibus et consuetudinibus regni Angliae'' (norsk «Avhandling om lovene og skikkene til kongedømmet England») er en bok fra 1100-tallet om autoriteten til engelsk felleslov («common law»), og forskere har hevdet at den har gjeld til Normannisk lov og til Germansk lov, og ikke til Romersk lov.</ref>

Det viktigste kongelige hoff (walisisk ''llys'') ville bli drevet som en «hovedstad», men det var ikke et byråkratisk og administrativt senter som i et moderne samfunn, heller ikke en bosetning eller [[civitas]] underlagt romersk styre. Som hersker og beskytter av sitt kongedømme kunne kongen ha flere hoff innenfor sitt område og reiste mellom dem for å utøve sin autoritet og adressere behovene til sine undersåtter. Denne gamle metoden for å utøve lov og dom overlevde over hele England som en del av den kongelige prosedyre fram til reformene til [[Henrik II av England]] (styrte i årene [[1154]]&ndash;[[1189]]) som moderniserte administreringen av loven.